Suffragette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Suffragett)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lederne Annie Kenney (1879–1953, til venstre) og Christabel Pankhurst (1880–1958) i The Women's Social and Political Union (WSPU) omkring 1908. WSPU ble stiftet i 1903 og var en aktivistisk kampanjeorganisasjon for kvinnelig stemmerett i Storbritannia. Det var medlemmer i denne gruppa som først ble kalt «suffragetter», radikale, kvinnelige forkjempere for stemmerett.
En suffragette blir arrestert av britisk politi i London 1910-1915. Storbritannia fikk stemmerett for kvinner først i 1928.

Suffragette betegner en deltager i den radikale fløyen på begynnelsen av 1900-tallet som under banneret «Votes for Women» arbeidet for kvinnelig stemmerett i Storbritannia. Begrepet refererer spesielt til medlemmer av British Women's Social and Political Union (WSPU), en bevegelse kun for kvinner grunnlagt i 1903 av Emmeline Pankhurst, som engasjerte seg i direkte aksjon og sivil ulydighet.[1][2] I 1906 skapte en reporter som skrev i Daily Mail begrepet suffragette for WSPU, avledet fra suffragistα (enhver person som talte for stemmerett), for å forringe kvinnene som gikk inn for kvinnelig stemmerett.[3] Militantene omfavnet det nye navnet, og tok det til og med i bruk som tittelen på avisen utgitt av WSPU.[3] Suffragette[4][5] brukes i motsetning til det bredere og mer generelle begrepet suffragist.[6] Forskjellen på begrepene er at suffragettene var en bestemt radikal gruppering i Storbritannia som brukte sivil ulydighet og andre «militante» aksjonsformer, mens suffragist var et mer generelt begrep for forkjempere for kvinners stemmerett både i Storbriannia og andre land, og gjerne ble brukt om stemmerettsbevegelsens moderate fløy som arbeidet for å få gjennomslag for lovendringer gjennom reformistiske virkemidler. I tillegg var suffragist et kjønnsnøytralt begrep, og omfattet også menn, mens suffragette er en hunkjønnsform (med fransk hunkjønnsform -ette).[6] Både suffragette og suffragist stemmer fra latin suffragium, stemme(rett)), som er opphavet til det engelske begrepet for stemmerett, suffrage.[7]

Kvinner hadde vunnet stemmerett i flere land på slutten av 1800-tallet; i 1893 ble New Zealand det første selvstyrende landet som ga stemme til alle kvinner over 21 år.[8] Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge foregikk i stadier mellom 1901 og 1913.[9] Da kvinner i Storbritannia i 1903 ikke ennå hadde fått rettigheten til å stemme, bestemte Pankhurst at kvinner måtte «gjøre arbeidet selv»;[10] WSPU-mottoet ble «gjerninger, ikke ord».

Suffragettene hånte politikere, prøvde å storme parlamentet, ble angrepet og seksuelt mishandlet under kampene med politiet, lenket seg til rekkverk, knuste vinduer, gjennomførte en landsomfattende bombe- og ildspåsettelseskampanje og møtte sinne og latterliggjøring i media. Da de ble fengslet, begynte de å sultestreike, som regjeringen svarte på med å tvangsmate dem. Den første suffragetten som ble tvangsmatet var Evaline Hilda Burkitt. I 1913 ble en suffragette, Emily Davison, drept da hun løp foran kongens hest på Epsom Derby, noe som skapte overskrifter verden rundt. WSPU-kampanjen hadde varierende grad av støtte fra suffragettebevegelsen; utbrytergrupper ble dannet, og innenfor WSPU selv støttet ikke alle medlemmene den direkte aksjonen.[11]

Suffragettekampanjen ble utsatt da første verdenskrig brøt ut i 1914. Etter krigen ga Representation of the People Act av 1918 (Loven om folkets representasjon)[12] stemmerett til kvinner over 30 år som oppfylte visse eiendomskvalifikasjoner. Ti år senere oppnådde kvinner valglikhet med menn da Representation of the People (Equal Franchise) Act av 1928 ga alle kvinner stemmerett i en alder av 21.[13]

Forskjellen på suffragetter og suffragister[rediger | rediger kilde]

Suffragetter anså at det var nødvendig å bryte gjeldende lover for å fremme sine synspunkter, i motsetning til suffragistene, som tok avstand fra lovbrudd.[14] Suffragistbevegelsen startet tidlig på 1860-tallet, og i 1897 dannet de organisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies (NUWSS). I 1903 brøt en gruppe kvinner med NUWSS fordi de mente at strategien med å holde seg innenfor gjeldende lovverk ikke førte frem. Særlig var de frustrert over NUWSS leder Millicent Fawcett. I spissen for utbryterne var Emmeline Pankhurst.[14] Hun etablerte en ny organisasjon kalt Women's Social and Political Union (WSPU).[14]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Paraderende suffragetter, i USA kalt suffragister, i New York i 1915. 20 000 kvinner skal ha deltatt i protestmarsjen. Amerikanske kvinner fikk stemmerett i 1920.

Bevegelsen bestod av en rekke organisasjoner som var løst sammenknyttet. Suffragettene tok ofte i bruk radikale virkemidler, som å lenke seg til fortausrekkverk, sette fyr på postkasser og knuse vinduer. Disse handlingene fikk ekstra stor oppmerksomhet, og var i samtiden svært sjokkerende for de fleste, nettopp fordi det var kvinner som utførte dem. En av de mest dramatiske hendelser skjedde i 1913, da Emily Davison under Epsom Derby gikk ut foran kong Georg Vs hest. Hun døde etter fire dager av skadene hun fikk. Mange av suffragettene ble fengslet, og flere av dem valgte da å sultestreike, med det resultat at de ble tvangsmatet.

I 1913 vedtok det britiske parlamentet den såkalte Cat and Mouse Act («Katt og mus-loven»),[15] en lov som skulle hindre suffragettene i å få sympati fra allmennheten. Den åpnet for løslatelse av fengslede suffragetter som hadde blitt syke av sultestreiking, og ny fengsling av dem når de hadde kommet til hektene igjen.

Under første verdenskrig ble det en alvorlig mangel på arbeidsføre menn i Storbritannia, siden mange menn var blitt sendt til fronten. Kvinner ble derfor satt inn i tradisjonelle mannsyrker, og dette førte til at mange fikk et nytt syn på kvinners evner og muligheter. Under krigen ble kvinnebevegelsen mer politisk orientert, og i 1918 vedtok parlamentet en lov som gav stemmerett til en del kvinner: De over 30 som var huseiere, hustruer av huseiere, bosatt på eiendommer med mer enn 5 pund årlig leie og de som hadde britiske universitetseksamener. I USA foregikk en parallell kamp, som endte med det 19. tillegg til grunnloven som gav kvinner stemmerett i 1920. I Storbritannia fikk kvinner stemmerett på like vilkår som menn i 1928.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holton, Sandra Stanley (November 2011): «Challenging Masculinism: personal history and microhistory in feminist studies of the women's suffrage movement», Women's History Review. 20 (5): (829–841), 832. doi:10.1080/09612025.2011.622533. S2CID 143600876.
  2. ^ Strachey, Ray (1928): The Cause: A Short History of the Women's Movement in Great Britain, s. 302.
  3. ^ a b «Suffragettes on file». The National Archives. Arkivert fra originalen den 30. juni 2021.
  4. ^ «suffragette (n.)», Online Etymology Dictionary
  5. ^ «suffragette», NAOB
  6. ^ a b «suffragist (n.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ «suffrage (n.)», Online Etymology Dictionary
  8. ^ Harper, Ida Husted (1922): History of Woman Suffrage, bind 6, National American Woman Suffrage Association, s. 752.
  9. ^ «Kampen for kvinners stemmerett», Stortinget
  10. ^ Pankhurst, Christabel (1959): Unshackled: The Story of How We Won the Vote. London: Hutchison, s. 43.
  11. ^ Holton (2011), s. 832.
  12. ^ «6 February 1918: Women get the vote for the first time», BBC, 6. februar 2018.
  13. ^ Hansard, House of Commons, fifth edition, vol 219, col 1035
  14. ^ a b c «100 Women: Suffragists or suffragettes - who won women the vote?». BBC News (engelsk). 6. februar 2018. Besøkt 10. april 2021. 
  15. ^ «1913 Cat and Mouse Act», UK Parliament

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]