Antananarivo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antananarivo
Antananarivo

Våpen

Land Madagaskar Madagaskar
Provins Antananarivo
Befolkning 903 450 (2001 anslag)

Antananarivo (tidligere Tananarive) er hovedstaden på Madagaskar i provinsen med samme navn. Den har 903 450 innbyggere (2001). Antananarivo ble grunnlagt rundt 1625 og ble i 1797 gjort til hovedstad av Merinakongedømmet som hadde etablert herredømme over hele Madagaskar. Byen ble erobret av franskmennene i 1895 og integrert i det franske protektoratet Madagaskar.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Madagaskars hovedstad ligger om lag midt mellom øyas nordligste og sørligste punkt, 145 km fra østkysten. Den ligger på øyas høyslette, om lag 1275 moh. Selve byen ligger på et 4 km langt høydedrag som reiser seg om lag 200 meter over rismarkene nedenfor. Byen er kjent for sitt milde klima. Det meste av nedbøren kommer mellom november og april. Tørketiden er mild og solrik, mens nettene er kjølige. Det er sjelden frost i Antanarivo.

Historie[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de fleste andre hovedstedene i det sørlige Afrika var Antananarivo allerede en større by i førkolonial tid. Byen ble grunnlagt rundt 1625 av kong Andrianjaka og har navnet («byen av de tusen») fra antallet soldater som var utstasjonert for å beskytte byen.

Området ble ryddet for å fungere som en garnison og det ble bygget to-tre hus for kongen, inkludert hus kalt Besakana og Masoandro ("det finnes ikke to soler"). Det ble også lagt ut et område som skulle huse kongelige graver, Trano Masino Fitomianalana (Syv hellige hus i arrangert orden). Andrianjakas egen grav ble den første som ble bygd. Et slikt område med kongelige bygninger ble omtalt som en rova.

Andrianjakas etterfølgere, Hovahøvdingene, fortsatte å regjere over Merina-riket fra rovaen i Antananarivo. Bygningsmassen ble noe endret og utvidet.

Rollen til rovaen i Antananarivo endret seg da Kong Andriamasinavalona som regjerte 1675-1710 delte Merina-riket mellom sine fire favorittsønner. Antananativo ble da hovedstaden kun for den sørlige Merina-provinsen.

I 1793 ble byen hovedstad for Merina-kongene som etterhvert underla seg nesten hele Madagaskar under kong Radama I. Frem til 1869 var alle bygningene i byen bygget av tømmer eller siv og fulgte tradisjonelle gassiske byggeskikker. I løpet av 1800-tallet ble stein og murstein mer og mer vanlig som bygningsmateriale.

Rundt 1840 fikk dronning Ranavalona I oppført et palass, det såkalte dronningens palass, Manjakamiadana.[1] [2]Bygget ble opprinnelig ført opp i tre under ledelse av franskmannen Jean Laborde. På 1860-tallet ble bygget delvis omgjort til steinbygning av den skotske misjonæren James Cameron[3]

Byggingen av luthersk kirke, Fiangonana (kapell) på rovaens område ble påbegynt under dronning Ranavalona II under ledelse av den britiske misjonæren William Pool. Kirken ble innviet i 1880.[4]

I 1895 ble byen erobret av franskmennene og ble del av deres Madagaskarprotektorat. Etter fransk overtagelse ble byen ombygget og befolkningen økte til 175 000 i 1950. Rovaen ble da gjort om til et museum.

17.oktober 1959, året før Madagaskars frigjøring fra Frankrike i 1960, ble pastoren Andriamanjato Richard Mahitsison[5] valgt til borgermester i Antananarivo, en stilling han hadde til 1977.

6.november 1995 ble rovaen i Antananarivo rammet av brann, blant annet ble dronningens palass og de kongelige gravene rammet.[6]. Omtrent 1 675 av 6 700 gjenstander av kultuell verdi skal ha blitt reddet ut. Rovaen var på det tidspunkt kandidat til å komme på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. I følge den offisielle etterforskningen skyldtes brannen en ulykke, men årsaken til brannen har fortsatt å være diskusjonstema på Madagaskar.

Etter selvstendigheten i 1960 har befolkningen økt til rundt 1,4 millioner i storbyområdet på slutten av 1900-tallet.

Transport[rediger | rediger kilde]

Antananarivos hovedflyplass Ivato internasjonale lufthavn har forbindelse til flere internasjonale destinasjoner, blant annet Paris, Johannesburg og Narobi. Byen har jernbaneforbindelse med havnebyen Toamasina som ligger vedDet indiske hav, 215 km vest-nordvest for Antanarivo og med Antsirabe, men det er bare for frakt av gods.

Norsk nærvær[rediger | rediger kilde]

Den norske misjonæren Lars Dahle bodde i Antananarivo fra 1870 til 1887. I 1871 startet han et forkurs for presteutdanning der og før han returnerte til Norge hadde han oversatt Bibelen til gassisk. Et torg i byen er kalt opp etter ham, «Bibelens og Lars Dahles plass». Plassen omkranses av finansministeriet, sentralbanken, det lutherske trykkeriet og bibelselskapet. [7] Lars Dahle grunnla også en luthersk menighet i Antananarivo. Fremdeles samles 2000 mennesker til gudstjeneste i menigheten, som har 200 søndagsskolelærere.[8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]