Politikkåret 1914
Utseende
| Politikkåret 1914 |
| 1912 | 1913 | 1914 | 1915 | 1916 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]- 1. januar - Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges.[1]
- 6. februar – 30 000 menn fra hele Sverige deltar i Bondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet av Sven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av.
- 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige.
- 10. februar – Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjöld som statsminister.
- 17. februar – Hjalmar Hammarskjöld etterfølger Karl Staaff som Sveriges statsminister.[2]
- Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteinteresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
- 21. mars - Antonio Salandra etterfølger Giovanni Giolitti som italiensk statsminister.[3]
- 21. april – USA griper inn militært i den meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til å gå av
- 28. juni – Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig.
- 6. juli – Tyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland.
- 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøker Stockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen.
- 28. juli – Østerrike erklærer Serbia krig.
- 30. juli – Russland påbegynner allmenn mobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
- 1. august
- Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike. Tyskland erklære Russland krig.
- Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
- 2. august – Tyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia.
- 3. august
- Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen i Karlskrona.
- Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig.
- 4. august – Storbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
- 5. august – Natten til den femte august går Storbritannia inn i krigen på de alliertes side.
- 15. august – Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina.
- August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
- 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
- 15. oktober – Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA.
- 5. november – Storbritannia annekterer Kypros.
- November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
- 18.-19. desember – Trekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig.
Valg
[rediger | rediger kilde]- 27. mars – Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
- 25. september – Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.
Organisasjonshendelser
[rediger | rediger kilde]- 2. juli – Nasjonalistpartiet dannes i Sør-Afrika.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke eller verv | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 10. | Mehmed Said Pasja | Det osmanske rikes storvesir i perioder mellom 1879 og 1912 | 75/76 | 1838 | ||
| 26. | Leo Mechelin | politiker, professor og jurist | 74 | 1839 | |||
| ukj. | Ovonramwen | oba (hersker) av Kongedømmet Benin (1888–97) | — | c. 1857 | [25] | ||
| Februar | 4. | Enrique Varela Vidaurre | statsminister (1912–sin død) | 56 | 1857 | [26] | |
| 16. | Aoki Shūzō | utenriksminister og ambassadør | 69 | 1844 | [27] | ||
| 27. | Zhao Bingjun | Republikken Kinas statsminister (1912–13) | 55 | 1859 | |||
| 28. | Salvador Cisneros | Cubas president (1873–75 og 1895–97) | 86 | 1828 | |||
| Mars | 1. | Carlos Morales | Den dominikanske republikks president (1903–05) | 45 | 1868 | [28] | |
| Gilbert Elliot- Murray-Kynynmound |
generalguvernør i India (1905–10) og i Canada (1898–1904) | 68 | 1845 | [29] | |||
| 5. | Mikkel R. Vindal | stortingsrepresentant | 80 | 1833 | |||
| April | 3. | Hubert Jerningham | guvernør i Trinidad og Tobago og i Mauritius | 71 | 1842 | [30] | |
| 9. | Shōken | keiserinne av Japan (1869–1912); keiser Mutsuhitos hustru | 64 | 1849 | [31] | ||
| Mai | 2. | John Campbell | generalguvernør i Canada (1878–83) | 68 | 1845 | ||
| 24. | Anna Steineger | kvinnesaksforkjemper og foreningskvinne | 61 | 1882 | |||
| 25. | Ferenc Kossuth | Ungarns handelsminister (1906–10) | 72 | 1841 | [32] | ||
| Juni | 14. | Adlai E. Stevenson | visepresident (1893–97) | 78 | 1835 | ||
| 28. | Franz Ferdinand | erkehertug av Østerrike-Ungarn (skuddene i Sarajevo) | 50 | 1863 | |||
| Juli | 17. | Didrik Cappelen | stortingsrepresentant | 77 | 1836 | ||
| August | 8. | Rudolf Manga Bell | duala-konge (1908–sin død) og opprørsleder mot tysk okkupasjon | 40/41 | 1873 | [33] | |
| 9. | Roque Sáenz Peña | Argentinas president (1910–sin død) | 63 | 1851 | |||
| 20. | Pius X | pave og statsoverhode i Vatikanstaten (1903–sin død) | 79 | 1835 | |||
| September | 2. | Andreas S. Oksvold | stortingsrepresentant og ordfører i Steinkjer | 52 | 1862 | ||
| 13. | Mustafa Fahmi | Egypts statsminister (1895–1908) | 74 | 1840 | |||
| Oktober | 5. | Andreas Karset | stortingsrepresentant og ordfører i Vang | 55 | 1859 | ||
| 10. | Carol I | konge av Romania (1881–sin død) | 75 | 1839 | |||
| 19. | Julio Argentino Roca | Argentinas president (1880–86 og 1898–1904) | 71 | 1843 | [34] | ||
| 21. | Ole Reiersen Lilleholt | stortingsrepresentant og ordfører i Tvedestrand | 78 | 1836 | |||
| Dimitrie Sturdza | statsminister i perioder mellom 1895 og 1908 | 81 | 1833 | [35] | |||
| 23. | José Evaristo Uriburu | Argentinas president (1895–98) | 82 | 1831 | [36] | ||
| Desember | 26. | August Embretsen | stortingsrepresentant og ordfører i Åsnes | 45 | 1869 | ||
| Ukjent dato | Da Lam Tserenchimed | Mongolias statsminister (desember 1911–juli 1912) | — | 1869 | [37] | ||
| Ayub Khan | emir av Afghanistan (1879–80) | — | 1857 | [38] | |||
Bildeglleri
[rediger | rediger kilde]-
pave Pius X
(1835–1914) -
keiserinne Shōken
(1849–1914) -
Franz Ferdinand
(1863–1914) -
Jens Otto Krag
(1914–1978) -
Ahmad Hasan al-Bakr
(1914–1982) -
Juan Carlos Onganía
(1914–1995) -
Willi Stoph
(1914–1999)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nigeria» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 7. november 2012.
- ^ «Sweden» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 2. august 2015.
- ^ «Italy» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 31. juli 2015.
- ^ «Straub F. Brunó» (på ungarsk). Nemzeti Emlékhely és Kegyeleti Bizottság. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Former premier Yu Kuo-hwa passes away in Taipei». Taipei Times (på engelsk). 5. oktober 2000. Besøkt 14. april 2025.
- ^ (no) «Johannes Virolainen» i Store norske leksikon
- ^ «Nello Celio» (på engelsk). The portal of the Swiss government. Besøkt 24. august 2025.
- ^ Membrii C.C. al P.C.R. 1945–1989 Dicþional (PDF) (på rumensk). București. 2004. s. 183–184.
- ^ (no) «Hernán Siles Zuazo» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Edmund Sixtus Muskie» i Store norske leksikon
- ^ (en) Marcos Pérez Jiménez i Encyclopædia Britannica Online
- ^ «Biografi». Stortinget. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Obituary». The Guardian. 1. august 2001. Besøkt 28. april 2025.
- ^ «Biografi». National Governors Association. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Franklin Roosevelt Jr., 74, Ex-Congressman, Dies». The New York Times. 18. august 1988. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Maurice Bourgès-Maunoury» (på dansk). Lex – Danmarks Nationalleksikon. Besøkt 22. februar 2025.
- ^ (no) «Poul Hartling» i Store norske leksikon
- ^ «Biografi». National Governors Association. Besøkt 24. august 2025.
- ^ (no) «Jens Otto Krag» i Store norske leksikon
- ^ «Omar Ali Saifuddin; Former Brunei Sultan». The New York Times. 11. september 1986. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Biografi». National Governors Association. Besøkt 24. august 2025.
- ^ (no) «Joseph Leabua Jonathan» i Store norske leksikon
- ^ «Carlos Castillo Armas» (på dansk). LEX. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Biografi» (på engelsk). Miller Center. Besøkt 30. mars 2025.
- ^ (en) Ovonramwen i Encyclopædia Britannica Online
- ^ «La trágica muerte del general Enrique Varela». El Comercio. 7. november 2022. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «AOKI Shuzo» (på engelsk). National Diet Library, Japan. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Carlos Morales Languasco» (på spansk). historiologiapuertoplata.com. Besøkt 24. august 2025.
- ^ (en) Gilbert John Elliot-Murray-Kynynmound, 4th earl of Minto i Encyclopædia Britannica Online
- ^ «Jerningham, Hubert». castinstone.exeter.ac.uk. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Princess Aiko of Japan, 22, attends event to mark 110th anniversary of Empress Shoken's death in Tokyo». Daily Mail. 11. april 2024. Besøkt 25. august 2025.
- ^ «Ferenc Kossuth – ugarski ministar i sin revolucionara Lajosa Kossutha – 1841.» (på kroatisk). povijest.hr. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Douala Manga Bell: African king who stood up against Germans». Deutsche Welle. 5. desember 2021. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «Julio Argentino Roca: Illustrious statesman and defender of Argentine sovereignty» (på engelsk). Casa Rosada. 17. juli 2024. Besøkt 25. august 2025.
- ^ (en) Dimitrie Alexandru Sturdza i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (en) José Evaristo Uriburu i Encyclopædia Britannica Online
- ^ «Mongolia». World Statesmen. Besøkt 24. august 2025.
- ^ «The legacy of Sardar Mohammad Ayub Khan – The Victor of Maiwand». The Express Tribune. 15. juli 2021. Besøkt 25. august 2025.
Autoritetsdata