Vitenskapsåret 1995
Hopp til navigering
Hopp til søk
Vitenskapsåret 1995 |
1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1995 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1995.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Astronomi og romfart[rediger | rediger kilde]
- 24. januar – Den svenske forskningssatellitten Astrid skytes ut fra en rakettbase i Plesetsk i Russland.
- Februar: Project Phoenix begynner leter etter utenomjordisk transmisjoner ved bruk av Parkes radioteleskop i New South Wales, Australia, det største teleskopet på den sørlig halvkule.
- 22. mars – Kosmonauten Valeri Polyakov lander på jorden etter å ha tilbrakt mer tid enn noen annen i rommet, 438 dager.
- 15. april – Det inntreffer en partiell måneformørkelse.[1]
- 6. oktober: 51 Pegasi b: Michel Mayor og Didier Queloz ved Université de Genève ved Observatoire de Haute-Provence offentliggjør i Nature den første definitive påvisning av en eksoplanet i bane rundt en ordinær hovedseriestjerne (51 Pegasi).
- 25. oktober – En total solformørkelse er synlig fra jorden i Sør-Asia og Stillehavet.[1]
- "Big Ear" ("store øre") ved Ohio State University Radio Observatory avslutter sitt fulltids radioundersøkelse (SETI), etter å ha vært i kontinuerlig drift i 22 år fra begynnelsen i 1973.
- Asteroide 6349 blir oppdaget av Masahiro Koishikawa.
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Genomet Haemophilus influenzae er det første genomet til en fri levende organisme som blir sekvensert.
Informatikk[rediger | rediger kilde]
- 23. mai – Programmeringsspråket Java blir offentlig kjent.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- 20. januar – Medarbeidere ved National Institutes of Health offentliggjør vellykkede kliniske tester av forbyggende behandling av sickelcelleanemi.
Meteorologi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1995
Nevrologisk vitenskap[rediger | rediger kilde]
- RELN-genet og reelinproteinet blir oppdaget av Gabriella D'Arcangelo og hennes kollegaer, noe som løser mysteriet bak dannelsen av " inverterte lag i hjernebarken" i hjernen på reeler (mutante mus), og fører til en stor mengde forskning på hvilken rolle reelin har i den nevrologiske utviklingen.
Psykologi[rediger | rediger kilde]
- Elizabeth Loftus beskriver 'Lost in the mall technique' om konfabulasjon.[2]
Prisvinner[rediger | rediger kilde]
- Bigsbymedaljen: Andrew Benjamin Smith[3]
- Copleymedaljen: Frank Fenner
- Davymedaljen: Malcolm Green
- De Morgan-medaljen: Walter Kurt Hayman
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Bernt-Eric Uhlin
- Fysikk: Pär Omling
- Kjemi: Gunnar von Heijne
- Matematikk: Bo Berndtsson
- Medisin: Björn Dahlbäck
- Nobelprisen:[4]
- Polhemsprisen: Håkan Lans
- Steeleprisen: Edward Nelson, Jean-Pierre Serre og John Tate
- Turingprisen: Manuel Blum
- Wollastonmedaljen: George Patrick Leonard Walker[5]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 30. januar - Gerald Durrell, britisk miljøverner (født 1925)
- 2. april - Hannes Alfvén, svensk astrofysiker (født 1908)
- 23. juni - Jonas Salk, amerikansk medisinsk forsker, opphavsmannen til den første poliovaksinen (født 1914)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Så funkar universum, James Muirden
- ^ Loftus, E. F. (1995). «The formation of false memories» (PDF). Psychiatric Annals. 25: 720–725. Arkivert fra originalen (pdf) 3. desember 2008. Arkivert 3. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.