Politikkåret 1914

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Politikkåret 1914
Liste over politikkår
1914
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Tegneserier | Teater | TV |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi
Teknologi og vitenskap
Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige | USA
Ledere
Statsledere

Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

  • 6. februar – 30 000 menn fra hele Sverige deltar i Bondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet av Sven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av.
  • 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige.
  • 10. februar – Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjöld som statsminister.
  • Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteintresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
  • 21. aprilUSA griper inn militært i den meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til å gå av
  • 28. juni – Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig.
  • 6. juliTyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland.
  • 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøker Stockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen.
  • 28. juliØsterrike erklærer Serbia krig.
  • 30. juliRussland påbegynner allmenn mobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
  • 1. august
    • Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike. Tyskland erklære Russland krig.
    • Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
  • 2. augustTyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia.
  • 3. august
    • Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen i Karlskrona.
    • Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig.
  • 4. augustStorbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
  • 5. august – Natten til den femte august går Storbritannia inn i krigen på de alliertes side.
  • 15. augustJapan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina.
  • August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
  • 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
  • 15. oktoberAntitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA.
  • 5. novemberStorbritannia annekterer Kypros.
  • November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
  • 18-19. desemberTrekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig.

Valg[rediger | rediger kilde]

  • 27. mars – Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
  • 25. september – Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.

Organisasjonshendelser[rediger | rediger kilde]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]