Politikkåret 1991
Utseende
| Politikkåret 1991 |
| 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Politikkåret 1991 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1991.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]

- 4. januar: Jan Krzysztof Bielecki blir Polens statsminister, etter Tadeusz Mazowiecki.[1]
- 12. januar: Kongressen i USA godkjenner bruk av amerikanske militære styrker mot Irak.[2]
- 14. januar: Jorge Serrano Elías blir Guatemalas president, etter Vinicio Cerezo.[1]
- 14. januar: Valentin Pavlov blir Sovjetunionens statsminister, etter Nikolaj Ryzjkov.[1]
- 17. januar: Olav V dør, og Harald V blir Norges konge.
- 17. januar–28. februar: Gulfkrigen, som fulgte etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990, utspiller seg mellom Irak og en USA-ledet koalisjon fra 34 land.[1]
- 7. februar: PIRA utfører et granatangrep mot den britiske statsministerboligen i Downing Street 10, i et forsøk på å drepe John Major og hans krigskabinett under et møte hvor Gulfkrigen ble diskutert.[3]
- 20. februar: Demonstranter river ned monumentet over Enver Hoxha i sentrum av Albanias hovedstad Tirana.[4]
- 23. februar: Militærkupp i Thailand. Statsminister Chatichai Choonhavan arresteres og Sunthorn Kongsompong innsettes som landets de facto regjeringssjef.[1]
- 21. mai: Etiopias president Mengistu Haile Mariam trekker seg, og Tesfaye Gebre Kidan blir fungerende president i én uke.[1]
- 28. mai: Meles Zenawi blir Etiopias president.
- 20. juni: Hauptstadtbeschluss; Den tyske forbundsdagen stemmer for å flytte hovedstaden fra Bonn til Berlin.[5]
- 1. juli: Warszawapakten blir offisielt oppløst og erklært som «ikke-eksisterende» på et siste møte i Praha i Tsjekkoslovakia.[6]
- 10. juli: Boris Jeltsin sverges inn som den første folkevalgte presidenten i Russland.[7]
- 17. september: Estland, Latvia, Litauen, Nord-Korea, Sør-Korea, Marshalløyene og Mikronesiaføderasjonen blir medlemmer av De forente nasjoner.[8]
- 8. desember: Samveldet av uavhengige stater blir dannet.[1]
- 20. desember: Paul Keating blir Australias statsminister, etter Bob Hawke.[1]
Stater og territorier
[rediger | rediger kilde]
- 9. april: Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Georgia etableres.[9]
- 18. mai: Somaliland-regionen erklærer seg uavhengig fra Somalia, og danner en ikke-anerkjent republikk.[10]
- 25. juni: Den sosialistiske republikken Kroatia erklærer seg uavhengig av Jugoslavia, og den suverene Republikken Kroatia etableres 8. oktober.[11][12]
- 25. juni: Den sosialistiske republikken Slovenia erklærer seg uavhengig av Jugoslavia, og den suverene Republikken Slovenia etableres 8. oktober.[13][14]
- 20. august: Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Estland etableres.[15][16]
- 21. august: Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Latvia etableres.[17]
- 24. august: Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Ukraina etableres.[18][19]
- 25. august: Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Hviterussland (Belarus) etableres.[20][21]
- 27. august: Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Moldova etableres.[22][23]
- 31. august: Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Den kirgisiske republikk etableres.[24][25]
- 31. august: Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Usbekistan etableres 1. september.[26][27][28]
- 9. september: Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Tadsjkikistan etableres.[29][30]
- 23. september: Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Armenia etableres.[31]
- 18. oktober: Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Aserbajdsjan etableres.[32][33]
- 27. oktober: Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Turkmenistan etableres.[34][35][36]
- 21. november: Den sosialistiske republikken Makedonia blir selvstendig fra Jugoslavia, og danner Republikken Makedonia (senere Nord-Makedonia).[37][38]
- 16. desember: Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærer seg uavhengig av Sovjetunionen, og Republikken Kasakhstan etableres.[39][40]
- 25. desember: Sovjetunionen blir oppløst, og Den russiske føderasjon etableres fra Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk.[41] President Mikhail Gorbatsjov går av, og overlater makten til formannen av Det øverste sovjet i Russland, Boris Jeltsin.
Valg og folkeavstemninger
[rediger | rediger kilde]- 13. januar: Presidentvalg i Portugal; Mário Soares (Partido Socialista) gjenvelges med 70% av stemmene.
- 31. mars, 7. april og 14. april: Parlamentsvalget i Albania (i tre runder) var det første frie flerpartivalget i landet siden andre verdenskrig. De innvalgte parlamentetsmedlemmene valgte Ramiz Alia til landets president.[42]
- 12. juni: Presidentvalg i Russland; Boris Jeltsin vinner med 57% av stemmene.
- 8. september: I en folkeavstemning i Den sosialistiske republikken Makedonia stemte 95% prosent av befolkningen for selvstendighet fra Jugoslavia.[43][44]
- 21. september: I en folkeavstemning i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk stemte 99% prosent for løsrivelse fra Sovjetunionen. Dagen feires som Armenias nasjonal- og uavhengighetsdag.[31]
- 26. oktober: I en folkeavstemning i Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk stemte 94% for løsrivelse fra Sovjetunionen.[45]
Organisasjonshendelser
[rediger | rediger kilde]- Bloc Québécois etableres i Canada, som det første partiet som støtter Québec-nasjonalisme og uavhengighet.[1]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke eller verv | Alder | Dødsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mars | 17. | Øystein Mathisen | stortingsrepresentant | 34 | ||||
| 29. | Grunde Almeland | stortingsrepresentant | 34 | |||||
| Juni | 22. | Jens-Frederik Nielsen | Grønlands statsminister (2025– ) | 34 | ||||
| 26. | Kitlang Kabua | undervisnings- (2020–2022) og utenriksminister (2022–2023) |
34 | |||||
| Juli | 25. | Aili Guttorm | sametingsrepresentant | 34 | ||||
| August | 22. | Ingilín Didriksen Strøm | Færøyenes miljøvernminister (2022–2024) | 34 | ||||
| 29. | Mari Holm Lønseth | stortingsrepresentant | 34 | |||||
| September | 10. | Antoine Armand | minister (2024) | 34 | ||||
| Oktober | 18. | Zohran Mamdani | New Yorks borgermester fra 2026 | 34 | [46] | |||
| November | 19. | Ingvild Wetrhus Thorsvik | stortingsrepresentant | 34 | ||||
| Desember | 31. | Sandra Bruflot | stortingsrepresentant | 34 |
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke eller verv | Alder | Fødselsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 17. | Olav V | Norges konge (1957–sin død) | 87 | 1903 | [47] | ||
| 20. | Auguste Denise | Elfenbenskystens statsminister (1957–59) | 84 | 1906 | [48] | |||
| 22. | Kenos Aroi | Naurus president (1989) | 48 | 1942 | ||||
| 24. | John M. Kelly | handels- og utenriksminister (1981–1982) | 59 | 1931 | [49] | |||
| Februar | 5. | Torgeir Andersen | stortingsrepresentant og ordfører i Nøtterøy | 74 | 1915 | [50] | ||
| 8. | Héctor Grauert | ulike ministerverv mellom 1956 og 1959 | 93 | 1907 | ||||
| 12. | Robert F. Wagner jr. | ordfører i New York (1954–1965) og diplomat |
80 | 1910 | [49] | |||
| 13. | Georg Moritz | Hertugdømmet Sachsen-Altenburgs tronarving | 90 | 1900 | ||||
| 16. | Enrique Bermúdez | grunnleggeren av Contras | 58 | 1932 | [49] | |||
| 21. | John Sherman Cooper | senator, diplomat og jurist | 89 | 1901 | [49] | |||
| 28. | Guillermo Ungo | medlem av El Salvadors regjeringsjunta (1979–1980) | 59 | 1931 | [49] | |||
| Mars | 12. | LeRoy Collins | guvernør i Florida (1955–1961) | 82 | 1909 | |||
| 16. | Herman van Roijen | utenriksminister (1946) og diplomat | 85 | 1905 | [49] | |||
| 21. | Vedat Dalokay | ordfører i Ankara (1973–1977) | 63 | 1927 | ||||
| 24. | John Kerr | Australias generalguvernør (1974–1977) | 76 | 1914 | [49] | |||
| April | 1. | Detlev Rohwedder | statssekretær, politiker og næringslivsleder | 58 | 1932 | |||
| Paulo Muwanga | Ugandas president (mai 1980) og statsminister (august 1985) |
66 | 1924 | [51] | ||||
| 9. | Óla Jákup Jensen | Færøyenes visestatsminister (1957–1959) | 93 | 1898 | ||||
| 11. | Dag Ramsøy Bryn | diplomat og statssekretær | 82 | 1909 | ||||
| 20. | Jumdzjaagijn Tsedenbal | Folkerepublikken Mongolias leder (1952–1984) | 74 | 1916 | [49] | |||
| 21. | Andreas Frivåg | formann i Aksjon Kyst-Norge og vararepresentant på Stortinget |
65 | 1925 | [52] | |||
| Mai | 1. | Cesare Merzagora | Italias president (desember 1964) og handelsminister (1947–1949) |
92 | 1898 | |||
| 2. | Jens Haugland | justis- (1955–1963) og kommunalminister (1963–1965) | 81 | 1910 | [53] | |||
| 11. | Ho Dam | utenriksminister (1970–1983) | 62 | 1929 | [49] | |||
| 14. | Jiang Qing | Firerbandens lederfigur og Mao Zedongs fjerde hustru | 77 | 1914 | [49] | |||
| 15. | Shintaro Abe | utenriksminister (1982–1986) | 67 | 1924 | [49] | |||
| 21. | Rajiv Gandhi | Indias stats- (1984–1989) og utenriksminister (1987–1988) | 46 | 1944 | ||||
| 23. | Jean Van Houtte | Belgias stats- ( 1952–1954) og finansminister (1950–1952) | 84 | 1907 | [49] | |||
| Juni | 10. | Anders Sæterøy | stortingsrepresentant og ordfører i Surnadal | 89 | 1901 | [54] | ||
| 15. | Albert «Happy» Chandler | guvernør i Kentucky (1935–39 og 1955–59) | 92 | 1898 | [49] | |||
| Juli | 1. | Arne Wisthus | ordfører i Tjeldsund (1932–1971) | 90 | 1900 | [55] | ||
| 18. | André Cools | budsjettminister (1968–1971) og visestatsminister (1969–1973) |
63 | 1927 | [49] | |||
| 23. | Mikhail Jasnov | Den russiske SFSRs president (1966–67) og statsminister (1956–57) |
85 | 1906 | ||||
| 25. | Per Almaas | stortingsrepresentant og ordfører i Strinda | 92 | 1898 | [56] | |||
| Lazar Kaganovitsj | Sovjetunionens visepresident (1953–1957) | 97 | 1893 | [49] | ||||
| 28. | Lars Tangvik | stortingsrepresentant og prest | 89 | 1902 | ||||
| Petur Reinert | Færøyene fiskeriminister (1975–1979) | 67 | 1923 | |||||
| 31. | Ola Langset | stortingsrepresentant | 71 | 1920 | ||||
| August | 2. | Alf Martin Bjørnø | stortingsrepresentant (1973–1985) | 67 | 1923 | [57] | ||
| 6. | Roland Michener | Canadas generalguvernør (1967–1974) | 91 | 1900 | [49] | |||
| Shapour Bakhtiar | Irans statsminister (1979) | 77 | 1914 | [49] | ||||
| 11. | Astrid Murberg Martinsen | stortingsrepresentant (1969–1985) | 59 | 1932 | [58] | |||
| 13. | Richard A. Snelling | guvernør i Vermont (1977–85 og 1991) | 64 | 1927 | ||||
| 22. | Boris Pugo | Sovjetunionens innenriksminister (1990–sin død) | 54 | 1937 | [49] | |||
| 24. | Åge Ramberg | stortingsrepresentant | 69 | 1921 | [59] | |||
| September | 2. | Alfonso García Robles | utenriksminister (1975–1976) | 80 | 1911 | [49] | ||
| 28. | James P. Coleman | guvernør i Mississippi (1956–1960) | 77 | 1914 | ||||
| Oktober | 13. | Daniel Oduber Quirós | Costa Ricas president (1974–1978) | 70 | 1921 | [60] | ||
| 17. | Håkon Johnsen | odelstingspresident (1969–1973) | 77 | 1914 | [61] | |||
| 29. | Mario Scelba | Italias statsminister (1954–1955) | 90 | 1901 | [49] | |||
| November | 10. | Alessandro Lessona | minister for koloniene (1936–1937) og for Italiensk Afrika (1937) |
100 | 1891 | [49] | ||
| 18. | Gustáv Husák | Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikks president (1975–1989) |
78 | 1913 | [49] | |||
| Desember | 4. | Bert Combs | guvernør i Kentucky (1959–1963) | 80 | 1911 | |||
| 5. | Roy Welensky | Rhodesia og Nyasalands statsminister (1956–1963) | 84 | 1907 | ||||
| 10. | Franco Maria Malfatti | EU–kommisjonens president og minister i Italia | 64 | 1927 | ||||
| 24. | Alfons Goppel | Bayerns ministerpresident (1962–1978) | 86 | 1905 | ||||
| 26. | prins Gorm | prins av Danmark | 72 | 1919 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i «Events 1991» (på engelsk). On this Day. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «S.J.Res.2». US Congress. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Downing Street Attack - 1991» (på engelsk). CAT-UXO. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «33 years since the downfall of Enver Hoxha’s monument». Euronews Albania. 20. februar 2024. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Hauptstadtbeschluss» (på tysk). bpb. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Warsaw Pact». Britannica. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «July 10, 1991: Yeltsin Inaugurated». CBS News. 10. juli 1991. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Member States». FN. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Restoration of Independence of Georgia» (på engelsk). National Archives of Georgia. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Somaliland: The Horn of Africa’s Breakaway State». Council of Foreign Relations. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «Croatia» (på engelsk). US Departement of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «25 June – Independence Day» (på engelsk). Croatian Parliament. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Path to Slovene State» (på engelsk). Republikken Slovenias regjering. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Slovenia» (på engelsk). US Department of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Restoration of independence: Events of August 20, 1991 explained» (på engelsk). ERR News. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Soviet Union/Estonia (1940-1991)» (på engelsk). University of Central Arkansas. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Restoration of the independence» (på engelsk). Latvias høyesterett. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Ukraine» (på engelsk). US Departement of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Declaration of Independence of Ukraine» (på engelsk). Rada. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Belarus» (på engelsk). Britannica. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Belarus history» (på engelsk). Belarus.by. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Moldovan Independence» (på engelsk). Seventeen Moments in Soviet History. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Moldova» (på engelsk). US Department of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «The Kyrgyz Republic celebrates the 30th anniversary of its independence» (på engelsk). CSTO Parliamentary Assembly. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Kyrgyzstan» (på engelsk). US Department of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Uzbekistan (1991-present)» (på engelsk). University of Central Arkansas. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Uzbekistan» (på engelsk). US Department of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Uzbekistan Celebrates Independence Day» (på engelsk). Samveldet av uavhengige stater. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Tajikistan» (på engelsk). US Department of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Independence of Tajikistan» (på engelsk). Britannica. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ a b «On September 21 the Republic of Armenia celebrates its Independence Day.» (på engelsk). CSTO Parliamentary Assembly. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «18 October - The National Independence Day» (på engelsk). Azerbaijan Science Foundation. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Day of Restoration of Independence of the Republic of Azerbaijan» (på engelsk). TURKPA. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Turkmenistan celebrates 33rd anniversary of independence» (på engelsk). AA. 27. september 2024. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Turkmenistan» (på engelsk). US Department of State. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Report on Turkmenistan's referendum on independence» (på engelsk). Commission on Security and Cooperation in Europe. 27. november 1991. s. 1.
- ^ «Macedonia 1991». Princeton University (Constitution Writing and Conflict Resolution. Besøkt 19. februar 2025.
- ^ «Macedonia (1991-present)». University of Central Arkansas. Besøkt 19. februar 2025.
- ^ «Kazakhstan, Independence» (på engelsk). Britannica. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Kazakhstan (1991-present)» (på engelsk). University of Central Arkansas. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «The Collapse of the Soviet Union» (på engelsk). Office of the Historian. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ «Albania - elections held in 1991». Inter-Parliamentary Union. Besøkt 18. februar 2025.
- ^ «North Macedonia» (på engelsk). Information Center on the European Institutions. Besøkt 19. februar 2025.
- ^ «North Macedonia» (på engelsk). CIA World Factbook. Besøkt 19. februar 2025.
- ^ «Turkmenistan celebrates 33rd anniversary of independence» (på engelsk). AA. 27. september 2024. Besøkt 16. februar 2025.
- ^ Herron, Mark Albert (5. november 2025). «Zohran Mamdani». Lex på lex.dk. Besøkt 5. januar 2026.
- ^ (no) «Olav 5.» i Store norske leksikon
- ^ «Denise, Auguste». Library of Congress. Besøkt 20. desember 2025.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v «Deaths 1991» (på engelsk). On this Day. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ «Andersen, Torgeir». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ Paul Muwanga, ugandischer Politiker i Munzinger
- ^ Dødsannonse i Lofotposten, utgitt 23. april 1991.
- ^ «Haugland, Jens». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ «Sæterøy, Anders». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ «Harstad Tidende 5. juli 1991». s. 4.
- ^ «Almaas, Per». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ «Bjørnø, Alf Martin». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ «Martinsen, Astrid Murberg». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ «Ramberg, Åge». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
- ^ (en) Daniel Oduber Quirós i Encyclopædia Britannica Online
- ^ «Johnsen, Håkon». Stortinget. Besøkt 17. februar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1991 in politics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata