Vitenskapsåret 1989
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vitenskapsåret 1989 |
| 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1989 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1989.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Astronomi og romfart[rediger | rediger kilde]
- 25. august – USAs ubemannede romsonde Voyager 2 når fram til Neptun.[1]
- 16. oktober – Romsonden Galileo, som ble sendt avgårde fra romferje, når Juptier som tidligere ikke har vært synlig.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Ukjent dato - New Zealands miljøverndepartement påbegynner "Kakapo Recovery Plan".[3]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Ukjent dato - The Oxford Database of Perinatal Trials startet å publiseres online.[4]
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Bigsbymedaljen: Trevor Elliott[5]
- Copleymedaljen: César Milstein
- De Morgan-medaljen: David George Kendall
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Lennart Nilsson, Torkel Wallmark og Torbjörn Westermark
- Nobelprisen: [6]
- Steeleprisen: Irving Kaplansky, Daniel Gorenstein, Alberto Calderón
- Turingprisen: William Kahan
- Wollastonmedaljen: Drummond Hoyle Matthews[7]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 13. februar – James Bond, amerikansk ornitolog (født 1900)
- 27. februar – Konrad Lorenz, zoolog (født 1903)
- 12. august – William Bradford Shockley, fysiker (født 1910)
- 20. august – George Adamson, miljøverner (villmark) (født 1906)
- 29. august – Peter Scott, miljøverner (født 1909)
- 11. oktober – M. King Hubbert, geofysiker (født 1903)
- 14. desember – Andrei Sakharov, kjernefysiker (født 1921)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
- ^ Kakapo Recovery Plan 1989–1994. Wellington: Department of Conservation. 1989.
- ^ «About the Cochrane Library». The Cochrane Library. Arkivert fra originalen 5. januar 2011. Besøkt 25. januar 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.