Syd-Tirol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol
Autonome Provinz Bozen-Südtirol
Provincia autonoma di Bolzano-Alto Adige
Provinzia Autonòma de Balsan-Südtirol

Flagg

Våpen

Land Italia Italia
Region Trentino-Syd-Tirol
Status Provins
Adm. senter Bolzano
Areal 7 400 km²
Befolkning 500 030 (2009)
Bef.tetthet 67,6 innb./km²
Kommuner 116
Kartet viser Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirols plassering i Italia
Kartet viser Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirols plassering i Italia

Syd-Tirol eller Sør-Tyrol[1] (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol. Bolzano (tysk Bozen) er provinsens hovedstad. Sammen med Trentino utgjør Syd-Tirol den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol.

Provinsens offisielle språk er tysk (som snakkes av 69 % av befolkningen), italiensk (26 %) og ladinsk (4 %). Det var 463 000 innbyggere ved folketellingen i 2001.

Navnet Syd-Tirol har også vært i bruk om et større område, nemlig for å betegne hele den italienske delen av det forhenværende fyrstegrevskapet Tirol. Syd-Tirol i denne forstand omfatter i tillegg til provinsen Bolzano også Trentino samt tre kommuner i provinsen Belluno.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Syd-Tirol grenser:

De to viktigste elvene i provinsen er Etsch (it. Adige) og Eisack (it. Isarco) som møtes ved Bolzano. Etsch renner fra sin kilde ved Reschenpasset lengst nordvest i Syd-Tirol først østover gjennom Vinschgau. Ved Meran bøyer den av og renner sydøstover gjennom Etschtal til Bolzano og videre gjennom Unterland. Ved Meran munner også Passeiertal (fra nord) ut i Etschdalen. Eisack renner fra sin kilde ved Brennerpasset sydøstover gjennom Wipptal. Ved Brixen tar den opp elva Rienz fra Pustertal (i øst) og fortsetter sydvestover gjennom Eisacktal til Bolzano. Wipptal, som fortsetter nord for Brennerpasset til Innsbruck, er en viktig forbindelse mellom Tyskland og Italia.

Syd-Tirol har andel i mange høye fjellmassiver, som hører til Sentral-Alpene nord for hoveddalene og til De sydlige Kalkalpene syd for hoveddalene. Nord for Vinschgau er dette Ötztal-Alpene (3739 m i Weißkugel), nord for Passeiertal Stubai-Alpene (3507 m i Zuckerhütl) og nord for Pustertal Zillertal-Alpene (3510 m i Hochfeiler. Sarntal-Alpene (2781 m i Hirzer Spitze) ligger mellom Passeier-, Wipp-, Etsch- og Eisackdalen. Syd-Tirols høyeste fjell er Ortlermassivet (3905 m i Ortler, it. Ortles), som ligger syd for Vinschgau og vest for Etschdalen. De mest kjente fjellene er derimot Dolomittene (3181 m i Saslonch, ty. Langkofel, it. Sassolungo), som ligger syd for Puster- og øst for Eisackdalen. Her finner man bl.a. kjente vintersportsteder som Gherdëina (ty. Gröden, it. Val Gardena), Alta Badia og Kronplatz (it. Plan de Corones).

Administrativ inndeling og byer[rediger | rediger kilde]

Provinsen består av 116 kommuner, som er guppert i 8 distrikter (Bezirksgemeinschaften):

Syd-Tirol har sju byer med mer enn 10 000 innbyggere:

  • Bolzano (ty. Bozen; 98 700 innbyggere)
  • Meran (it. Merano; 35 600)
  • Brixen (it. Bressanone; 19 500)
  • Laives (ty. Leifers; 16 000)
  • Bruneck (it. Brunico; 14 100)
  • Eppan (it. Appiano; 13 300)
  • Lana (10 500)

Språk[rediger | rediger kilde]

Språk i Syd-Tirol (2011)

Provinsens tre offisielle språk er tysk, italiensk og ladinsk.

  • Tysken i Syd-Tirol hører til den bairiske dialektgruppen. På grunn av landskapets alpine topografi er det store dialektforskjeller mellom de ulike dalene. Det fins heller ingen unik fellesnevner for de sydtirolske dialektene. Ofte ligner de mer på den nærmeste dialekten fra Nord- eller Øst-Tirol enn på dialekter fra andre kanter av provinsen. Et særtrekk er dog at tysken i Syd-Tirol har tatt opp en del ord fra italiensk. Lengst vest (i Øvre Vinschgau) er dialekten merkelig påvirket av alemanniske dialekter og retoromansk, som tales i Sveits.
  • Italiensken i Syd-Tirol hører derimot ikke til noen egen dialekt(gruppe). Dette kommer av at nesten samtlige italiensktalende i provinsen stammer fra andre regioner i Italia. De fleste flyttet til Syd-Tirol i løpet av italieniseringen som pågikk mellom 1920- og 60-åra, og tok med seg sine respektive italienske dialekter sydfra. Den totale italienske språkandelen er nå på rundt 26 % og utgjør et flertall i fem av provinsens kommuner (Bolzano, Laives, Salorno, Bronzolo og Vadena). Før italieniseringen var andelen under 3 %, og hadde sitt maksimum tidlig på 1960-tallet med 34 %.
  • Ladinsk tales utelukkende i Dolomittene. I de to dalene Gherdëina og Val Badia snakker 90 % av befolkningen hver sin ladinske dialekt. I provinsgjennomsnittet utgjør ladinskspråklige 4 % av Syd-Tirols befolkning. Dermed lever ca. 70 % av verdens anslagsvis 30 000 ladinsktalende i Syd-Tirol. Resten bor i Trentino og provinsen Belluno. Ladinsk er fremdeles ikke helt likestilt de to andre språkene i offisielle sammenhenger og i skolen.

Næring[rediger | rediger kilde]

Syd-Tirol er en veldig velstående provins. Målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger (31 000 €) blir de i Italia bare slått av Lombardia. De viktigste næringene i Syd-Tirol er landbruk, turisme, (kunst)håndverk og i økende grad også små og middelstore industri- og servicebedrifter.

En fjerdedel av provinsens areal er jordbruksareal, som fordels slik: 12 % setre og fjellslåtter, 10 % enger og beiter, 2 % åkrer, 2 % frukttrær og 1 % vinberg. Syd-Tirol produserer bl.a. 2 % av verdens epler, hovedsakelig i Vinschgau. Langs Etsch ligger Syd-Tirols «vingate», som er en av Italias minste vinregioner, men produserer flere sorter vin med høy kvalitet. Mest kjent er kanskje hvitvinen Traminer og rødvinen Lagrein.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fra Villnöß i Dolomittene

Syd-Tirols president (Landeshauptmann/presidente) siden 1989 er Luis Durnwalder (SVP). Han leder provinsregjeringen (Landesregierung/giunta provinciale), som har elleve medlemmer. Regjeringen velges av provinsens parlament (Landtag/consiglio provinciale), som i sin tur er folkevalgt og har 35 seter. Parlamentets medlemmer er samtidig medlemmer i Trentino-Alto Adiges regionalråd.

Syd-Tirols folkeparti (SVP) har hatt et absolutt flertall ved samtlige provinsvalg etter andre verdenskrig. Valgresultatene i 2003 var:

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tirols historie

Provinsen Bolzano ble i 1920 dannet av den nordlige halvparten av det tidligere fyrstegrevskapet Tirols område som ifølge St. Germain-traktatens bestemmelser hadde tilfalt Italia. Dermed tilsvarer Syd-Tirol omtrent til den delen av Tirol som lå syd for Alpenes hovedkam og vest for Sillian og var tysk- eller ladinsktalende. Unntakene var de tre ladinsktalende dalene Fascia, Anpëz og Fodom som ble slått til provinsene Trento resp. Belluno. Den italiensktalende delen av Tirol (dvs. Trentino) ble til provinsen Trento.

Etter at fascistene kom til makten i 1922 kom det til betydelig kulturell undertrykkelse av sydtirolerne, gjennom oversettelser av stedsnavn og familienavn til italiensk, og forbud mot tysk og ladinsk i bl.a. skoler og barnehager. Samtidig ble navnet Syd-Tirol forbudt og det italienske navnet Alto Adige innført, som hadde blitt funnet opp av fascisten Ettore Tolomei. Etter inngåelsen av alliansen mellom Tyskland og Italia i 1939 valgte en del sydtirolere å utvandre til Tyskland.

Etter annen verdenskrig ble det forhandlet frem en autonomistatus for Syd-Tirol (Gruber-De Gasperi-avtalen), men den ble bare delvis satt ut i livet. Den italienske innvandringspolitikken førte til sterk innvandring til Syd-Tirol fra fattige områder i Syd-Italia. Dette førte til motstand i den hjemlige befolkningen i Syd-Tirol, noe som i 1957 førte til starten på en væpnet motstandskamp. Syd-Tirols status var lenge gjenstand for forhandlinger mellom Italia og Østerrike, og drøftelser i FN, noe som munnet ut i at området i 1972 fikk vidtgående autonomi innenfor den italienske staten og de tre folkegruppenes rettigheter ble sikret. De siste årene er samarbeidet på tvers av landegrensene styrket, særlig gjennom Europaregionen Tirol.

Referanser[rediger | rediger kilde]