Politikkåret 1952
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Politikkåret 1952 |
| Liste over politikkår |
| 1952 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Politikkåret 1952 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1952.
Innhold
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Afrika[rediger | rediger kilde]
- 23. juli – Militærkupp i Egypt.
Amerika[rediger | rediger kilde]
- 10. mars – Fulgencio Batista foretar et kupp på Cuba.
- 20. mars – Det amerikanske senatet godkjenner en fredsavtale med Japan.
- 25. juli – Samveldet Puerto Rico grunnlegges.[1]
Asia[rediger | rediger kilde]
- 21. februar – Mange unge og studenter blir drept av politiet da de krever anerkjennelse av bengali som nasjonalspråk i Øst-Pakistan.
- 28. april – Den amerikanske okkupasjonen av Japan opphører.
- 23. november – Militærkupp i Irak.
Europa[rediger | rediger kilde]
- 8. mars – Antoine Pinay blir statsminister i Frankrike.
- 16. mars – De nordiske utenriksministrene blir enig om forslag om dannelse av Nordisk råd.
- 25. april – De tyske delstatene Baden og Württemberg slås sammen til Baden-Württemberg.
- Mai – Sveriges riksdag beslutter å innføre en ny metode for å fordele mandatene ved andrakammarvalget til den. D'Hondts metoden erstattes av Sainte-Laguë metoden. Samtidig forbys valgkarteller.
- 25. juni – Stortinget vedtar norsk tilslutning til Nordisk råd.
- 23. juli – Øst-Tyskland deles inn i distrikt.[2]
- 25. juli – Den europeiske kull- og stålunionen trer i kraft.
- 1. september – Rasjonering av kaffe og sukker oppheves i Norge
- 11. november – Regeringsrätten i Sverige beslutter at andrakammarvalget i Kristianstads län og Jämtlands län skal holdes på nytt. Dette skjer den 14. desember 1952.
Valg og folkavstemninger[rediger | rediger kilde]
- 21. september – Andrakammarvalet i Sverige 1952 til Sveriges riksdag.
- 1. oktober – Valg på nasjonalforsamling i Japan.
- 4. november - Republikaneren Dwight D. Eisenhower velges til president i USA.
Organisasjonshendelser[rediger | rediger kilde]
- 2. juni – Socialdemokraternas partikongress innledes i Stockholm med at Tage Erlander avduker Carl Eldhs Brantingmonument på Norra Bantorget
- Juni – Ny leder for Folkpartiets ungdomsförbund blir den 34-årige Gunnar Helén
- Juni – Ved Högerpartiets landsmøte erklærer partilederen Jarl Hjalmarson at partiets mål er «et eiendomseiende demokrati».
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 1. januar – Hamad ibn Khalifa Al Thani, qatarsk emir
- 9. januar – Marek Belka, polsk statsminister
- 15. januar – Sialeʻataongo Tuʻivakanō, tongansk statsminister
- 10. februar – Lee Hsien Loong, singaporsk statsminister
- 15. februar – Tomislav Nikolić, serbisk president
- 19. februar – Danilo Türk, slovensk president
- 29. februar – Oswaldo Payá, kubansk politisk aktivist og regimekritiker (død 2012)
- 1. mars – Jan Bøhler, norsk politiker
- 4. mars – Terje Andersen, norsk politiker
- 8. mars – George Allen, amerikansk senator
- 9. mars – Amir Peretz, israelsk politiker
- 10. mars – Morgan Tsvangirai, zimbabwisk statsminister
- 11. mars
- Vigdis Karen Giltun, norsk politiker
- Ricardo Martinelli, panamansk president
- 28. mars – Mohamed Rished Abdallah, tanzaniansk politiker
- 30. mars – Anne-Lise Bakken, norsk politiker
- 3. april – Orla Hav, dansk politiker
- 4. april –
- Bronisław Komorowski, polsk president
- Villy Søvndal, dansk folketingsmedlem og partiformann
- 22. april – Kamla Persad-Bissessar, trinidadisk statsminister
- 6. mai – Tor-Arne Strøm, norsk politiker
- 25. mai – Hannele Pokka, finsk politiker
- 11. juni – Anote Tong, kiribatisk president
- 1. juli – Yayi Boni, Benins president siden 2006
- 2. juli – Ahmed Ouyahia, algerisk statsminister
- 4. juli – Álvaro Uribe Vélez, colombiansk president
- 8. juli – Ahmed Nazif, egyptisk politiker
- 1. august – Zoran Đinđić, serbisk statsminister (død 2003)
- 5. august – Hun Sen, kambodsjansk statsminister
- 18. september – Gunn Olsen, norsk politiker (død 2013)
- 20. september – Manuel Zelaya, Honduras president 2006–2009
- 5. oktober – Emomalii Rahmon, tadsjikisk president
- 7. oktober – Vladimir Putin, Russlands president 1999–2008, 2012-
- 7. november – Geraldo Alckmin, brasiliansk politiker
- 11. november – Christopher Loeak, marshallesisk president
- 14. november – Metin Kaplan, tyrkisk islamistleder
- 16. november – Keld Albrechtsen, dansk politiker
- 16. desember – Karin Andersen, norsk politiker
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 25. januar – Sveinn Björnsson, Islands president 1944–1952 (født 1881)
- 3. februar - Harold L. Ickes, amerikansk innenriksminister (født 1874)
- 6. februar – Georg VI, britisk konge (født 1895)
- 19. februar – Knut Hamsun, norsk forfatter (født 1859)
- 9. mars – Alexandra Kollontai, russisk revolusjonær (født 1872)
- 13. mars – Johan Nygaardsvold, Norges statsminister 1935–1945 (født 1879)
- 24. april – Victor Larsen, dansk politiker og minister (født 1890)
- 27. juni - Jens Hassing-Jørgensen, dansk politiker, bankdirektør og minister (født 1872)
- 30. juni - Mauno Pekkala, finsk statsminister (født 1890)
- 21. juli – Pedro Lascuráin Paredes, Mexikos president 18. februar 1913 kl 17.15–18.00 (født 1856)
- 26. juli – Eva Perón, argentinsk presidentfrue (født 1919)
- 22. september – Kaarlo Juho Ståhlberg, Finlands første president 1919–1925 (født 1865)
- 9. november – Chaim Weizmann, Israels første president 1949–1952 (født 1874)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Puerto_Rico.html» (engelska). World Statesmen. Besøkt 7. november 2012.
- ^ «German Democratic Republic Districts (1952 - 1990)» (engelska). World Statesmen. Besøkt 7. november 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:1952 in politics – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
| ||||||||
