Politikkåret 1903

	Politikkåret 1903
	1901 \| 1902 \| 1903 \| 1904 \| 1905
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 1903 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1903.

Hendelser

1. januar – Edvard VII proklameres som keiser av India.
10. februar – Sveriges riksdag debatterer gifte kvinners myndighet over og rett til selv å disponere egne eiendommer.
11. februar – I forbindelse med Oxnard-streiken i 1903 er det den første gang i USAs historie, at fagforeninger dannes med medlemmer fra forskjellige raser.
13. februar – Venezuela-krisen: Etter å ha blitt enige om voldgift i Washington inngår Storbritannia, Tyskland og Italia til en avtale med Venezuela, som resulterer i Washington-protokollene. Marine-blokaden som begynte i 1902 avsluttes.
23. februar – Cuba leier ut Guantánamobukten til USA i et leieforhold som er "evigvarende".
13. mars – Etter å ha avskaffet kalifatet Sokoto i Vest-Afrika, akseptere den nye britiske administrasjonen til dets siste visir.^[1]
23. mars – Amerikanske tropper er i Honduras for å beskytte USAs konsulat og en runde rundt i Puerto Cortez under en revolusjon.
24. mars – Norge får rett til å ha sine egne konsulat i utlandet.
16. april – En av de verste jødepogromer i det nye århundret finner sted i den russiske byen Kishnev. Hendelsen gir ytterligere næring til den sionistiske bevegelsen.
4. mai – Den ledende makedonskbulgarske revolusjonære Gotse Deltsjev blir drept i en trefning med den tyrkiske hæren.
31. mai – I Sverige blir Socialdemokraternas Ungdomsförbund, (SDU) (nåværende SSU) stiftet, med Karl Gustav Ossiannilsson som første leder. Ledende krefter er Fabian Månsson, Per Albin Hansson, Gustav Möller og Rickard Sandler. Forbundet gir ut avisen Fram og slår ut de anarkistiske Ungsocialisterna som sosialdemokratenes ungdomsforening.
11. juni – Aleksander I (1876-1903), konge av Serbia fra 1889, og hans gemal Draga Maschin blir myrdet i det kongelige palasset i Beograd av sammensvorne offiserer fra hæren i Serbia.
15. juni –
- De armenske kirkegodset i Russland inndras av staten.
- Peter I, blir valgt til ny konge av Serbia
20. juni – Sverige avstår sine krav på Wismar til Mecklenburg, som Sverige 1803 pantsatte byen til for hundre år, ved en traktat som kom i stand i Stockholm. Byen blir dermed helt innlemmet i Tyskland.
7. juli – Det britiske imperiet tar over Fulani-riket.
2. august – Ilinden-Preobrazhenie-opprøret, organisert av den hemmelige makedonsk-adrianople revolusjonære organisasjon, bryter ut i de osmanske provinsene Makedonia og Adrianople.
3. august
- Ved et møte i London blir det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet delt i to fraksjoner. Den revisjonistiske betegnes som mensjevikene (minoritet), og den radikale betegnes som bolsjevikene (majoritet).
- Republikken Kruševo proklameres i det osmanske Makedonia; den blir knust 10 dager seinere.
14. september – Joseph Chamberlain går av som britisk koloniminister for offentlig å føre en kampanje for imperiepreferanse.
24. september – Edmund Barton fratrer som Australias statsminister og etterfølges av Alfred Deakin.
6. oktober – Australias høyesterett trer sammen for første gang.
10. oktober – I Manchester stiftes Women's Social and Political Union (WSPU) (betegnet som suffragettbevegelsen) av Emmeline Pankhurst og døtrene hennes Christabel og Sylvia. Bevegelsen mål er med alle middel (også ulovlige og med vold), fremtvinge kravet om kvinnelig politisk stemmerett.
22. oktober – Francis Hagerup etterfølger Otto Blehr som Norges statsminister.^[2]
3. november
- Området Panama adskilles fra Colombia og blir en selvstendig republikk med USA som pådriver.^[3]
- Giovanni Giolitti etterfølger Giuseppe Zanardelli som italiensk statsminister.^[4]
13. november – USAs anerkjenner Panamas uavhengighet.
18. november – USA og Panama undertegner Hay-Varilla-traktaten som gir USA alle rettigheter til å bygge, drive og beskytte Panamakanalen.
23. november – James Hamilton Peabody, guvernøren i Colorado, sender en statsmilits til byen Cripple Creek, for å løse opp en gruvestreik.
21. desember – Nederland vedtar en lov om arbeiderbeskyttelse.
31. desember – Landsföreningen för kvinnans politiska rösträtt blir stiftet i Sverige.
Lincoln–Lee Legion blir etablert for å fremme avholdsbevegelsen i USA og at barm avgir løfte om alkoholavhold.

Valg og folkeavstemninger

16. juni – Folketingsvalg i Danmark.
Stortingsvalg i Norge.

Organisasjonshendelser

April – I Nederland går Det frie antirevolusjonære parti (Vrij-Antirevolutioniare Partij (VAR)) og Det kristelige historiske velgerforbund (Christelijk Historische Kiezersbond (CHK)) sammen og stifter Det kristlige historiske parti (Christelijk-Historische Partij (CHP)).
20. juni – Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, en forløper til Arbeidernes ungdomsfylking, stiftes.
I Norge går medlemmer fra Høyre og Venstre sammen og danner Samlingspartiet.

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	4.	Ramón Cruz Uclés	honduransk	president i Honduras (1971–1972)	82	1985	^[5]
	5.	Kirsten Hansteen	norsk	stortingsrepresentant og statsråd	71	1974	^[6]
	19.	Stanisław Radkiewicz	russisk	minister i Polen (1944–1956)	84	1987	^[7]
	23.	Jorge Eliécer Gaitán	colombiansk	utenriks- og arbeidsminister på 1940-tallet; borgermester i Bogotá	45	1948	^[8]
Februar	5.	Nikolaj Podgornyj	russisk	statssjef i Sovjetunionen (1965–1977)	79	1983	^[9]
	9.	Abdul Rahman	siamesisk Kedah-sultanatet	Malaysias første statsminister (1957–70)	87	1990	^[10]
	16.	Franck Lavaud	haitisk	Haitis president (1946 og 1950) og general	83	1986	^[11]
	22.	Ain-Ervin Mere	russisk	estisk major og nazist	66	1969	^[12]
Mars	1.	Helge Akre	norsk	diplomat	83	1986	^[13]
	6.	Nagako	japansk	keiser Hirohitos hustru; keiserinne av Japan (1926–89)	97	2000	^[14]
	14.	Mustafa Barzani	osmansk Mosul-vilâyetet	irakisk-kurdisk politisk nasjonalistleder (Kurdistans demokratiske parti)	75	1979	^[15]
	14.	Henry Tucker	bermudisk	regjeringsleder i Bermuda (1968–1971)	82	1986	^[16]
	18.	Galeazzo Ciano	italiensk	utenriks- (1936–43) og propagandaminister (1935–36); diplomat	40	1944	^[17]
April	8.	Dennis J. Roberts	USA-amerikansk	guvernør i Rhode Island (1951–59)	91	1994	^[18]
	20.	Muhammad Fadhel	osmansk Bagdad-vilâyetet	Kongeriket Iraks statsminister (1953–54)	94	1997	^[19]
	21.	Hans Hedtoft	dansk	Danmarks statsminister (1947–50 og 1953–55)	51	1955	^[20]
	24.	José A. Primo de Rivera	spansk	grunnlegger av Falange Española	33	1936	^[21]
	29.	Gösta Skoglund	svensk	kommunikasjonsminster (1957–1965)	85	1988	^[22]
Juni	6.	Rafael Paasio	finsk	Finlands statsminister (1966–68 og 1972)	76	1980	^[23]
	23.	Paul Martin sr.	canadisk	minister i ulike poster	89	1992	^[24]
	25.	George Orwell	britisk-indisk	britisk forfatter av politiske romaner	46	1950	^[25]
	26.	Iver Unsgård	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Tydal	90	1993	^[26]
Juli	2.	Alec Douglas-Home	britisk engelsk	Storbritannias statsminister (1963–64)	92	1995	^[27]
		Olav V	britisk	konge av Norge (1957–sin død)	87	1991	^[28]
		Charles Poletti	USA-amerikansk	guvernør i New York (desember 1942)	99	2002	^[29]
	14.	Carlos Prío Socarrás	cubansk	Cubas president (1948–52)	73	1977	^[30]
	26.	Estes Kefauver	USA-amerikansk	senator og kongressrepresentant	60	1963	^[31]
	27.	Mikhail Stasinopoulos	gresk	Hellas’ første president (1974–75)	99	2002	^[32]
August	3.	Habib Bourguiba	tunisisk	Tunisias president (1957–87) og statsminister (1956–57)	96	2000	^[33]
	3.	Fahri Korutürk	osmansk Istanbul-vilâyetet	Tyrkias 6. president (1973–80), marineoffiser og diplomat	84	1987	^[34]
	5.	Nikolas av Romania	rumensk	prinseregent av Romania (1927–30)	74	1978	^[35]
	6.	Virginia Foster Durr	USA-amerikansk	borgerrettighetsaktivist	95	1999	^[36]
	17.	Kittill Kristoffersen Berg	norsk	stortingsrepresentant	79	1983	^[37]
September	3.	Lothar Bolz	tysk	Øst-Tysklands utenriksminister (1953–1965)	83	1986	^[38]
Oktober	4.	Ernst Kaltenbrunner	tysk	riksdagsmedlem og krigsforbryter	43	1946	^[39]
	8.	Ferenc Nagy	østro-ungarsk ungarsk	Ungarns 40. statsminister (1946–47)	75	1979	^[40]
	10.	Charles av Belgia	belgisk	prins av Belgia	79	1983	^[41]
	12.	Emilio de los Santos	dominikansk	president i Den dominikanske republikk (1963)	82	1986	^[42]
	16.	Rex Bell	USA-amerikansk	løytnantguvernør i Nebraska (1955–62) og skuespiller	58	1962	^[43]
	25.	Katharine Byron	USA-amerikansk	første kvinnelige kongressrepresentant fra Maryland	73	1976	^[44]
	28.	Hans J. Henriksen	norsk	språkmann og regjeringsrådgiver i samiske spørsmål	73	1977	^[45]
November	2.	Edgard Potier	belgisk	spion	40	1944	^[46]
	8.	Alfred Thambiayah	ceylonsk	tamilsk parlamentsmedlem og forretningsmann	105	2009	^[47]
	29.	E. Harold Munn	USA-amerikansk	politiker for Prohibition Party og presidentkandidat	88	1992	^[48]
Desember	27.	Karen Grønn-Hagen	norsk	stortingsrepresentant	79	1982
Desember	28.	John von Neumann	østro-ungarsk ungarsk	ungarsk-amerikansk matematiker som arbeidet med Manhattanprosjektet	53	1957	^[49]

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	5.	Práxedes Mateo Sagasta	spansk	Spanias statsminister (1901–02)	77	1825	^[50]
	18.	Ludvig Christian Borup	dansk	jurist og politiker	66	1836	^[51]
	24.	Petko Karavelov	bulgarsk	Bulgarias statsminister i flere perioder mellom 1880 og 1902	59	1843	^[52]
Februar	14.	Elisabeth Franziska	østro-ungarsk østerriksk	erkehertuginne av Østerrike	72	1831	^[53]
Mars	2.	Rafael Zaldívar	salvadoransk	El Salvadors president (1876-1885) og medisinprofessor	68/69	1834	^[54]
	7.	István Bittó	østro-ungarsk ungarsk	Transleithanias (Ungarns) statsminister (1874–75)	80	1822	^[55]
	21.	Carlos Ezeta	salvadoransk	El Salvadors president (1890-94)	50	1852
April	11.	Ronglu	kinesisk	prins, politisk og militære leder	67	1836	^[56]
	19.	Oliver Mowat	canadisk	førsteminister (1872–92) og guvernør i Ontario	82	1820
	22.	Alexander Ramsey	USA-amerikansk	politiker	87	1815
Mai	4.	Gotse Delchev	bulgarsk	revolusjonær	31	1872
Mai	13.	Apolinario Mabini	filippinsk	politisk teoretiker, statsminister og nasjonalhelt	38	1864
Juni	11.	Draga av Serbia	serbisk	gemalinne	41	1864
Juni	11.	Aleksandar Obrenović	serbisk	konge	26	1876	^[57]
Juli	3.	Harriet Lane	USA-amerikansk	USAs fungerende førstedame 1857 til 1861	73	1830
	13.	Benjamin von Kalláy	østro-ungarsk ungarsk	østro-ungarsk embetsmann	63	1839
	27.	Francisco Javier de Jesús	cubansk	president	81	1821
August	22.	Robert Gascoyne-Cecil	britisk engelsk	Storbritannias statsminister (1885–86, 1886–92 og 1895–1902)	73	1830	^[58]
August	28.	Hans Nysom	norsk	offiser, ingeniør og politiker	57	1845
September	1.	Bernard Lazare	fransk	litteraturkritiker, journalist og anarkist	38	1865	^[59]
Oktober	3.	Peder O. Mæhre	norsk	ordfører i Åsen og bonde	58	1845
Oktober	20.	Thomas Vincent Welch	USA-amerikansk	politiker	53	1850
November	13.	Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen	finsk	forfatter, historiker og politiker	72	1830	^[60]
	23.	Olaus Olsen Eskeland	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Hetland i 36 år	70	1833	^[61]
	25.	Sabino Arana	spansk	baskisk politiker og forfatter; grunnlegger av Det baskiske nasjonalistparti	38	1865	^[62]
Desember	26.	Giuseppe Zanardelli	italiensk	Kongedømmet Italias statsminister (1901–03); jurist	77	1826	^[63]
Desember	28.	Lars A. Humlekjær	norsk	stortingsrepresentant	93	1810