Vitenskapsåret 1952
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vitenskapsåret 1952 |
| 1950 | 1951 | 1952 | 1953 | 1954 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1952 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1952.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- 19.-26. juli - Det rapporteres om en bølge av UFO som kan ses på radar over Washington D.C.[1]
Biologi[rediger | rediger kilde]
- 1. august – Vulkanutbrudd på øyen San Benedicto vest for Mexiko fører til utryddelsen av en spurveart som bare fantes der.
September[rediger | rediger kilde]
- 20. september - Hershey-Chase-eksperimentet blir publisert, og viser at DNA, ikke protein, er det genetiske materialet hos bakteriofager.[2]
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- 1. november – USA prøvesprenger den første hydrogenbomben ved øyen Eniwetok i Bikiniatollen.
Medisin[rediger | rediger kilde]
- 6. februar - Et kunstig hjertea benyttes for første gang i USA.[3]
- TetraPak lanserer den første drikkeforpakningen av kartong.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Brinellmedaljen: Axel Hultgren
- Copleymedaljen: Paul Dirac
- Darwinmedaljen: John Burden Sanderson Haldane
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Gustaf VI Adolf
- Nobelprisen: [4]
- Penrosemedaljen: George Gaylord Simpson
- Sylvestermedaljen: Abram Samoilovitch Besicovitch
- Wollastonmedaljen: Herbert Harold Read[5]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 2. november - Chaim Weizmann, kjemiker, Israels første president (født 1874)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gross, Patrick (9. juni 2005). «The Washington D.C UFO flap of 1952». Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. Besøkt 13. oktober 2007. Arkivert 28. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Hershey, A. D. and Martha Chase (1952). «Independent Functions of Viral Protein and Nucleic Acid in Growth of Bacteriophage». J. Gen. Physiol. 36 (1): 39–56.
- ^ Anonymous. «The First Mechanical Heart Pump». GeneralMotors.com. Besøkt 29. desember 2009.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.