Rodrigues

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 19°42′S 63°25′Ø

Rodrigues

Flagg
Flagg

HovedstadPort-Mathurin
Areal104 km²
Befolkning42 058 (2015 (beregnet))
Bef.tetthet404,4 innb./km²
StyreformAutonom region
Offisielle språkFransk, engelsk
Avhengig avMauritius
Kart over
Kart over

Den vestlige delen av Rodrigues

Rodrigues (eller Rodriguez) er ei øy i Indiahavet. Den er tilhører øystaten Mauritius, som ligger 560 km mot vest. Øya er på 104 km² og er omgitt av korallrev. Administrasjonssetet heter Port-Mathurin.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Rodrigues ligger 560 øst for Mauritius og er den østligste øya i Maskarenene.[1] Øya er av vulkansk opprinnelse.[1] Den ligger på Rodriguesryggen, en formasjon som strekker seg i retning øst-vest og som består av de 7–11 millioner år gammel lavabergartene basalt og trachytt.[1] Selve øya består hovedsakelig av alkalisk basalt som stammer fra utbrudd for rundt 1,5 millioner år siden.[1]

Øya har en flate på 104 km².[2] Høyeste punkt er Mont Limon på 398 meter.[2] Et korallrev på 109 km² omgir øya.[1]

Den opprinnelige skogen ble ødelagt og det meste av det opprinnelige plante og dyrelivet har forsvunnet som følge av menneskelig aktivitet.[2] Før det kom mennesker til øya, levde det tretten landfuglarter der, alle bortsett fra én fantes bare på Rodrigues. To av artene har overlevd, rodriguesvever (Foudia flavicans) og rodriguessanger Acrocephalus rodericanus).[3] Solitærfugl og riksearten Erythromachus leguati er blant de utdødde artene. Begge var flygeudyktige. Daggekkoarten Phelsuma gigas er også utdødd. To arter kjempeskilpadde fantes på øya, begge tilhørende slekten Cylindraspis (Cylindraspis peltastes og Cylindraspis vosmaeri).[4] Artene fantes til rundt 1800.[2]

Billeslekten Cratopus har gjennomgått intens radiasjon på Maskarenene og Rodrigues har fem endemiske arter i slekten.[5]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2011 hadde øya en folkemengde på 38 379.[6] Beregnet folketall for 2015 var 42 058.[7]

Hovedspråk er fransk-kreolsk.[8] I regionforsamlingen benyttes engelsk og fransk.

De fleste innbyggerne er katolikker.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya ble sannsynligvis oppdaget i 1528 av den portugisiske sjøfareren Diogo Rodrigues.[10] Den har navn etter ham.

Franskmannen François Leguat tilbrakte årene 1691 til 1695 på øya og utga beskrivelser av naturen. Det første koloniseringsforsøket kom i 1725. Det franske Compagnie des Indes og rådet på île Bourbon sto bak. I 1750 ble en ny koloni etablert. I 1804 bodde det fem europeiske familier med til sammen 22 personer og 82 slaver på øya. Slavene stammet fra forskjellige steder, flest fra Mosambik og Madagaskar.[10]

I 1809 tok Storbritannia Rodrigues og brukte året etter øya som base for å erobre Île de France. Siden da har øya tilhørt Mauritius.[10] Etter dette ble øya tatt i bruk av bønder og fiskere fra Mauritius. Det ble ikke utviklet sukkerplantasjeøkonomi i stor skala som på de andre øyene i Maskarenene. Det ble dermed heller ikke brakt slaver og kontaktsarbeidere i stort omfang til Rodrigues. Befolkningen var i hovedsak kreolsk.[10]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1851 525
1871 1 108 +111,0%
1891 2 068 +86,6%
1911 4 829 +133,5%
1931 8 202 +69,8%
1944 11 885 +44,9%
1962 18 335 +54,3%
1983 33 082 +80,4%
2000 33 779 +2,1%
2011 40 434 +19,7%
Kilde: Digest of Statistics on Rodrigues[7]

De britiske kolonimyndighetene viste liten interesse for Rodrigues.[11] I utgangspunktet gjaldt ikke Mauritius' lover på Rodrigues med mindre det var uttrykkelig bestemt. Egne vedtekter for lokale forhold kom i 1881. I 1843 fikk øya for første gang politi og en dommer. Politimagistraten var samtidig den øverste myndighet. Kombinasjonen av dommerembete og forvaltningsleder varte helt til 1974, da de ble skilt.[11]

Folketallet hadde i 1851 økt til 495. Rundt 350 stammet fra Madagaskar og Afrika, mens rundt 50 hadde blandet bakgrunn og stammet fra europeere og slaver.[10] Omkring 100 personer stammet fra Mauritius og drev med fiske og produksjon av saltfisk.

I 1901 var befolkningen økt til 3 162.[7]

79 øyboere protesterte i 1915 til kong Georg V av Storbritannia mot at befolkningen på Rodrigues ikke var representert som valgkrets i koloniens lovgivende forsamling. Dette ses som starten på autonomibevegelsen på Rodrigues.[10]

Forfatningen av 1958 sørget ikke for en valgkrets for Rodrigues, men i 1967 fikk øyas velgere to representanter i koloniens folkevalgte forsamling.[12] De to mandatene ble vunnet av Parti Mauricien Social Démocrate (PMSD) med 96 % av stemmene.[12]

Befolkningen på Rodrigues følte ikke tilknytning til Mauritius.[13] Dette viste seg i tiden før kolonien fikk uavhengighet. På Rodrigues var det stemning for fortsatt tilhørighet til Storbritannia, eller om Mauritius ble selvstendig, for tilknytning til det franske departementet Réunion. [13] Da Mauritius ble en selvstendig stat i 1968, fulgte Rodrigues likevel med inn i den nye staten. Øyas velgere fikk to representanter i parlamentet. Organisation du peuple de Rodrigues, som kjempet for selvstyre med lederen Serge Clair i spissen, ble grunnlagt i 1976.[10]

Rodrigues ble styrt av staten, med et egent departement representert ved en administrator lokalt. Et kommunestyre oppnevnt av ministeren for Rodrigues ble innført i 1990, lenge etter det folkevalgte kommunale selvstyret som gjaldt på hovedøya Mauritius. Ordningen ble opphevet i 1996.[14] Etter grunnlovsendring i 2001 ble Rodrigues etablert som autonom region ved lov vedtatt samme år.[8] Selvstyret kom i funksjon i 2002.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Regionforsamlingens bygning

Selvstyremyndighetene har hånd om indre anliggender på øya, mens sentralregjeringen har hånd om helse og utdanning, utenriks- og forsvarspolitikk.[8]

Den folkevalgte regionforsamlingen består av 18 medlemmer.[8] Forsamlingen vedtar lokale forskrifter på de områdene der Rodrigues har selvstyre.[8] Den kan også ta initiativ til lover for øya som må vedtas i Mauritius' parlament.[15] Forsamlingen velger blant sine medlemmer en regjering med en leder, kalt sjefkommissær, som må ha et flertall bak seg. Valgperioden er fem år.[8]

Det er to politiske partier: Organisation du Peuple Rodriguais og Mouvement Rodriguais.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Hovednæringsveiene er landbruk, fiske og turisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Frey, Frederick A.: «Indian Region», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 444.
  2. ^ a b c d Thébaud, Christophe, Ben H. Warren, Dominique Strasberg og Anthony Cheke,: «Mascarene Islands, Biology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 612–619.
  3. ^ Podos, Jeffrey og David C. Lahti, fornavn: «Bird Radiations», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 107.
  4. ^ Crumly, Charles R: «Tortoises», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 923.
  5. ^ Gillespie, Rosemary G.: «Adaptive Radiation», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 1.
  6. ^ Population and Vital Statistics Jan–June 2013, Statistics Mauritius.
  7. ^ a b c Digest of Statistics on Rodrigues, Port Louis: Statistics Mauritius, 2016, s. 7.
  8. ^ a b c d e f Rodrigues, Island Studies, Institute of Island Studies , University of Prince Edward Island.
  9. ^ 2011 Housing and Population Census Arkivert 16 oktober 2013 hos Wayback Machine., Statistics Mauritius, 2012, s. 70 og 85.
  10. ^ a b c d e f g Barat, Christian: «Rodrigues, de l’administration par l’Isle de France à l’autonomie dans la République de Maurice», Études océan Indien, nr. 49–50, 2013.
  11. ^ a b Berry, Fiona og Tony Angelo: «From Pirates’ Lair to Federal Partner» Arkivert 20 februar 2017 hos Wayback Machine., 2004, s. 311.
  12. ^ a b Berry og Angelo 2004, s. 312.
  13. ^ a b Berry og Angelo 2004, s. 313.
  14. ^ Berry og Angelo 2004, s. 317–318.
  15. ^ Rodrigues Regional Assembly, The Ministry of Rodrigues. Lest 18. februar 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]