Balders død

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Loke hjelper Hod med å spenne buen

Balders død (norr. Dauði Baldrs) er blant de mest kjente mytene i norrøn mytologi.

Balder[rediger | rediger kilde]

Ifølge Snorre i Den yngre Edda var Balder sønn av Odin og Frigg og den vakreste guden i Åsgard.

I Den eldre Edda er myten om Balders død bevart i bare tre strofer, selv om beretningen kun på ett punkt skiller seg vesentlig fra Snorres senere gjengivelse.

I Voluspå blir drapet forutsagt, men det skjer uten medvirkning fra Loke, og Balders blinde bror blir dermed stående som ansvarlig for drapet.[1]

Drapet[rediger | rediger kilde]

Balder ble plaget av mareritt om fremtiden og skjebnen sin. Frigg fikk da alt levende og dødt i hele verden til å love at de aldri skulle skade Balder. Loke var imidlertid misunnelig på Balder, og ville hevne seg.

Slu som han var, oppsøkte han Frigg i kvinneskikkelse, og skaffet seg rede på at det var én ting i verden hun ikke hadde syntes det var nødvendig å ta i ed, nemlig den spe lille mistelteinen som vokste vestenfor Valhall. Den var for ung til at hun kunne kreve noen ed av den, mente hun.

Loke hentet en misteltein, og bad Balders blinde bror Hod om å skyte den mot Balder, for å hedre ham. Hod gjorde som Loke sa, Loke hjalp ham å sikte, og Hod traff. Balder falt død om. Mistelteinens særkjenne – at den vokser som snylter på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både Snorre i Den yngre Edda og forfatteren av Den eldre Edda. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.[2] Odin reddet livet til Loke ved å si: «Her er spilt nok blod for en dag». Loke la skylden på Frigg, og sa at hun hadde lurt dem alle til å tro at Balder var trygg.

Frigg sørget over sønnen, og tryglet om at noen kunne ri til Dødsriket for å hente ham tilbake. Kun Balders bror Hermod torde å ri dit. Han fikk låne Odins hest, Sleipner, og red i ni dager før han nådde frem. Hermod bad Hel om å la Balder komme tilbake, noe Hel etterhvert gikk med på «hvis alle ting i verden, levende som døde, ville gråte for Balder». Æsene sendte bud over hele verden og bad alle om å gråte Balder ut av Hel. Alt og alle gråt, unntatt jotunkvinnen Tokk, som satt i sin hule og på oppfordring erklærte at hun «ville gråte tørre tårer over Balders bålferd». Man mente at Tokk var Loke i forkledning, som slik fullbyrdet sin hevn.


Andre sagn om Balders Død.. Også den gamle danske historieskriver Saxo har-men sikkert hovedsakelig etter norønne skilder-en beretning om balders død. Den avirker i høy grad fra Eddaens fortelling. Balder banemann heter hos Saxo, Hother (Hotherus), sønn av Hothbrodd. Han er ikke en blind gud, men en rask og fager kongesønn som fra sin ungdom utmerket seg ved stor legemsstyrke og ferdighet i alskens mandige idretter. Han søkte sin like i svømming og bueskyting, og ingen overgikk ham i spill på strengelek. Han elsket sin fosterfar Gavers datter Nanna, og hun elsker ham igjen. Odins sønn, den mektige Balder, får se henne og frir til henne, men forgjeves. Derfor vil han drepe Gother. Av noen skogmøyer får Hother vite alt. Han rådfører seg med Gevar og får høre av ham at det eneste som kan skade Balder er skogtrållet Mimings sverd. Det får han fatt i etter mye besvær. Balder begynner krig med Hother og Gevar, men tapte i et stort sjøslag sjønt alle gudene, tilogmed Odin og Tor, kjempet på hans side. Tor knuste alt med sin kølle (Mjølner) men da Hother hadde kløvd skaftet på den, tok selv gudene flyktet. Så giftet Hother seg man Nanna og ble konge i Sverige. Som han hadde arverett til. Balder fortsatte striden mot ham med større hell, seiret ham i to slag og vant seg Danmarks rike som også Hother gjerne ville legge under seg. Men den ulykkelige kjærlighet til Nanna tærer på hans krefter. Han kunne ikke lenger gå men måtte altid kjøre(Ri). For at han skulle få sine krefter igjenn laget tre gudommelige møyer en drikk av orme-eiter til ham. Men Hother fikk vite alt av de samme tre skogsmøyene som tidligere hadde hjulpet ham, og skyndte seg i tide å åpne strid med Balder. Det sto et slag mellom dem som varte en hel dag uten at noen fikk seier. Om natten gikk Hother ut og traff di møyene som hadde laget styrkedrikken. Han bad dem om å få noe av den, men de torte ikke annet en å nekte ham det, sjønt de foresten undte ham aldt godt. På tilbakevegen var han så heldig å møte Balder ganske alene. Han ga han et sår med sverdet, og tre dager etter døde Balder. Hother ble nå konge også i Dannmark. Odin som ville hevne balders drap, spurte spåfolk til råds. Finnen Rosstjov (Rostiphus) svarte at Rind, den 'rut-henske' (russiske) kongens datter, skulle føde ham en sønn som skulle hevne sin bror. Odin forkledde seg og tok tjenesten som krigsmann hoskongen, og han utrettet så utrolige heltegjerninger at han snart ble kongens mest betrodde mann. Nå fridde han til Rind, og kongen gav sitt samtykke. Men hun var for stolt til at hun ville ha ham og sendte ham bort med en ørefik. Neste år kom han tilbake forkledd som smed og arbeidet til kongsdatteren de herligste smykker av sølv å gull. Men da han ba henne om et kyss fikk han en ny ørefik. Hun ville ikke ha en så gammel mann. Tredie gang kom han som en prektig ridder, men frieriet hadde det samme utfall. Endelig kom han for fjerde gang i en pikes skikkelse og fikk plass blandt Rinds terner. Ternen, som han kalte seg, gav seg især ut for å være flink i legekunsten. Da kongdatteren engan ble farlig syk, ble ternen spurt til råds. Hun helbredet Rind imot å få hennes kjærlighet til lønn og således hadde da Odin opnådd hva han ville. Rind ble hans og fødte en sønn, som Saxo kaller Bo (Bonus). Han svarer altså til Eddaens Våle. Om ham forteller Saxo bare at han begynte krig mot Hother, at Hother falt i slaget, men Bo selv ble dødelig såret så han døde dagen etter. Eddaene lar derimot Våle leve ennå. Han var jo en av di få guder som skulle overleve Ragnarok.

Balders bålferd[rediger | rediger kilde]

Æsene tok liket til Balder og flyttet det til sjøen. Skipet til Balder het «Ringhorne», og var fryktelig stort. Æsene ville sjøsette det og bruke det til Balders bålferd. Men de greide ikke å flytte det, og sendte bud til Jotunheimen etter ei gyger som het Hyrrokkin. Hun gikk til forstammen på skipet og dyttet det i vannet med et eneste skubb, så gnistene føk, og alle land skalv. Liket til Balder ble så båret ut på skipet. Da Balders hustru Nanna så ektemannen bli fraktet bort, brast hjertet hennes av sorg, slik at også hun ble lagt i gravskipet. Deretter ble skipet satt fyr på.

Tor stod ved bålet. Foran føttene hans sprang en dverg som het Lét. Tor sparket til ham så han landet i bålet og brant opp.

Til bålferden møtte det frem mange folkeslag. Odin kom med sin kone Frigg, valkyrjene og ravnene sine, Hugin og Munin. Frøy kom i vognen sin, trukket av galten Slidrugtanne. Heimdall red på hesten Gulltopp, og Frøya kjørte med kattene sine. Det kom også store flokker med rimtusser og bergriser.

På bålet la Odin gullringen Draupne. Den fikk senere den egenskapen at det hver niende natt drypper åtte like tunge gullringer av den. Balders hest ble også lagt på bålet. Balders hest hadde særegne egenskaper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 70-1), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8
  2. ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 71)