Politikkåret 1903

Politikkåret 1903

Liste over politikkår

1901 | 1902 | 1903

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Tegneserier | Teater | TV |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Sverige | USA

Ledere Statsledere

Politikkåret 1903 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1903.

Hendelser

1. januar: Edvard VII blir keiser av India.

15. februar: Den første teddybjørnen blir laget

• 1. januar - Edvard VII proklameres som keiser av India.
• 10. februar - Sveriges riksdag debatterer gifte kvinners myndighet over og rett til selv å disponere egne eiendommer.
• 11. februar - I forbindelse med Oxnard-streiken i 1903 er det den første gang i USAs historie, at fagforeninger dannes med medlemmer fra forskjellige raser.
• 13. februar - Venezuela-krisen: Etter å ha blitt enige om voldgift i Washington inngår Storbritannia, Tyskland og Italia til en avtale med Venezuela, som resulterer i Washington-protokollene. Marine-blokaden som begynte i 1902 avsluttes.
• 23. februar - Cuba leier ut Guantánamobukten til USA i et leieforhold som er "evigvarende".
• 13. mars - Etter å ha avskaffet kalifatet Sokoto i Vest-Afrika, akseptere den nye britiske administrasjonen til dets siste visir.
• 23. mars - Amerikanske tropper er i Honduras for å beskytte USAs konsulat og en runde rundt i Puerto Cortez under en revolusjon.
• 24. mars - Norge får rett til å ha sine egne konsulat i utlandet.
• 16. april - En av de verste jødepogromer i det nye århundret finner sted i den russiske byen Kishnev. Hendelsen gir ytterligere næring til den sionistiske bevegelsen.
• 4. mai - Den ledende makedonskbulgarske revolusjonære Gotse Deltsjev blir drept i en trefning med den tyrkiske hæren.
• 31. mai - I Sverige blir Socialdemokraternas Ungdomsförbund, (SDU) (nåværende SSU) stiftet, med Karl Gustav Ossiannilsson som første leder. Ledende krefter er Fabian Månsson, Per Albin Hansson, Gustav Möller og Rickard Sandler. Forbundet gir ut avisen Fram og slår ut de anarkistiske Ungsocialisterna som sosialdemokratenes ungdomsforening.
• 11. juni - Aleksander I (1876-1903), konge av Serbia fra 1889, og hans gemal Draga Maschin blir myrdet i det kongelige palasset i Beograd av sammensvorne offiserer fra hæren i Serbia.
• 15. juni -
  • De armenske kirkegodset i Russland inndras av staten.
  • Peter I, blir valgt til ny konge av Serbia
• 20. juni - Sverige avstår sine krav på Wismar til Mecklenburg, som Sverige 1803 pantsatte byen til for hundre år, ved en traktat som kom i stand i Stockholm. Byen blir dermed helt innlemmet i Tyskland.
• 7. juli - Det britiske imperiet tar over Fulani-riket.
• 2. august - Ilinden-Preobrazhenie-opprøret, organisert av den hemmelige makedonsk-adrianople revolusjonære organisasjon, bryter ut i de osmanske provinsene Makedonia og Adrianople.
• 3. august
  • Ved et møte i London blir det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet delt i to fraksjoner. Den revisjonistiske betegnes som mensjevikene (minoritet), og den radikale betegnes som bolsjevikene (majoritet).
  • Republikken Kruševo proklameres i det osmanske Makedonia; den blir knust 10 dager seinere.
• 14. september - Joseph Chamberlain går av som britisk koloniminister for offentlig å føre en kampanje for imperiepreferanse.
• 24. september - Edmund Barton fratrer som Australias statsminister og etterfølges av Alfred Deakin.
• 6. oktober - Australias høyesterett trer sammen for første gang.
• 10. oktober - I Manchester stiftes Women's Social and Political Union (WSPU) (betegnet som suffragettbevegelsen) av Emmeline Pankhurst og døtrene hennes Christabel og Sylvia. Bevegelsen mål er med alle middel (også ulovlige og med vold), fremtvinge kravet om kvinnelig politisk stemmerett.
• 22. oktober - Francis Hagerup etterfølger Otto Blehr som Norges statsminister.
• 3. november
  • Området Panama adskilles fra Colombia og blir en selvstendig republikk med USA som pådriver.
  • Giovanni Giolitti etterfølger Giuseppe Zanardelli som italiensk statsminister.
• 13. november - USAs anerkjenner Panamas uavhengighet.
• 18. november - USA og Panama undertegner Hay-Varilla-traktaten som gir USA alle rettigheter til å bygge, drive og beskytte Panamakanalen.
• 23. november - James Hamilton Peabody, guvernøren i Colorado , sender en statsmilits til byen Cripple Creek, for å løse opp en gruvestreik.
• 21. desember - Nederland vedtar en lov om arbeiderbeskyttelse.
• 31. desember - Landsföreningen för kvinnans politiska rösträtt blir stiftet i Sverige.
• Lincoln–Lee Legion blir etablert for å fremme avholdsbevegelsen i USA og at barm avgir løfte om alkoholavhold.

Valg og folkeavstemninger

• 16. juni – Folketingsvalg i Danmark.
• Stortingsvalg i Norge.

Organisasjonshendelser

• April – I Nederland går Det frie antirevolusjonære parti (Vrij-Antirevolutioniare Partij (VAR)) og Det kristelige historiske velgerforbund (Christelijk Historische Kiezersbond (CHK)) sammen og stifter Det kristlige historiske parti (Christelijk-Historische Partij (CHP)).
• 20. juni – Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, en forløper til Arbeidernes ungdomsfylking, stiftes.
• I Norge går medlemmer fra Høyre og Venstre sammen og danner Samlingspartiet.

Fødsler

• 23. januar – Jorge Eliécer Gaitán, colombiansk politiker (død 1948)
• 9. februar – Abdul Rahman, Malaysias første statsminister (død 1990)
• 16. februar – Franck Lavaud, Haitis president 1946 og 1950 (død 1986)
• 22. februar – Ain-Ervin Mere, estisk nazist (død 1969)
• 14. mars – Mustafa Barzani, kurdisk politiker (død 1979)
• 18. mars – Galeazzo Ciano, italiensk fascist (død 1944)
• 21. april – Hans Hedtoft, Danmarks statsminister 1947–1950 og 1953–1955 (død 1955)
• 24. april – José Antonio Primo de Rivera, spansk politiker (død 1936)
• 23. juni – Paul Martin Sr., canadisk politiker (død 1992)
• 25. juni – George Orwell, indiskfødt engelsk forfatter (død 1950)
• 2. juli –
  • Alec Douglas-Home, Storbritannias statsminister 1963–1964 (død 1995)
  • Olav V, norsk konge (død 1991)
• 14. juli – Carlos Prío Socarrás, kubansk president (død 1977)
• 26. juli – Estes Kefauver, politiker fra USA (død 1963)
• 27. juli – Michail Stasinopoulos, Hellas’ første president (død 2002)
• 3. august
  • Habib Bourguiba, Tunisias første president 1957–1987 (død 2000)
  • Fahri Korutürk, Tyrkias 6. presidenter (død 1987)
• 5. august – Prins Nicholas av Romania (død 1978)
• 6. august – Virginia Foster Durr, borgerrettighetsaktivist fra USA (død 1999)
• 4. oktober – Ernst Kaltenbrunner, tysk krigsforbryter (død 1946)
• 8. oktober – Ferenc Nagy, Ungarns 40. statsminister (død 1979)
• 16. oktober – Rex Bell, skuespiller og politiker fra USA (død 1962)
• 25. oktober – Katharine Byron, politiker fra USA (død 1976)
• 28. oktober – Hans J. Henriksen, norsk språkmann og regjeringsrådgiver (død 1977)
• 2. november – Edgard Potier, belgisk spion (død 1944)
• 8. november – Alfred Thambiayah, tamilsk forretningsmann og politiker fra Ceylon (ukjent dødsår)
• 27. november – Karen Grønn-Hagen, norsk politiker (død 1982)
• 29. november – E. Harold Munn, amerikansk politiker for Prohibition Party, president kandidat (død 1992)
• 28. desember – John von Neumann, ungarsk-amerikansk matematiker som arbeidet med Manhattanprosjektet (død 1957)

Dødsfall

• 5. januar – Práxedes Mateo Sagasta, spansk politiker, tidligere statsminister (født 1825)
• 18. januar – Ludvig Christian Borup, dansk jurist og politiker (født 1836)
• 24. januar – Petko Karavelov, Bulgarias 4. statsminister (født 1843)
• 14. februar – Erkehertuginne Elisabeth Franziska av Østerrike (født 1831)
• 2. mars – Rafael Zaldívar, salvadoransk president 1876-1885 og medisinprofessor (født 1834)
• 7. mars – István Bittó, Ungarns 7. statsminister (født 1822)
• 21. mars – Carlos Ezeta, salvadoransk president 1890-1894 (født 1852)
• 11. april – Ronglu, mandsjuisk prins (født 1836)
• 19. april – Oliver Mowat, canadiske politiker (født 1820)
• 22. april – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (født 1815)
• 4. mai – Gotse Delchev, bulgarsk revolusjonær (født 1872)
• 13. mai – Apolinario Mabini, filippinsk politisk teoretiker, statsminister og nasjonalhelt (født 1864)
• 11. juni –
  •  Draga av Serbia, serbisk gemalinne (født 1864)
  • Aleksandar Obrenović, serbisk konge (født 1876)
• 3. juli – Harriet Lane, USAs fungerende førstedame 1857 til 1861 (født 1830)
• 13. juli – Benjamin von Kalláy, østerrikskungarsk embetsmann (født 1839)
• 27. juli – Francisco Javier de Jesús, kubansk president (født 1821)
• 22. august – Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil, Storbritannias statsminister 1885–1886, 1886–1892 og 1895–1902 (født 1830)
• 28. august – Hans Nysom, norsk offiser, ingeniør og politiker (født 1845)
• 1. september – Bernard Lazare, fransk litteraturkritiker, journalist og anarkist (født 1865)
• 3. oktober – Peder O. Mæhre, norsk bonde og politiker (født 1845)
• 20. oktober – Thomas Vincent Welch, politiker fra USA (født 1850)
• 13. november – Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen, finsk forfatter, historiker og politiker (født 1830)
• 23. november – Olaus Olsen Eskeland, norsk politiker (født 1833)
• 25. november – Sabino Arana, baskisk politiker og forfatter (født 1865)
• 28. desember – Lars Anderssen Humlekjær, norsk politiker (født 1810)

• 

  Abdul Rahman
  (1903-1990)

• 

  George Orwell
  (1903-1950)

• 

  Alec Douglas-Home
  (1903-1995)

• 

  Olav V
  (1903-1991)

• 

  Alexander I av Serbia
  (1876-1903)

• 

  Habib Bourguiba
  (1903-2000)

• 

  Fahri Korutürk
  (1903-1987)

• 

  John von Neumann
  (1903-1957)

• 

  Apolinario Mabini
  (1864-1903)

• 

  Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil
  (1830-1903)

Eksterne lenker

• (en) Kategori:1903 in politics – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons