Nouméa
| Nouméa | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Nouméa tatt i 2003 | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Ny-Caledonia | ||
| Distrikt | Sud | ||
| Status | By | ||
| Grunnlagt | 1854 | ||
| Postnummer | 98800 | ||
| Retningsnummer | 23-29 | ||
| Areal | 45,7 km² | ||
| Befolkning | 99 926 (2014) | ||
| Bef.tetthet | 2 186,56 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Nouméa 22°16′00″S 166°27′00″Ø | |||
.svg)
Nouméa er hovedstaden i den franske besittelsen Ny-Caledonia i Melanesia i det sørlige Stillehavet. Byen ligger på den sørlige delen av hovedøya Grande Terre. Ved folketellingen i 2014 var folketallet 99 926.[1]
Byen ligger ved en beskyttet dyphavshavn og har internasjonal lufthavn. Et nikkelsmelteverk befinner seg i byen. Nouméa er administrasjonssentrum for provinsen Sud.
Navn
[rediger | rediger kilde]Ved grunnleggelsen ble byen kalt Port-de-France, men navnet ble i 1866 endret til Nouméa for å unngå forveksling med Fort-de-France på Martinique.[2] Navnet Nouméa skal være en forfransking av det kanakiske Numea, med uviss betydning.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 1956 | 22 235 | — |
| 1963 | 34 990 | +57,4 % |
| 1969 | 41 853 | +19,6 % |
| 1976 | 56 078 | +34,0 % |
| 1983 | 60 112 | +7,2 % |
| 1989 | 65 110 | +8,3 % |
| 1996 | 76 293 | +17,2 % |
| 2004 | 91 386 | +19,8 % |
| 2009 | 97 579 | +6,8 % |
| 2009 | 99 926 | +2,4 % |
| Kilde: Insee[4] | ||
Byen ble grunnlagt 25. juni 1854 av Louis Tardy de Montravel.[2] Året før hadde Frankrike tatt kontroll over Ny-Caledonia og det var behov for en hovedby.[2]
Byen ble anlagt på en halvøy, på et sted med gode havneforhold. Fort Constantine ble bygget for å forsvare byen.[5] Det finnes ikke ferskvannskilder på stedet, og vann må ledes inn fra elvene Yahoué og Dumbea et stykke unna.[2]
De første tiårene under fransk styre var Ny-Caledonia straffekoloni og byen vokste på grunn av dette. Byens katedral er bygget av straffanger.[2] Etter at det i 1864 ble funnet nikkel, ble gruvedrift også viktig og byen vokste også på grunn av dette og et nikkelsmelteverk ble bygget. Byen vokste også som handelssted, med ny havn i 1879.[6] Folketallet hadde økt til 10 000 i 1927.[2]
Under andre verdenskrig og stillehavskrigen ble Nouméa base for USAs styrker i det sørlige Stillehavet. Både U.S. Army og U.S. Navy hadde baser i og omkring Nouméa og det ble bygget flyplasser ved byen.[7]
I 1947 valgte South Pacific Commission byen som sitt hovedsete.[2] Den regionale samarbeidsorganisasjonen, som nå heter Pacific Community, har fortsatt hovedkontor i Nouméa.
I 1956 ga en ny lov franske oversjøiske områder større selvstyre. Ny-Caledonia fikk status som oversjøisk område (territoire d'outre-mer). Territoriets folkevalgte forsamling fikk sete i Nouméa.[2]
Økt etterspørsel etter nikkel på 1960-tallet førte til vekst og modernisering av Nouméa. Byen tiltrakk seg arbeidskraft fra landdistriktene og det kom innvandrere fra Wallis- og Futunaøyene, Fransk Polynesia og andre områder i Stillehavet.[8]
Demografi
[rediger | rediger kilde]Byen har vokst ut over sine kommunegrenser og byregionen Stor-Nouméa omfatter i tillegg kommunene Mont-Dore, Dumbéa og Païta. To av tre innbyggere på Ny-Caledonia bor i Stor-Nouméa.[9]
Utdanning og kultur
[rediger | rediger kilde]Université de la Nouvelle-Calédonie ligger i Nouméa. Blant kulturinstitusjonene er Centre culturel Tjibaou og Musée de Nouvelle-Calédonie.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Nouméa betjenes av La Tontouta–Nouméa internasjonale lufthavn og av Magenta lufthavn for innenrikstrafikk.
Idrett
[rediger | rediger kilde]Fotballaget AS Magenta har sin hjemmearena på Stade Numa-Daly i bydelen Magenta.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Population, ménages et logement par commune, Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE).
- ^ a b c d e f g h «Nouméa», i Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 99-100.
- ^ Adrian Room: Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 274.
- ^ Population des communes et provinces de la Nouvelle-Calédonie de 1956 à 2009 Arkivert 30. oktober 2012 hos Wayback Machine., Insee. Besøkt 20. juli 2014. Arkivert fra originalen av Wayback Machine hos Internet Archive.
- ^ Angleviel, Frédéric: «A history of New Caledonia: a chronological approach and contemporary issues», i Frédéric Angleviel og Stephen I. Levine (red.): New Zealand – New Caledonia: Neighbours, Friends, Partners. La Nouvelle-Zélande et la Nouvelle-Calédonie: Voisins, amis et partenaires, Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 65.
- ^ Angleviel, 2009, s. 57.
- ^ Rottman, Gordon L.: World War II Pacific Island Guide: A Geo-Military Study, Greenwood Press, 2002, s. 69-71. Besøkt 17. juli 2014 via Questia (krever abonnement).
- ^ Angleviel, 2009, s. 65.
- ^ «Population en 20009», Isee. Besøkt 27. juli 2014. Arkivert fra originalen av Wayback Machine hos Internet Archive.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Nouméa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nouméa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (fransk)
