Johannes Høsflot Klæbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Høsflot Klæbo
2018-01-13 FIS-Skiweltcup Dresden 2018 (Siegerehrung Männer) by Sandro Halank–041.jpg
Født22. oktober 1996 (22 år)
Trondheim
Utdannet ved Heimdal videregående skole
Beskjeftigelse Langrennsløper
Nasjonalitet Norge
Sportlangrenn
Høyde183 centimeter
TrenerKåre Høsflot
Klubb(er)Byåsen Idrettslag

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
i langrenn:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 2018 Pyeongchang 4 x 10 km stafett
Gull2018 Pyeongchang Sprint klassisk
Gull2018 Pyeongchang Lagsprint fri
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2019 Seefeld Sprint fri
Gull 2019 Seefeld Lagsprint klassisk
Gull2019 Seefeld 4 x 10 km stafett
Bronse 2017 Lahti Sprint fri
Langrenn Junior-VM
Gull 2016 Râșnov Sprint
Gull 2016 Râșnov 10 km klassisk
Gull 2016 Râșnov Stafett
Bronse 2015 Almaty Sprint
Bronse 2015 Almaty Stafett
Cross country skiing pictogram.svg Norgesmesterskapet på ski
Gull2017 LygnaSprint fristil
Gull2017 GålåLagsprint fristil
Gull2018 GåsbuSprint klassisk
Sølv2017 Lygna15 km klassisk
Langrenn Junior-NM
Gull 2014 Mo i Rana 10 km fri
Gull 2014 Mo i Rana 15 km klassisk
Gull 2015 Hommelvik 4 x 5 km stafett
Gull 2016 Gåsbu 20 km klassisk
Gull 2016 Gåsbu Stafett
Sølv 2016 Gåsbu 10 km fri
Antall enkeltseire i verdenscupen: 27
Per 24. mars 2019

Johannes Høsflot Klæbo (født 22. oktober 1996) er en norsk langrennsløper fra Trondheim som representerer Byåsen Idrettslag. Han vant tre gull under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang og ble med det tidenes yngste mannlige OL-vinner i langrenn.[1] Samme sesong ble han også tidenes yngste mannlige sammenlagtvinner av verdenscupen i langrenn.[2] Klæbo vant Tour de Ski 2018/19, også her som yngste mannlige vinner noensinne,[3] og er tre ganger verdensmester fra Ski-VM 2019 i Seefeld.[4] Fra Ski-VM 2017 i Lahtis har han en bronsemedalje.[5]

Klæbo har tre gull fra junior-VM 2016, og tok sin første verdenscupseier 18. februar 2017 på sprinten i Otepää.[6]

Karriere[rediger | rediger kilde]

2013/14[rediger | rediger kilde]

Ved junior-NM 2014 vant han både 15 km klassisk og 10 km fri teknikk.[7]

Klæbo deltok på Byåsens tredjelag i 3 x 10 km stafett ved NM på ski 2014, sammen med Sivert Grøtan Eriksen og Fredrik Riseth. Disse gikk inn til 15.-plass på stafetten, til tross for at alle tre var juniorer.[8] Han vant Norgescupen i langrenn for junior 2013/14 sammenlagt, med 720 poeng, foran Mattis Stenshagen og Jonas Austad.

2014/15[rediger | rediger kilde]

Ved Junior-VM på ski 2015 kom han på 3.-plass i klassisk sprint, bak Fredrik Riseth og russiske Aleksandr Bakanov. Norge gikk også inn til bronse på 4 x 5 km stafett.

Han fikk gull på 4 x 5 km stafett ved Junior-NM på ski 2015, der han gikk på Sør-Trøndelags førstelag. I Norgescupen i langrenn for junior 2014/15 endte han på 5.-plass sammenlagt. Han vant også NM i Mosjøen.

2015/16[rediger | rediger kilde]

Under Junior-VM på ski 2016 tok han gull i sprint fri teknikk, foran norsk-koreanske Magnus Kim og Giacomo Gabrielli fra Italia. Han vant også 10 km klassisk, og fikk gull på 4 x 5 km stafett, der han gikk sammen med Mattis Stenshagen, Vebjørn Hegdal og Jan Thomas Jenssen. Han vant 20 km klassisk ved junior-NM på ski 2016, og fikk sølv på 10 km fri teknikk, bak Mattis Stenshagen. I tillegg vant han gull på stafetten sammen med Sør-Trøndelags førstelag.

I Verdenscupen i langrenn 2015/16 endte han på 110.-plass sammenlag med 16 poeng, etter at han debuterte i verdenscupen 3. februar 2016. Han kom på 68.-plass i sprintverdenscupen, og 12.-plass i U23-verdenscupen. Han kom på 73.-plass i norgescupen for seniorer, og vant norgescupen for juniorer sammenlagt med 640 poeng, foran Mattis Stenshagen og Thomas Bucher-Johannessen.[9]

2016/17[rediger | rediger kilde]

Klæbo slo alle konkurrentene under sprinten i nasjonal åpning på Beitostølen i november 2016. Han markerte seg internasjonalt uken etter, da han vant prologen og kom på tredjeplass i det første rennet i Verdenscupen i langrenn 2016/17, i Kuusamo.[10] I desember 2016 fikk han representere Norge under mini-touren på Lillehammer, der ble nummer 2 sammenlagt, bare slått av Martin Johnsrud Sundby.

18. februar 2017 tok han sin første verdenscupseier da han slo Finn-Hågen Krogh og Sergej Ustjugov i sprintfinalen i Otepää.[6] Under VM i Lahti kom Klæbo på bronseplass på sprint fristil, etter Federico Pellegrino og Sergej Ustjugov.[11]lagsprint klassisk der han gikk sammen med Emil Iversen ble det fjerdeplass etter at Iversen falt fra en medaljeplass da han nærmet seg mål.[12]15 km klassisk med intervallstart kom Klæbo på 15.-plass.

17. mars samme år vant han sprintcupen totalt, og ble med dét tidenes yngste vinner av cupen.[13] 18. mars tok han sin første verdenscupseier på distanse, og 19. mars vant han minitouren og sesongavslutningen i Canada. Han vant også U-23-cupen denne sesongen.

2017/18[rediger | rediger kilde]

Under den norske sesongåpningen på Beitostølen gikk Klæbo inn til andreplass på 15 kilometer klassisk, og han vant sprinten.[14] Han leverte også gode resultater i sesongåpningen i verdenscupen, som ble arrangert i Ruka i Finland. Der vant han først sprinten, og han vant også 15 km klassisk, 15 sekunder foran Didrik Tønseth.[15] På minitourens siste dag vant han også jaktstarten, i spurtduell mot Martin Johnsrud Sundby, og åpnet dermed verdenscupen med tre seire på tre starter.

Helgen etter deltok han på Lillehammer, hvor han gikk både sprint klassisk og 30 km skiathlon. Han fulgte opp sine tre seire fra Ruka og vant prologen. Han vant både kvart- og semifinalen før han så spurtet inn til seier i finalen. Dette ble hans fjerde seier av fire mulige i verdenscupen 2017/18. Under 30 km skiathlon rykket Martin Johnsrud Sundby like før toppen på sisterunden fra det lille hovedfeltet som var igjen og fikk omtrent 10 sekunders forsprang. Klæbo klarte å ta igjen Sundby, og på oppløpet sikret 21-åringen seg sin femte verdenscupseier av fem mulige.

Klæbo deltok i sitt første vinter-OL da han representerte Norge under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Han gikk inn til tiendeplass på åpningsdistansen 30 km skiathlon. 13. februar ble han olympisk mester da han vant han gull på sprint klassisk, etter et voldsomt rykk i den siste bakken. Han ble dermed tidenes yngste mannlige utøver (21 år og 114 dager) til å vinne et individuelt olympisk gull i langrenn.[16] Han deltok også på Norges stafettlag som vant 4 × 10 km stafett, der han gikk siste etappe, og han vant også gull på lagsprinten sammen med Martin Johnsrud Sundby.

Klæbo vant verdenscupen i langrenn 2017/18 sammenlagt, og han vant også sprint- og U23-cupen. Han ble med dette tidenes yngste mannlige sammenlagtvinner i verdenscupen i langrenn.

2018/19[rediger | rediger kilde]

Verdenscupen startet i Ruka i Finland, hvor Klæbo kom på 2.-plass etter en miss på oppløpet. Han så til venstre men ikke til høyre, og oppdaget derfor ikke Aleksandr Bolsjunov, som gikk forbi og vant. Så fulgte en lengre verdenscup-pause, før han stilte til start på sprintenF i Davos 15. desember, hvor trønderen innkasserte sesongens første seier.

Johannes Høsflot Klæbo ble tidenes yngste mannlige vinner av Tour de Ski i Tour de Ski 2018/19. Han holdt unna for Sergej Ustjugov i siste etappe opp «monsterbakken», og kom i mål 16,7 sekunder før russeren[17] Klæbo vant fire etapper på vei mot sammenlagtseieren.

Han fortsatte sesongen med seier på sprint i både Otepää og i Lahti. I Lahti gikk han også lagsprinten sammen med Emil Iversen, hvor de fikk sjansen til å revansjere fallet som muligens kostet dem gullet under VM i 2017. Lagoppstillingen var endret slik at Klæbo gikk siste etappe, hvor han spurtet ned resten av konkurrentene. I VM på ski 2019 ble Klæbo VM-konge etter tre gull, hvorav en i sprintF, lagsprintK og på 4 x 10 km stafett. Klæbo fikk selv velge hvilke øvelser han ville gå, og valgte å ikke stille på 15 km og 50 km. På 30 km skiatlon kom han på 30.-plass[18].

Klæbo vant verdenscupen i langrenn 2018/19 sammenlagt, samt U23- og sprint-cupen. Verdenscupen ble vunnet i hard konkurranse med Aleksandr Bolsjunov, og sammenlagtseieren i verdenscupen ble sikret først i det siste rennet i verdenscupfinalen i Québec.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Sprint Lagsprint 15 km Skiatlon 50 km 4 x 10 km stafett
Sør-Korea 2018 Pyeongchang Gull K Gull F 10.-plass Gull 4

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Konkurranse Sprint Lagsprint 15 km Skiatlon 50 km 4 x 10 km stafett
Finland 2017 Lahtis Bronse F 4.-plass K 15.-plass K
Østerrike 2019 Seefeld Gull F Gull K 30.-plass Gull 4

Verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Verdenscupen sammenlagt[rediger | rediger kilde]

 Sesong   Alder  Plassering verdenscupen Plassering «Ski Tour»
Sammenlagt Distanse Sprint U23 Sesongåpning Tour de
Ski
Verdenscup-
finalen
Ski Tour
Canada
2015/16 19 110 68 12 N/A
2016/17 20 4 29 1 1 2 1 N/A
2017/18 21 1 7 1 1 1 25
2018/19 22 1 9 1 1 14 1 1 N/A

Verdenscupseire, individuelt[rediger | rediger kilde]

Etappeseire i Tour de Ski og andre «tour»-konkurranser ble inntil 2015 ikke regnet som verdenscupseire, men etter at en tilbakevirkende regel ble innført i desember 2015, teller også disse etappeseirene som verdenscupseire.[19]

Nr. Dato Sted Disiplin Merknad
1. 2017-02-1818. februar 2017 Estland Otepää Sprint, fristil
2. 2017-03-1818. mars 2017 Canada Québec City 15 km klassisk Etappeseier i Ski Tour Canada 2017
3. 2017-03-1919. mars 2017 Canada Québec City Tourseier Sammenlagtseier i Ski Tour Canada 2017
4. 2017-11-2424. november 2017 Finland Ruka Sprint, klassisk Etappeseier i minitouren Ruka Triple 2017
5. 2017-11-2525. november 2017 Finland Ruka 15 km klassisk Etappeseier i minitouren Ruka Triple 2017
6. 2017-11-2626. november 2017 Finland Ruka Tourseier Sammenlagtseier i minitouren Ruka Triple 2017
7. 2017-12-022. desember 2017 Norge Lillehammer Sprint, klassisk
8. 2017-12-033. desember 2017 Norge Lillehammer 15+15 km skiathlon
9. 2017-12-099. desember 2017 Sveits Davos Sprint, fristil
10. 2017-12-1717. desember 2017 Italia Toblach 15 km klassisk, jaktstart
11. 2018-01-2020. januar 2018 Slovenia Planica Sprint, klassisk
12. 2018-01-2727. januar 2018 Østerrike Seefeld Sprint, fristil
13. 2018-03-077. mars 2018 Norge Drammen Sprint, klassisk
14. 2018-03-1616. mars 2018 Sverige Falun Sprint, fristil Etappeseier i minitouren i Falun
15. 2018-12-1515. desember 2018 Sveits Davos Sprint, fristil
16. 2018-12-2929. desember 2018 Italia Toblach Sprint, fristil Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
17. 2019-01-011. januar 2019 Sveits Val Müstair Sprint, fristil Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
18. 2019-01-033. januar 2019 Tyskland Oberstdorf 15 km fristil, jaktstart Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
19. 2019-01-055. januar 2019 Italia Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
20. 2019-01-066. januar 2019 Italia Sveits Tyskland Tour-seier Sammenlagtseier i Tour de Ski 2018/19
21. 2019-01-1919. januar 2019 Estland Otepää Sprint, klassisk
22. 2019-02-099. februar 2019 Finland Lahtis Sprint, fristil
23. 2019-03-1212. mars 2019 Norge Drammen Sprint, klassisk
24. 2019-03-1919. mars 2019 Sverige Falun Sprint, fristil
25. 2019-03-2222. mars 2019 Canada Québec Sprint, fristil Etappeseier i verdenscupfinalen
26. 2019-03-2323. mars 2019 Canada Québec 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i verdenscupfinalen
27. 2019-03-2424. mars 2019 Canada Québec Tour-seier Verdenscupfinalen sammenlagt

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Klæbo er født i Oslo og bodde der de tidligste årene av sitt liv. Da han var fem år gammel flyttet han og familien til Trondheim.[20] Han vokste opp i Trondheim, og bor der per mai 2018. Han gikk på Heimdal videregående skole som ungdom og er per 2018 student ved NTNU i Trondheim.[21][22] Han er familiekjær, har morfar Kåre Høsflot som trener, en lillebror som er fotograf og filmklipper, lillesøsteren er oversetter, faren er hans manager og moren tar seg av det økonomiske.[23]

Utenfor idretten driver Klæbo også en videoblogg på sin YouTube-kanal. Der gir han seerne sine et innblikk i hverdagen til en toppidrettsutøver og deler det som skjer utenom skirennene i helgene og utenfor sesongen.[24] Han er også svært fotballinteressert og spiller for Astor Fotballklubb og 6.-divisjonslaget Astor 2.

Han er en del av Norges elitesprintlag og trenes, som nevnt over, av sin morfar Kåre Høsflot.[25]

I mars 2019 ble Klæbo dømt til 16 dagers betinget fengsel for i desember 2018 ha forårsaket en kollisjon der en tolv år gammel jente ble skadet.[26] Han skal ha vært uoppmerksom på at en bil hadde stanset ved et gangfelt, kjørte så inn i denne som igjen traff jenten. Han ble også idømt en bot på 10 000 kroner og tap av førerrett i ni måneder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tidenes yngste vinner av OL-gull». www.langrenn.com (norsk). Besøkt 18. mars 2018. 
  2. ^ «Klæbo sikret historisk sammenlagtseier da Bolsjunov vant i Falun» (norsk). 18. mars 2018. Besøkt 18. mars 2018. 
  3. ^ «Klæbo hadde vonde drømmer om Tour-avslutningen i natt: - Var sikkert opp monsterbakken ti ganger». www.vg.no (norsk). Besøkt 19. mars 2019. 
  4. ^ «Klæbo parkerte konkurrentene og tok VM-gull på sprinten». ABC Nyheter (norsk). 21. februar 2019. Besøkt 21. februar 2019. 
  5. ^ AS, TV 2. «Bronse til Høsflot Klæbo etter nesten-fall på sprinten». TV 2. Besøkt 19. mars 2019. 
  6. ^ a b «Overlegen Klæbo knuste alle og vant sprinten». NRK. 18. februar 2017. Besøkt 18. februar 2017. 
  7. ^ Byavisa - Staker mot ski-VM i 2021 Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine., besøkt 3. februar 2015.
  8. ^ Trønderbladet - Melhus-juniorer yppet mot seniorene, besøkt 3. februar 2015.
  9. ^ Norges skiforbund - Statoil Norgescup Langrenn 2015-2016 Menn 19-20 år Arkivert 27. november 2016 hos Wayback Machine., besøkt 26. november 2016.
  10. ^ Dagbladet - Svensk langrennslegende sjokkert over Klæbo: - Helt utrolig. Det er unikt, besøkt 26. november 2016.
  11. ^ VM-bronse til Johannes Høsflot Klæbo ABC Nyheter
  12. ^ «Iversen falt og tapte medaljen: – Elendig av meg». VG (norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  13. ^ «Klæbo ble tidenes yngste vinner av sprintcupen». ABC Nyheter. 17. mars 2017. Besøkt 17. mars 2017. 
  14. ^ Langrenn.com - Beitosprinten - Sesongåpning Beitostølen 2017 - Alle resultater, besøkt 25. november 2017.
  15. ^ Sunnmørsposten - Klæbo overlegen igjen: – Man blir nesten litt målløs, besøkt 25. november 2017.
  16. ^ «Tidenes yngste vinner av OL-gull». www.langrenn.com (norsk). Besøkt 13. februar 2018. 
  17. ^ NTB, (NTB) (6. januar 2019). «Johannes Høsflot Klæbo ble tidenes yngste Tour de Ski-vinner på herresiden». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  18. ^ «Resultater VM Seefeld - Skiathlon - Menn 2019». www.langrenn.com (norsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  19. ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  20. ^ «Ble så sint at mamma ba ham slutte med langrenn». Adresseavisen. Besøkt 30. mars 2018. 
  21. ^ «Norges «ukjente» talentfabrikk: – Elever gråter dagen de går ut». VG (norsk). Besøkt 30. mars 2018. 
  22. ^ Solli, Ina Sand (10. februar 2018). «Så mange NTNU-studenter er med i OL: - Jeg tror det kan være rekord». trdby.no. Besøkt 30. mars 2018. 
  23. ^ «SpareBank 1 Markets». www.sb1markets.no. Arkivert fra originalen 31. mars 2018. Besøkt 30. mars 2018. 
  24. ^ «Klæbos mor røper: Flytter til morfar hvis noen blir syke». adressa. 11. februar 2018. Besøkt 28. februar 2018. 
  25. ^ «Treneren om Klæbos OL-nei: – Viser hvor fornuftig han er». adressa. 30. januar 2018. Besøkt 28. februar 2018. 
  26. ^ «Klæbo-saken». Dagbladet. Besøkt 6. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]