Emmeline Pankhurst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Emmeline Pankhurst
Emmeline Pankhurst2.jpg
Emmeline Pankhurst (ca. 1913)
Født Emmeline Goulden
15. juli 1858
Manchester
Død 14. juni 1928 (69 år)
London
Gravlagt Brompton gravlund
Ektefelle Richard Marsden Pankhurst
Far Robert Goulden
Mor Sophia Jane Craine
Barn Christabel Pankhurst
Sylvia Pankhurst
Parti Women's Party, Det konservative parti
Nasjonalitet Storbritannia Britisk

Emmeline Pankhurst var en britisk politisk aktivist, en av grunnleggerne av kvinnebevegelsen i Storbritannia og leder av den britiske suffragettebevegelsen som hjalp kvinner til vinne retten til å stemme ved politiske valg. I 1999 navnga magasinet Time Pankhurst som en av de 100 viktigste personer på 1900-tallet grunnet at «hun formet ideen om kvinner i vår tid; hun rystet samfunnet inn i et nytt mønster hvor det ikke var noen vei tilbake.»[1] Hun ble voldsomt kritisert for sin militante taktikk, og historikerne er delt i synet på hvor effektivt det var, men hennes arbeid og aktivitet som helhet har blitt anerkjent som avgjørende for at kvinner fikk stemmerett i Storbritannia.[2][3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble født Emmeline Goulden i Manchester i England. I 1897 giftet hun seg med advokaten Richard Marsden Pankhurst. Hun hadde skrevet Married Women's Property Act (1870 og 1882) og var allerede tilhenger av stemmerettsbevegelsen. I 1889 grunnla hun Women's Franchise League. Hun ble enke i 1898, men fortsatte å kjempe. I 1903 grunnla hun den mer kjente Women's Social and Political Union. Det var en militant bevegelse. Annie Kenney, suffragette-«martyren» Emily Davison og komponisten Ethel Smyth var blant de andre medlemmene. Døtrene Christabel og Sylvia sluttet seg også til bevegelsen. Senere kom det til å få stor betydning for dem.

Pankhurst ble flere ganger arrestert og satt i fengsel på grunn av sin oppførsel. Men ettersom hun var så profilert, ble hun ikke straffet like hardt som andre suffraggetter. Det var ikke alle som var like begeistret for strategiene hennes. Flere splittelser i stemmerettsbevegelsen skjedde som følge av dem.

Selvbiografien My Own Story ble utgitt i 1914. Da hun døde hadde hun oppnådd sitt viktigste mål, nemlig kvinners rett til å stemme i Storbritannia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Warner, Marina (14. juni 1999): «Emmeline Pankhurst – Time 100 People of the Century». Time.
  2. ^ Bartley, Paula (2002): Emmeline Pankhurst, s. 4–12
  3. ^ Purvis, June (2002): Emmeline Pankhurst: A Biography, s. 1–8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]