Vasaloppet
| Vasaloppet | |||
|---|---|---|---|
 Målområdet i Vasaloppet i 2006 | |||
| Idrett | Langrenn | ||
| Stiftet | 1922 | ||
| Grunnlegger | Anders Pers | ||
| Land |  Sverige | ||
| Regjerende mester | 2022: Andreas Nygaard Astrid Øyre Slind | ||
| Flest titler | Nils Karlsson (9) Sofia Lind (4) | ||
| TV-partner(e) | NRK SVT | ||
| Offisiell nettside | vasaloppet.se | ||
 Vasaloppet 2023 | |||
Vasaloppet er et svensk turrenn i langrenn som går mellom Sälen og Mora i Dalarna, Sverige, en strekning på 90 km. Rennet ble første gang arrangert i 1922, og arrangeres fra 1948 den første søndagen i mars hvert år, bortsett fra i 2015 da rennet ble flyttet til andre søndag i mars på grunn av ski-VM 2015 i Falun.[1]
Det har gjennom årene blitt norsk seier i herreklassen 13 ganger; i 1971 ved Ole Ellefsæter, i 2004 ved Anders Aukland, i 2008 og 2013 ved broren Jørgen Aukland, i 2014, 2016 og 2017 ved John Kristian Dahl, i 2015 og 2020 ved Petter Eliassen, i 2018 og 2022 ved Andreas Nygaard, i 2019 ved Tore Bjørseth Berdal, og i 2021 ved Tord Asle Gjerdalen. Norsk seier i kvinneklassen ble det i 2012 ved Vibeke Skofterud, i 2013 og 2014 ved Laila Kveli, i 2022 ved Astrid Øyre Slind og i 2023 ved Emilie Fleten.
[rediger | rediger kilde]
I 1521 var adelsmannen Gustav Eriksson på flukt fra troppene til danskfødte Christian II, som da var konge av Sverige og de andre landene i Kalmarunionen. En stor del av den svenske adelen var i opposisjon til kong Christian II, som de hadde gitt tilnavnet Kristian tyrann. Gustav, som i lang tid hadde opponert mot danskekongen, ble fengslet og satt i fangenskap i København. I et forsøk på å stanse opposisjonen inviterte Christian II det svenske aristokratiet til en forsoningsfest i Stockholm. Under denne festen ble alle gjestene massakrert, inkludert Gustavs foreldre. Denne hendelsen er kjent som det stockholmske blodbadet.
Rett før selve blodbadet klarte Gustav å flykte fra fangenskapet, og han kom seg i land litt syd for Kalmar. Han forsøkte å samle styrker mot danskekongen, men til ingen nytte. Flukten førte han gjennom Dalarna. Befolkningen i Dalarna var kjent som noen hardføre mennesker, og dette var Gustavs siste mulighet til opprør. I Dalarna fikk han god beskyttelse mot kong Christians soldater. Ved Mora kirke forsøkte han å overtale folk til å gjøre opprør mot kongen, men til ingen nytte (her heller). På ski dro han da videre mot Norge, frem til han ble tatt igjen av to skiløpere i Sälen. Mennene kom fra Mora. Historien om blodbadet hadde nådd Dalarna, og mennene kunne fortelle at befolkningen i Mora hadde endret mening, og ønsket at Gustav skulle lede opprøret mot danskekongen.
To og et halvt år etter, den 6. juni 1523, ble Gustav Eriksson kronet til konge av Sverige, etter å ha slått danske kong Christian og oppløst Kalmarunionen. I ettertid er Gustav Eriksson kjent som Gustav Vasa.
Vasaloppets historie[rediger | rediger kilde]
Vasaloppet arrangeres til minne om denne flukten til Gustav Vasa i januar 1521. Løpet ble etablert etter en idé av Anders Pers.
Den 19. mars 1922 flagget John Westling avgårde de første løperne. Det var 116 menn som klokken 06.04 la ut fra Olnispagården på vestsiden av elven i Sälen, og 112 av deltakerne fullførte løpet.[2] Vinneren dette året ble Ernst Alm fra IFK Norsjö på tiden 7.32.49. Han var 22 år og er fremdeles (per 2015) den yngste vinneren av Vasaloppet. Over 15 000 menn og kvinner stiller hvert år til start i Sälen.
Den første kvinnen som deltok i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte løpet på 10.09.42. Året etter ble det vedtatt å forby kvinner i løpet. Dette forbudet tok slutt i 1981, etter at en kvinne utkledd som mann ble intervjuet på TV og avslørt i 1980.[trenger referanse] 4. mars 2012 ble Vibeke Skofterud første norske vinner i kvinneklassen.[3]
Den raskeste tiden oppnådde Tord Asle Gjerdalen i 2021, da han gikk de 90 km på 3.28.18,4.[4]
Vasaloppsuken[rediger | rediger kilde]
I løpet av «Vasaloppsveckan» gjennomføres mange separate renn (datoer for 2012):
- 24. feb. KortVasan – 30 km
- 25. feb. TjejVasan – 30 km
- 26. feb. UngdomsVasan – 3, 5, 7 eller 9 km
- 26.-27. feb. Öppet Spår – 90 km
- 28. feb. HalvVasan – 45 km
- 2. mar. SkejtVasan – 30 eller 45 km
- 2. mar. StafettVasan – 9, 14, 19 eller 24 km
- 4. mar. Vasaloppet – 90 km
For å få delta må deltakeren ha en gitt minstealder:
- Ungdomsvasan 9-16 år
- KortVasan 12 år
- TjejVasan 17 år
- Öppet spår 17 år
- HalvVasan 17 år
- StafettVasan 12 år
- SkejtVasan 12 år (Mosjonsklasse) / 17 år (konkurranseklasse)
- Vasaloppet 19 år
Vinnere og historiske vinnertider[rediger | rediger kilde]
Vinnertiden avhenger i stor grad av været. Utviklingen av ski og skismøring har imidlertid minsket svingninger i vinnertiden som følge av været. Bedre ski, smøreteknikker og sporkvalitet viser at middeltiden til løperne har gått ned hvert tiår som Vasaloppet er arrangert.
Vasaloppets strekning[rediger | rediger kilde]
Baneprofil[rediger | rediger kilde]
| Sted | Avstand | Høyde over havet |
|---|---|---|
| Berga | 0 km | 350 moh |
| Sprängsbackarna | 5 km | 525 moh |
| Smågan | 11 km | 480 moh |
| Långheden | 17 km | 520 moh |
| Mångsbodarna | 24 km | 425 moh |
| Tennäng | 29 km | 315 moh |
| Risberg | 35 km | 420 moh |
| Lyttran | 37 km | 380 moh |
| Evertsberg | 47 km | 430 moh |
| Björnarvet | 57 km | 215 moh |
| Kvarnbäcken | 60 km | 265 moh |
| Oxberg | 62 km | 230 moh |
| Hökberg | 71 km | 250 moh |
| Eldris | 81 km | 205 moh |
| Mora | 90 km | 165 moh |
Kontrollpunktene[rediger | rediger kilde]
- Siden 1958 har det blitt servert blåbærsuppe ved kontrollpunktene, unntatt ved Smågan. Dessuten serveres blant annet sportsdrikk og Vasaloppsboller. I Eldris serveres også kaffe.
- Løpet starter klokken 08:00, og for å få fortsette i Vasaloppet må man passere de ulike kontrollpunktene før klokkeslettet som er oppsatt for det aktuelle kontrollpunktet. Ved ekstreme værforhold kan tidene endres.
| Sted | Avstand | Sperretid |
|---|---|---|
| Berga | 0 km | kl. 10:30 (2 t., 30 min.) |
| Smågan | 11 km | |
| Mångsbodarna | 24 km | kl. 12:15 (4 t., 15 min.) |
| Risberg | 35 km | kl. 13:30 (5 t., 30 min.) |
| Evertsberg | 47 km | kl. 15:00 (7 t.) |
| Oxberg | 62 km | kl. 16:30 (8 t., 30 min.) |
| Hökberg | 71 km | kl. 17:40 (9 t., 40 min.) |
| Eldris | 81 km | kl. 19:00 (11 t.) |
| Mora | 90 km |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Interessante fakta foran det 90. Vasaloppet. www.langrenn.com. Besøkt 2. mars 2014
- ^ DN.se - «I fäders spår sedan 1922», 26. februar 2014
- ^ Hoff, Jørgen B. (4. mars 2012). «Skofterud med historisk seier i Vasaloppet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Skjerdingstad, Anders (7. mars 2021). «Bjørgen brøt med egen taktikk – fikk svi i Vasaloppet». NRK. Besøkt 7. mars 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Vasaloppet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vasaloppet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| konkurranser |  | |
|---|---|---|
| langløp | ||
| mesterskap | ||
| ||
|  | |