Hopp til innhold

Politikkåret 1914

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Politikkåret 1914
1912 | 1913 | 1914 | 1915 | 1916
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi
Teknologi og vitenskap
Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap
Land
Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA
Ledere
Statsledere


Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914.

Hendelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1. januar - Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges.[1]
  • 6. februar – 30 000 menn fra hele Sverige deltar i Bondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet av Sven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av.
  • 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige.
  • 10. februar – Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjöld som statsminister.
  • 17. februar – Hjalmar Hammarskjöld etterfølger Karl Staaff som Sveriges statsminister.[2]
  • Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteinteresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
  • 21. mars - Antonio Salandra etterfølger Giovanni Giolitti som italiensk statsminister.[3]
  • 21. april – USA griper inn militært i den meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til å gå av
  • 28. juni – Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig.
  • 6. juli – Tyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland.
  • 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøker Stockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen.
  • 28. juli – Østerrike erklærer Serbia krig.
  • 30. juli – Russland påbegynner allmenn mobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
  • 1. august
    • Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike. Tyskland erklære Russland krig.
    • Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
  • 2. august – Tyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia.
  • 3. august
    • Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen i Karlskrona.
    • Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig.
  • 4. august – Storbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
  • 5. august – Natten til den femte august går Storbritannia inn i krigen på de alliertes side.
  • 15. august – Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina.
  • August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
  • 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
  • 15. oktober – Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA.
  • 5. november – Storbritannia annekterer Kypros.
  • November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
  • 18.-19. desember – Trekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig.
  • 27. mars – Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
  • 25. september – Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.

Organisasjonshendelser

[rediger | rediger kilde]
Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke eller verv Alder Dødsår Ref.
Januar 5. Brunó Ferenc Straub ungarsk Ungarns president (1988–89) 82 1996 [4]
10. Yu Kuo-hwa kinesisk Republikken Kinas (Taiwans) statsminister (1984–89) 86 2000 [5]
31. Johannes Virolainen Finlands flagg finsk Finlands statsminister (1964–66) (Centerpartiet) 86 2000 [6]
Februar 9. Jurij Andropov Russlands flagg russisk president i Sovjetunionen (1983–sin død) 69 1984
12. Nello Celio Sveits’ flagg sveitsisk Sveits’ president (1972) 81 1995 [7]
16. Constanța Crăciun Romanias flagg rumensk kulturminister (1953–57) 88 2002 [8]
Mars 17. Juan Carlos Onganía Argentinas flagg argentinsk Argentinas president (1966–70) 81 1995
21. Hernán Siles Zuazo Bolivias flagg boliviansk Bolivias president (1982–85) 82 1996 [9]
28. Edmund S. Muskie USAs flagg USA-amerikansk USAs utenriksminister (1980–81) og guvernør i Maine (1955–59) 81 1996 [10]
April 25. Marcos Pérez Jiménez Venezuelas flagg venezuelansk Venezuelas president (1952–58) 87 2001 [11]
28. Johan Møller Warmedal Norges flagg norsk stortingsrepresentant og ordfører i Nøtterøy 88 1988
Juni 2. Alfred Thommesen Norges flagg norsk stortingsrepresentant 74 1988
26. Arnfinn Roald Norges flagg norsk stortingsrepresentant 68 1983 [12]
30. F. da Costa Gomes Portugals flagg portugisisk Portugals president (1974–76) 87 2001 [13]
Juli 1. Ahmad Hasan al-Bakr Det osmanske rikes flagg Mosul-osmansk Iraks president (1968–79) 68 1982
5. Toralf Westermoen Norges flagg norsk stortingsrepresentant 71 1986
9. Willi Stoph Tysklands flagg tysk Øst-Tysklands statsminister (1976–89) 84 1999
26. Cecil Farris Bryant USAs flagg USA-amerikansk guvernør i Florida (1966–67) 87 2002 [14]
August 14. Poul Hartling Danmarks flagg dansk Danmarks statsminister (1973–75) 85 2000
17. Franklin D. Roosevelt jr. USAs flagg USA-amerikansk medlem av Representantenes hus; president Roosevelts sønn 74 1988 [15]
19. Maurice Bourgès-Maunoury Frankrikes flagg fransk Frankrikes statsminister (1957) 78 1993 [16]
30. Poul Hartling Danmarks flagg dansk Danmarks statsminister (1973–75) og FNs høykommissær for flyktninger 85 2000 [17]
September 2. George Brown Storbritannias flagg britisk minister 70 1985
3. Dixy Lee Ray USAs flagg USA-amerikansk guvernør i Washington (1977–81) 79 1994 [18]
15. Jens Otto Krag Danmarks flagg dansk Danmarks statsminister (1962–68 og 1971–72) 63 1978 [19]
23. Omar Ali Saifuddien III Bruneis flagg bruneisk sultan av Brunei (1950–1967) 71 1986 [20]
Oktober 8. William A. Egan USAs flagg USA-amerikansk Alaskas første guvernør (1970–1974) 69 1984 [21]
30. Leabua Jonathan Storbritannias flagg basuto statsminister i Lesotho (1914–1987) 72 1987 [22]
November 4. Carlos Castillo Armas Guatemalas flagg guatemalansk Guatemalas president (1954–sin død) 42 1957 [23]
24. Agostino Casaroli Italias flagg italiensk Vatikanstatens kardinalstatssekretær (1979–90) 83 1998 [24]
Ukjent dato Tito Okello Ugandas flagg ugandisk Ugandas president (1985–86) 81 1996

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]
Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke eller verv Alder Fødselsår Ref.
Januar 10. Mehmed Said Pasja Det osmanske rikes flagg osmansk Det osmanske rikes storvesir i perioder mellom 1879 og 1912 75/76 1838
26. Leo Mechelin Finlands flagg finsk politiker, professor og jurist 74 1839
ukj. Ovonramwen Nigerias flagg Nigeria oba (hersker) av Kongedømmet Benin (1888–97) c. 1857 [25]
Februar 4. Enrique Varela Vidaurre Perus flagg peruansk statsminister (1912–sin død) 56 1857 [26]
16. Aoki Shūzō Japans flagg japansk utenriksminister og ambassadør 69 1844 [27]
27. Zhao Bingjun kinesisk Republikken Kinas statsminister (1912–13) 55 1859
28. Salvador Cisneros Cubas flagg cubansk Cubas president (1873–75 og 1895–97) 86 1828
Mars 1. Carlos Morales Den dominikanske republikks flagg dominikansk Den dominikanske republikks president (1903–05) 45 1868 [28]
Gilbert Elliot-
Murray-Kynynmound
Storbritannias flagg britisk generalguvernør i India (1905–10) og i Canada (1898–1904) 68 1845 [29]
5. Mikkel R. Vindal Norges flagg norsk stortingsrepresentant 80 1833
April 3. Hubert Jerningham Storbritannias flagg britisk guvernør i Trinidad og Tobago og i Mauritius 71 1842 [30]
9. Shōken Japans flagg japansk keiserinne av Japan (1869–1912); keiser Mutsuhitos hustru 64 1849 [31]
Mai 2. John Campbell Storbritannias flagg britisk generalguvernør i Canada (1878–83) 68 1845
24. Anna Steineger Norges flagg norsk kvinnesaksforkjemper og foreningskvinne 61 1882
25. Ferenc Kossuth austro-ungarsk Ungarns handelsminister (1906–10) 72 1841 [32]
Juni 14. Adlai E. Stevenson USAs flagg USA-amerikansk visepresident (1893–97) 78 1835
28. Franz Ferdinand austro-ungarsk erkehertug av Østerrike-Ungarn (skuddene i Sarajevo) 50 1863
Juli 17. Didrik Cappelen Norges flagg norsk stortingsrepresentant 77 1836
August 8. Rudolf Manga Bell kamerunsk duala-konge (1908–sin død) og opprørsleder mot tysk okkupasjon 40/41 1873 [33]
9. Roque Sáenz Peña Argentinas flagg argentinsk Argentinas president (1910–sin død) 63 1851
20. Pius X Vatikanstatens flagg Vatikanstaten pave og statsoverhode i Vatikanstaten (1903–sin død) 79 1835
September 2. Andreas S. Oksvold Norges flagg norsk stortingsrepresentant og ordfører i Steinkjer 52 1862
13. Mustafa Fahmi egyptisk Egypts statsminister (1895–1908) 74 1840
Oktober 5. Andreas Karset Norges flagg norsk stortingsrepresentant og ordfører i Vang 55 1859
10. Carol I Romanias flagg rumensk konge av Romania (1881–sin død) 75 1839
19. Julio Argentino Roca Argentinas flagg argentinsk Argentinas president (1880–86 og 1898–1904) 71 1843 [34]
21. Ole Reiersen Lilleholt Norges flagg norsk stortingsrepresentant og ordfører i Tvedestrand 78 1836
Dimitrie Sturdza Romanias flagg rumensk statsminister i perioder mellom 1895 og 1908 81 1833 [35]
23. José Evaristo Uriburu Argentinas flagg argentinsk Argentinas president (1895–98) 82 1831 [36]
Desember 26. August Embretsen Norges flagg norsk stortingsrepresentant og ordfører i Åsnes 45 1869
Ukjent dato Da Lam Tserenchimed Mongolias flagg mongolsk Mongolias statsminister (desember 1911–juli 1912) 1869 [37]
Ayub Khan Britisk Indias flagg britisk-indisk emir av Afghanistan (1879–80) 1857 [38]

Bildeglleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Nigeria» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 7. november 2012. 
  2. ^ «Sweden» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 2. august 2015. 
  3. ^ «Italy» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 31. juli 2015. 
  4. ^ «Straub F. Brunó» (på ungarsk). Nemzeti Emlékhely és Kegyeleti Bizottság. Besøkt 24. august 2025. 
  5. ^ «Former premier Yu Kuo-hwa passes away in Taipei». Taipei Times (på engelsk). 5. oktober 2000. Besøkt 14. april 2025. 
  6. ^ (no) «Johannes Virolainen» i Store norske leksikon
  7. ^ «Nello Celio» (på engelsk). The portal of the Swiss government. Besøkt 24. august 2025. 
  8. ^ Membrii C.C. al P.C.R. 1945–1989 Dicþional (PDF) (på rumensk). București. 2004. s. 183–184. 
  9. ^ (no) «Hernán Siles Zuazo» i Store norske leksikon
  10. ^ (no) «Edmund Sixtus Muskie» i Store norske leksikon
  11. ^ (en) Marcos Pérez Jiménez i Encyclopædia Britannica Online
  12. ^ «Biografi». Stortinget. Besøkt 24. august 2025. 
  13. ^ «Obituary». The Guardian. 1. august 2001. Besøkt 28. april 2025. 
  14. ^ «Biografi». National Governors Association. Besøkt 24. august 2025. 
  15. ^ «Franklin Roosevelt Jr., 74, Ex-Congressman, Dies». The New York Times. 18. august 1988. Besøkt 24. august 2025. 
  16. ^ «Maurice Bourgès-Maunoury» (på dansk). Lex – Danmarks Nationalleksikon. Besøkt 22. februar 2025. 
  17. ^ (no) «Poul Hartling» i Store norske leksikon
  18. ^ «Biografi». National Governors Association. Besøkt 24. august 2025. 
  19. ^ (no) «Jens Otto Krag» i Store norske leksikon
  20. ^ «Omar Ali Saifuddin; Former Brunei Sultan». The New York Times. 11. september 1986. Besøkt 24. august 2025. 
  21. ^ «Biografi». National Governors Association. Besøkt 24. august 2025. 
  22. ^ (no) «Joseph Leabua Jonathan» i Store norske leksikon
  23. ^ «Carlos Castillo Armas» (på dansk). LEX. Besøkt 24. august 2025. 
  24. ^ «Biografi» (på engelsk). Miller Center. Besøkt 30. mars 2025. 
  25. ^ (en) Ovonramwen i Encyclopædia Britannica Online
  26. ^ «La trágica muerte del general Enrique Varela». El Comercio. 7. november 2022. Besøkt 24. august 2025. 
  27. ^ «AOKI Shuzo» (på engelsk). National Diet Library, Japan. Besøkt 24. august 2025. 
  28. ^ «Carlos Morales Languasco» (på spansk). historiologiapuertoplata.com. Besøkt 24. august 2025. 
  29. ^ (en) Gilbert John Elliot-Murray-Kynynmound, 4th earl of Minto i Encyclopædia Britannica Online
  30. ^ «Jerningham, Hubert». castinstone.exeter.ac.uk. Besøkt 24. august 2025. 
  31. ^ «Princess Aiko of Japan, 22, attends event to mark 110th anniversary of Empress Shoken's death in Tokyo». Daily Mail. 11. april 2024. Besøkt 25. august 2025. 
  32. ^ «Ferenc Kossuth – ugarski ministar i sin revolucionara Lajosa Kossutha – 1841.» (på kroatisk). povijest.hr. Besøkt 24. august 2025. 
  33. ^ «Douala Manga Bell: African king who stood up against Germans». Deutsche Welle. 5. desember 2021. Besøkt 24. august 2025. 
  34. ^ «Julio Argentino Roca: Illustrious statesman and defender of Argentine sovereignty» (på engelsk). Casa Rosada. 17. juli 2024. Besøkt 25. august 2025. 
  35. ^ (en) Dimitrie Alexandru Sturdza i Encyclopædia Britannica Online
  36. ^ (en) José Evaristo Uriburu i Encyclopædia Britannica Online
  37. ^ «Mongolia». World Statesmen. Besøkt 24. august 2025. 
  38. ^ «The legacy of Sardar Mohammad Ayub Khan – The Victor of Maiwand». The Express Tribune. 15. juli 2021. Besøkt 25. august 2025. 
Autoritetsdata