Emmeline Pankhurst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Emmeline Pankhurst
Emmeline Pankhurst2.jpg
Emmeline Pankhurst (ca. 1913)
FødtEmmeline Goulden
15. juli 1858
Død14. juni 1928 (69 år)
GravlagtBrompton gravlund
Ektefelle Richard Marsden Pankhurst
Far Robert Goulden
Mor Sophia Jane Craine
Barn Christabel Pankhurst
Sylvia Pankhurst
Yrke Suffragett, feminist
Parti Women's Party, Det konservative parti
NasjonalitetStorbritannia Britisk

Emmeline Pankhurst (født Emmeline Goulden den 15. juli 1858 i Manchester i England, død 14. juni 1928 i London) var en britisk politisk aktivist, en av grunnleggerne av kvinnebevegelsen i Storbritannia og leder av den britiske suffragettebevegelsen som hjalp kvinner til vinne retten til å stemme ved politiske valg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født Emmeline Goulden i Manchesterforsteden Moss Side.[1] Selv om hennes fødselsattest angir noe annet, anså hun at hennes fødsel skjedde en dag tidligere, på Frankrikes nasjonaldag (Hun kjente et slektskap med de kvinnelige revolusjonærer som stormet Bastillen. [2][3]

Den familie Emmeline Goulden ble født inn i var gjennomsyret av politisk agitasjon i generasjoner. Hennes mor, Sophia Jane Craine, stammet fra Isle of Man, og regnet blant sine forfedre menn som var blitt anklaget for sosial uro og bakvaskelser.[4] Hennes far, Robert Goulden, kom fra en beskjeden handelsfamilie i Manchester med sin egen bakgrunn av politisk aktivitet. Hans mor arbeidet med Anti-Corn Law League, og Emmeline Gouldens farfar var nærværende ved Peterloomassakren da kavalleri angrep og brøt ned en folkemasse som krevde parlamentsreform.[5]

Deres første sønn døde ved to års alder, men Emmeline Gouldens foreldre fikk ytterligere ti barn og Emmeline var den eldste av fem døtre. Kort etter hennes fødsel flyttet familien til Seedley, i utkanten av Salford, der hennes far hadde medvirket til å grunnlegge en liten bedrift. Robert Goulden var aktiv i lokalpolitikken, och satt i flere år i kommunestyret i Salford. Han var også en entusiastisk tilhenger av teaterorganisasjoner, deriblant Manchester Athenaeum og Dramatic Reading Society. Han äeide et teater i Salford i flere år, der han spilte hovedrollene i flere stykker av William Shakespeare. Emmeline Goulden fanget opp en interesse for drama og teater fra sin far, og skulle senere dra nytteqav dette i sin aktivisme.[6]

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

I 1897 giftet hun seg med advokaten Richard Marsden Pankhurst. Hun hadde skrevet Married Women's Property Act (1870 og 1882) og var allerede tilhenger av stemmerettsbevegelsen. I 1889 grunnla hun Women's Franchise League. Hun ble enke i 1898, men fortsatte å kjempe. I 1903 grunnla hun den mer kjente Women's Social and Political Union. Det var en militant bevegelse. Annie Kenney, suffragette-«martyren» Emily Davison og komponisten Ethel Smyth var blant de andre medlemmene. Døtrene Christabel og Sylvia sluttet seg også til bevegelsen. Senere kom det til å få stor betydning for dem.

Pankhurst ble flere ganger arrestert og satt i fengsel på grunn av sin oppførsel. Men ettersom hun var så profilert, ble hun ikke straffet like hardt som andre suffraggetter. Det var ikke alle som var like begeistret for strategiene hennes. Flere splittelser i stemmerettsbevegelsen skjedde som følge av dem.

Selvbiografien My Own Story ble utgitt i 1914. Da hun døde hadde hun oppnådd sitt viktigste mål, nemlig kvinners rett til å stemme i Storbritannia.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Hun ble voldsomt kritisert for sin militante taktikk, og historikerne er delt i synet på hvor effektivt det var, men hennes arbeid og aktivitet som helhet har blitt anerkjent som avgjørende for at kvinner fikk stemmerett i Storbritannia.[7][8]

I 1999 navnga magasinet Time Emmeline Pankhurst som en av de 100 viktigste personer på 1900-tallet grunnet at «hun formet ideen om kvinner i vår tid; hun rystet samfunnet inn i et nytt mønster hvor det ikke var noen vei tilbake.»[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fødselsboken angir hennes navn som Emiline Goulden, men hun synes aldri å ha benyttet den stavemåten.
  2. ^ Hun sa i 1908: "I have always thought that the fact that I was born on that day had some kind of influence over my life." Citerat i Purvis 2002, s. 9.
  3. ^ Purvis 2002, s. 9, Bartley, s. 15–16.
  4. ^ Bartley, s. 16, Liddington och Norris, s. 74.
  5. ^ Bartley, s. 18–19; Purvis 2002, s. 9; Phillips, s. 145.
  6. ^ Bartley, s. 20–21; Pugh, s. 7.
  7. ^ Bartley, Paula (2002): Emmeline Pankhurst, s. 4–12
  8. ^ Purvis, June (2002): Emmeline Pankhurst: A Biography, s. 1–8.
  9. ^ Warner, Marina (14. juni 1999): «Emmeline Pankhurst – Time 100 People of the Century». Time.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]