Ada Hegerberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ada Hegerberg
Hegerberg i 2014
FødtAda Martine Stolsmo Hegerberg
10. juli 1995[1][2]Rediger på Wikidata (28 år)
Molde
BeskjeftigelseFotballspiller
EktefelleThomas Rogne (2019–)[3]
SøskenAndrine Hegerberg
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (2016)[4]
Sportsjournalistenes statuett (2016)[5][6]
UEFA Årets kvinnelige spiller i Europa (2016)[7]
Gullballen (2018)[8]
BBC Women's Footballer of the Year (2017)
Høyde1,77 meter
PosisjonAngrep
Klubbinformasjon
Spiller forLyon
Draktnr.14
Ungdomsklubb
År
–2007		 Klubber
Sunndal		 Kamper (mål)
2007–2009 Kolbotn 0
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2010–2011​ Kolbotn 31 (15)
2012​ Stabæk 18 (26)
2013–2014​ Turbine Potsdam 33 (14)
2014–​ Lyon 139 (158)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2010–2011 Norge J15 3 (1)
2010 Norge J16 8 (7)
2010–2011 Norge J17 5 (3)
2011 Norge J19 12 (10)
2011–2012 Norge U20 9 (5)
2011– Norge 78 (43)
Ada Hegerberg på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 28. mai 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 5. august 2023.

Ada Martine Stolsmo Hegerberg (født 10. juli 1995 på Sunndalsøra) er en norsk fotballspiller som spiller for Olympique lyonnais (Lyon) og det norske landslaget.

Hegerberg er åtte ganger fransk seriemester. Hun har vunnet Mesterligaen (UEFA Champions League), gull i norsk og fransk cup, og sølv i tysk - samt sølv i EM med det norske landslaget.

Hun har mottatt Fotballforbundets Gullballen i 2015, 2016 og 2018[9][10]. UEFA kåret henne til Europas beste kvinnelige fotballspiller 2015/16, og i 2018 ble hun første kvinne noensinne til å vinne hedersprisen Gullballen (Ballon d'Or) som verdens beste fotballspiller. Hun er toppscorer i fransk serie, og tidenes mestscorende spiller i Champions League, med sine 59 mesterligamål[11], satt i finalen i 2022 da Lyon tok tittelen for sjette gang.

Hun er ansett som en av verdens beste spillere.[12] Spillgiganten EA rangerte henne som den femte største landslagsstjernen i spillet FIFA World Cup 23 rett før verdensmesterskapet.[13]

Oppvekst og ungdomsår[rediger | rediger kilde]

Hegerberg vokste opp i en fotballfamilie i Sunndal og spilte for Sunndal Fotball sammen med sin to år eldre søster Andrine Hegerberg, også hun med karriere på nasjonalt og internasjonalt nivå. Moren Gerd Stolsmo spilte i Toppserien med Trondheims-Ørn. Faren Stein Erik Hegerberg spilte på nest høyeste nivå i Sunndal[14] og trente Ørn i én sesong. I 2007 flyttet familien til Kolbotn hvor søstrene kunne satse i ungdomslagene til Kolbotn IL.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Kolbotn (2010–2011)[rediger | rediger kilde]

Ada og Andrine og ble tidlig regnet som to av de mest talentfulle fotballspillerne i Norge, og vant Statoils unge talentpris i henholdsvis juli og september 2011. Ada debuterte i Toppserien for Kolbotn som 16-åring og ble trolig yngste spiller som har scoret hat-trick i Toppserien - mot serieleder Røa i løpet av sju minutter.[15]

Stabæk (2012)[rediger | rediger kilde]

Etter tre år i Kolbotn, der søstrene tok bronse i Toppserien 2010 og 2011, signerte begge for Stabæk før 2012-sesongen.[16] Med Stabæk tok søstrene sølv i serien og gull i den norske cupen.[17] Hegerberg vant Statoils unge talentpris som månedens talent også i mai 2012.[18]

I Stabæk ble Hegerberg toppscorer med 25 mål på 18 kamper i 2012-sesongen. Før avspark i den norske cupfinalen i 2012 ble Hegerberg overrakt trofé for å ha blitt kåret til «Årets komet» av Serieforeningen. Hun scoret hat-trick i første omgang og Stabæk ble norgesmester etter at Hegerbergs jevngamle lagvenninne, Caroline Graham Hansen, scoret det siste målet som ga seier 4–0 over Røa Dynamite Girls.

Turbine Potsdam (2013–2014)[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2013 signerte begge søstrene for den tyske eliteserieklubben Turbine Potsdam. Ada Hegerberg debuterte med scoring i første kamp.[19] Laget ble nummer to både i serien og cupen.[20]

Lyon (2014–)[rediger | rediger kilde]

Hegerberg før kamp mot PSG i 2014.

I juli 2014 signerte Hegerberg en toårskontrakt med franske Olympique lyonnais i Lyon[21] og valgte for første gang en annen klubb enn søsteren. Hun leverte en slagkraftig første sesong med 26 mål på 22 kamper. Lyon vant den franske toppserien samt den franske cupfinalen, der Hegerberg scoret Lyons utligningsmål mot Montpellier.[22] I november 2015 forlenget hun avtalen med Lyon til 2019.

I 2015/16-sesongen ble hun toppskårer i Division 1 Féminine med 33 mål på 21 kamper, og ble av UEFA kåret til Europas beste kvinnelige fotballspiller.

Lyon vant serien for niende gang 8. mai 2016. En uke senere vant klubben Coupe de France Féminine. Laget tok deretter "The treble" med seier i mesterligafinalen mot Wolfsburg. Hegerberg scoret Lyons eneste mål i ordinær spilletid - og scoret ikke i straffesparkkonkurransen som måtte til - men Lyon vant til slutt finalen. Hegerberg endte med 13 scoringer i Mesterligaen og 54 mål totalt i sesongen 2015/16, og ble kåret til Lyons beste spiller.[23]

Sesongen 2016/17 endte med ny seier i serien for Lyon, der Hegerberg sto for 20 mål. Dette var klubbens tiende seriegull på rad. Lyon vant også cupen etter at de slo Paris Saint-Germain i straffesparkkonkurranse. 1. juni 2017 slo de Paris Saint-Germain i finalen i Champions League, også på straffespark.

Sportsjournalister fra UEFAs 55 medlemsland kåret Hegerberg til Europas beste fotballspiller i sesongen 2015/16. Hun mottok prisen i Monaco 25. august 2016 sammen med Cristiano Ronaldo som mottok prisen på herresiden.[24] BBC kåret henne til «Årets kvinnelige fotballspiller 2017» (BBC Women's Footballer of the Year 2017).

Med scoringen i Mesterligafinalen 2017/18 ble hun første kvinnelige spiller i mesterligahistorien til å score 15 mål på én sesong.[25]

Hegerberg ble i 2018 kåret som Europas nest beste spiller i sesongen 2017-18, etter Pernille Harder.[26] Hun ble nominert til «Årets spiller i verden» i 2018 av det internasjonale fotballforbundet FIFA sammen med sin tyske klubbkamerat Dzsenifer Marozsán og brasilianske Marta fra Orlando Pride.

I desember 2018 mottok hun som aller første kvinne hedersprisen Ballon d’Or, kjent som Gullballen på norsk.

Høsten 2019 ble hun tidenes mestscorende spiller i Champions League med 53 mål.

I januar 2020 fikk hun korsbåndskade under trening og ble satt ut av laget[27], men kjempet seg tilbake etter 625 dagers skadeavbrekk og var tilbake på banen 5. oktober 2021 i Champions League-kamp mot svenske Häcken.[28] Hegerberg kom raskt tilbake som den målscoreren hun var før skaden. Fra comebacket i oktober til sesongen ble avsluttet i juni 2022 leverte hun solide 17 mål på 28 kamper i serie, cup og Champions League.[29]

Hun scoret sitt 59. mesterligamål i finalen i 2022 da hun hjalp laget til ny mesterligatriumf for sjette gang etter seier over Barcelona[30]. Lyon vant også serien denne sesongen 2021/2022, men Hegerberg fikk en skade i VM-kvalifiseringskamp i september[31] og var igjen ute av klubblaget, denne gang i over et halvt år. Etter 204 dager ute av fotballen tok det henne 1 minutt å score i sin første kamp for Lyon etter skadeavbruddet[32]. I sesongen 2022/2023 vant Lyon serien og cupen.

Landslaget[rediger | rediger kilde]

Hegerberg har landskamper for J15, J16, J17, J19, U20 og det norske A-landslaget.[33]

Hun debuterte på A-landslaget da hun var 16 år og fikk spille 17 minutter av Norges kamp mot Nord-Irland 19. november 2011.[34] Hennes første landslagsmål kom mot Japan i en turnering i Portugal 6. mars 2013.

Med landslaget tok Hegerberg sølv i EM i Frankrike i 2013 og deltok i VM i Canada 2015. I etterkant av EM i Nederland 2017, der Norge ble slått ut etter tre strake tap og 0-4 i målforskjell, ga hun beskjed til Norges Fotballforbund at hun ikke lenger ville være en del av landslaget.[35] Hegerberg oppga forskjellsbehandlingen av kvinner og menn i fotballen og manglende satsing på kvinnene som årsak.[36]

I mars 2022 ble det kjent at Hegerberg var tilbake på landslaget, nesten fem år etter at hun tok pause.[37] 7. april 2022 gjorde hun comeback med hat-trick i VM-kvalifiseringskampen hjemme mot Kosovo[38], og sommeren samme år var hun i den norske troppen til EM i England 2022.[39] Mesterskapet var en skuffelse, laget kom ikke videre fra gruppespillet etter tap for England og Østerrike.

Hegerberg pådro seg en skade i september 2022 mot Belgia i den siste kvalifiseringskampen til VM i New Zealand og Australia i 2023, men klarte å komme tilbake etter et halvt år, og var med i landslagssjef Hege Riises tropp som ble presentert i juni 2023.[40]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Klubb[rediger | rediger kilde]

Stabæk
FFC Turbine Potsdam
Olympique lyonnais/Lyon
  • Division 1 Féminine (fransk toppserie): vinner 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2017/18, 2018/19, 2019/20, 2021/22, 2022/23
  • Coupe de France Féminine (fransk cup): 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2018/19, 2019/20, 2022/23
  • Mesterligaen: vinner 2015/16, 2016/17, 2017/18, 2018/19, 2019/20, 2021/22

Landslag[rediger | rediger kilde]

Norge

Personlige utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hegerberg i 2019

Rekorder[47][rediger | rediger kilde]

  • Flest scoringer i Mesterligaen/UEFA Women's Champions League: 59
  • Flest scoringer på én sesong i Mesterligaen/UEFA Women's Champions League: 15
  • Flest scoringer for én klubb i Mesterligaen/UEFA Women's Champions League: 55 (Lyon)
  • Første spiller til å score hat-trick i en mesterligafinale
  • Første spiller til å score i 4 ulike mesterligafinaler
  • Raskeste spiller til 50 scoringer i UEFA Women's Champions League og/eller cup: 49 kamper

Bokutgivelse[rediger | rediger kilde]

I januar 2022 debuterte Hegerberg med en barnebok om fotball, På samme lag (Bonnier Forlag), sammen med søster Andrine Hegerberg og forfatter Harald Rosenløw Eeg. VG ga boken terningkast fire og skrev at boken har et tydelig formål: å tøffe opp jentene og apparatet rundt jentefotballen.[48]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 6124, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.uefa.com, besøkt 2. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.uefa.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.aftenposten.no, besøkt 3. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Hegerberg: – Du var helten min, Hege, NRK, 09.01.2016
  10. ^ a b «Gullkledd Hegerberg ble «årets kvinnelige utøver» på Idrettsgallaen». VG. Besøkt 8. januar 2017. 
  11. ^ UEFA.com (21. mai 2022). «Hegerberg reigns as all-time top scorer». UEFA.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2022. 
  12. ^ Holm, Jan (2. juli 2022). «Ada Hegerberg». Store norske leksikon. Besøkt 13. juli 2022. 
  13. ^ Arts, Electronic (22. juni 2023). «FIFA Women's World Cup-rangeringene – Offisielt EA SPORTS-nettsted». Electronic Arts Inc. Besøkt 27. juni 2023. 
  14. ^ Familien som vant hele Europa, VG, 25. august 2016
  15. ^ 16-åring senket serielederen med hattrick, Aftenposten, 06.08.2011
  16. ^ Stabæk forsterker ytterligere Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Budstikka, 12. desember 2011
  17. ^ "Debuterte i Tyskland med scoring"
  18. ^ Ada Stolsmo Hegerberg er månedens fotballtalent - mai 2012, TV2, 30.05.2012
  19. ^ Debuterte i Tyskland med scoring, Tidens Krav, 17.02.2013
  20. ^ Tjærnås, Lars (26. august 2016). «25. august 2016 vil alltid være en merkedag i norsk fotball». Aftenposten. s. 21. 
  21. ^ Ada Hegerberg wechselt zu Olympique Lyon Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine., Womensoccer, 16.07.2014 (på tysk).
  22. ^ Lyon lå under i cupfinalen. Så dukket Ada Hegerberg opp, Bergens Tidene, 18.04.2015
  23. ^ Dagbladet.no - Utrolige Ada kåret til årets spiller i suveren stil: - Dette er stort, 29. mai 2016.
  24. ^ a b Hegerberg og Ronaldo kåret til «årets spiller» i Europa: – Utrolig følelse, 26.08.2016
  25. ^ Aas, Odd Inge (24. mai 2018). «Ada Hegerberg slo rekord i Champions League-finalen». Aftenposten. Besøkt 24. mai 2018. 
  26. ^ UEFA.com. «Pernille Harder wins UEFA Women's Player of the Year award». UEFA.com (engelsk). Besøkt 30. august 2018. 
  27. ^ Odd Inge Aas: -Litt av identiteten ble tatt fra meg - Intervju med Ada Hegerberg i Aftenposten/Sport 1. juli 2020
  28. ^ «Ada Hegerberg kaller kampen for å komme tilbake en «krig»». www.vg.no. Besøkt 1. februar 2022. 
  29. ^ «Ada Hegerberg (Lyon) - Player Profile - Flashscore.com». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 4. juli 2022. 
  30. ^ UEFA.com (21. mai 2022). «Hegerberg reigns as all-time top scorer». UEFA.com (engelsk). Besøkt 22. mai 2022. 
  31. ^ «Lyon om Hegerberg-skaden: – Fortsatt ute flere uker». Nettavisen (norsk). 4. oktober 2022. Besøkt 30. juni 2023. 
  32. ^ AS, TV 2 (25. mars 2023). «Hegerberg med drømmecomeback: Mål etter ett minutt». TV 2 (norsk). Besøkt 30. juni 2023. 
  33. ^ Fotballforbund, Norges. «Ada Martine Stolsmo Hegerberg - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 23. mars 2022. 
  34. ^ Ada Hegerbergs profil på Uefa.com
  35. ^ Fotballforbund, Norges. «Ada Hegerberg tar pause fra landslaget». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 27. februar 2018. 
  36. ^ Steve Douglas (23. mai 2019). «Seeking more respect, superstar Hegerberg out of World Cup» (engelsk). AP. Besøkt 26. mai 2019. 
  37. ^ «Ada Hegerberg tilbake på landslaget: – Føles utrolig godt». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  38. ^ BILDBYRÅN, Foto: VEGARD GRØTT /. «Drømme-comeback for Hegerberg – scoret hat trick». www.vg.no. Besøkt 8. april 2022. 
  39. ^ Fotballforbund, Norges. «Se Norges EM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 9. juli 2022. 
  40. ^ Fotballforbund, Norges. «Her er Norges VM-tropp». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 5. august 2023. 
  41. ^ «Derfor får Hegerberg Aftenpostens Gullmedalje 2016». aftenposten.no. 23. desember 2016. Besøkt 24. desember 2016. 
  42. ^ NRK. «Hegerberg vant sportsjournalistenes kåring». NRK. Besøkt 1. januar 2017. 
  43. ^ BBC.com - BBC Women's Footballer of the Year 2017: Ada Hegerberg wins award, besøkt 31. mai 2017.
  44. ^ «Rørt Ada Hegerberg kåret til verdens beste av utenlandsk TV-gigant: – Det er en ære». www.aftenposten.no. Besøkt 13. juli 2022. 
  45. ^ «Marta: A great responsibility comes with winning this award» (engelsk). Besøkt 14. august 2021. [død lenke]
  46. ^ Holm, Jan (13. april 2021). «Ballon d'Or». Store norske leksikon. Besøkt 14. august 2021. 
  47. ^ UEFA.com (21. mai 2022). «Hegerberg reigns as all-time top scorer». UEFA.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2022. 
  48. ^ Kristine Isaksen. «Ada og Andrine med selvbiografisk barnebok: – Vil tøffe opp jentene». www.vg.no. Besøkt 22. mai 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Mats Zuccarello Aasen 		Aftenpostens gullmedalje
 Neste mottaker:
Karsten Warholm
Forrige mottaker:
Petter Northug 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Karsten Warholm
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ada_Hegerberg&oldid=23833509»