Hopp til innhold

Vasaloppet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vasaloppet
Målområdet i Vasaloppet i 2006
IdrettLangrenn
Stiftet1922
GrunnleggerAnders Pers
LandSveriges flagg Sverige
Regjerende mester2024:
Norges flagg Torleif Syrstad
Norges flagg Emilie Fleten
Flest titlerSveriges flagg Nils Karlsson (9)
Sveriges flagg Sofia Lind (4)
TV-partner(e)NRK
SVT
Offisiell nettsidevasaloppet.se
 Vasaloppet 2024

Vasaloppet er et svensk turrenn i langrenn som går mellom Sälen og Mora i Dalarna i Sverige, en strekning på 90 km. Rennet ble første gang arrangert i 1922, etter at Anders Pers lanserte ideen i avisen Vestmanlands Läns Tidning 10. februar 1922.[1] Siden 1948 blir løpet arrangert den første søndagen i mars hvert år. I 2015 ble rennet flyttet til andre søndag i mars på grunn av ski-VM 2015 i Falun.[2]

Historien[rediger | rediger kilde]

Gustav Vasa[rediger | rediger kilde]

Vasaloppet har fått navn etter Gustav Vasas avbrutte flukt i 1521.

I 1521 var adelsmannen Gustav Eriksson på flukt fra troppene til danskfødte Christian II, som da var konge av Sverige og de andre landene i Kalmarunionen. En stor del av den svenske adelen var i opposisjon til kong Christian II, som de hadde gitt tilnavnet Kristian tyrann. Gustav, som i lang tid hadde opponert mot danskekongen, ble fengslet og satt i fangenskap i København. I et forsøk på å stanse opposisjonen inviterte Christian II det svenske aristokratiet til en forsoningsfest i Stockholm. Under denne festen ble alle gjestene massakrert, inkludert Gustavs foreldre. Denne hendelsen er kjent som det stockholmske blodbadet.

Rett før selve blodbadet klarte Gustav å flykte fra fangenskapet, og han kom seg i land litt syd for Kalmar. Han forsøkte å samle styrker mot danskekongen, men til ingen nytte. Flukten førte han gjennom Dalarna. Befolkningen i Dalarna var kjent som noen hardføre mennesker, og dette var Gustavs siste mulighet til opprør. I Dalarna fikk han god beskyttelse mot kong Christians soldater. Ved Mora kirke forsøkte han å overtale folk til å gjøre opprør mot kongen, men til ingen nytte (her heller). På ski dro han da videre mot Norge, frem til han ble tatt igjen av to skiløpere i Sälen. Mennene kom fra Mora. Historien om blodbadet hadde nådd Dalarna, og mennene kunne fortelle at befolkningen i Mora hadde endret mening, og ønsket at Gustav skulle lede opprøret mot danskekongen. To og et halvt år etter, 6. juni 1523, ble Gustav Eriksson kronet til konge av Sverige, etter å ha slått danske kong Christian og oppløst Kalmarunionen. I ettertid er Gustav Eriksson kjent som Gustav Vasa.

Vasaloppet[rediger | rediger kilde]

Vasaloppet ble etablert etter en idé av Anders Pers og arrangeres til minne om flukten til Gustav Vasa i januar 1521. 19. mars 1922 flagget John Westling avgårde de første løperne. Det var 116 menn som klokken 06:04 la ut fra Olnispagården på vestsiden av elven i Sälen, og 112 av deltakerne fullførte løpet.[3] Den første vinneren av Vasaloppet ble Ernst Alm fra IFK Norsjö på tiden 7.32.49. Han var 22 år og er fremdeles (per 2024) den yngste vinneren av Vasaloppet. Over 15 000 menn og kvinner stiller hvert år til start i Sälen.

Den første kvinnen som deltok i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte løpet på tiden 10.09.42. Året etter ble det vedtatt å forby kvinner i løpet. Dette forbudet tok slutt i 1981, etter at en kvinne utkledd som mann ble intervjuet på TV og avslørt i 1980.[4] 4. mars 2012 ble Vibeke Skofterud første norske vinner i kvinneklassen.[5]

Vasaloppsuken[rediger | rediger kilde]

I løpet av «Vasaloppsveckan» gjennomføres mange separate renn (datoer for 2012):

  • 24. feb. KortVasan – 30 km
  • 25. feb. TjejVasan – 30 km
  • 26. feb. UngdomsVasan – 3, 5, 7 eller 9 km
  • 26.-27. feb. Öppet Spår – 90 km
  • 28. feb. HalvVasan – 45 km
  • 2. mar. SkejtVasan – 30 eller 45 km
  • 2. mar. StafettVasan – 9, 14, 19 eller 24 km
  • 4. mar. Vasaloppet – 90 km

For å få delta må deltakeren ha en gitt minstealder:

  • Ungdomsvasan 9-16 år
  • KortVasan 12 år
  • TjejVasan 17 år
  • Öppet spår 17 år
  • HalvVasan 17 år
  • StafettVasan 12 år
  • SkejtVasan 12 år (Mosjonsklasse) / 17 år (konkurranseklasse)
  • Vasaloppet 19 år

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over vinnere i Vasaloppet

Nils «Mora-Nisse» Karlson (1917–2012) vant ni av de ti gangene han deltok i Vasaloppet fra 1943 til 1953. Postkortet viser en «kranskulla» som har kastet seierskransen om halsen på vinneren i karakteristisk rød topplue.

Nils «Mora-Nisse» Karlson har flest seire for menn med ni og for kvinner er Sofia Lind mestvinnende med fire seire.

Norske vinnere[rediger | rediger kilde]

Menn – 14 seire
Kvinner – 6 seire

Vinnertider[rediger | rediger kilde]

Vinnertiden avhenger i stor grad av været. Utviklingen av ski og skismøring har imidlertid minsket svingninger i vinnertiden som følge av været. Bedre ski, smøreteknikker og sporkvalitet viser at middeltiden til løperne har gått ned hvert tiår som Vasaloppet er arrangert.

Løyperekorden for menn er 3.28.18,4 og ble satt av Tord Asle Gjerdalen da han vant i 2021,[6] mens kvinnenes løyperekord ble satt i 2022 av Astrid Øyre Slind og er på 3.50.06,4.[7]

Liste over de 10 raskeste vinnertidene[rediger | rediger kilde]

Menn Kvinner
År Utøver Nasjon Tid Gj. snittfart
(km/h)
År Utøver Nasjon Tid
2021 Tord Asle Gjerdalen NorgeNorge Norge 3.28.18 25,92 2022 Astrid Øyre Slind NorgeNorge Norge 3.50.06
2022 Andreas Nygaard NorgeNorge Norge 3.32.18 25,45 2021 Lina Korsgren SverigeSverige Sverige 3.52.08
2023 Emil Persson SverigeSverige Sverige 3.37.43 24,84 2023 Emilie Fleten NorgeNorge Norge 4.04.08
2012 Jörgen Brink SverigeSverige Sverige 3.38.41 24,69 2012 Vibeke Skofterud NorgeNorge Norge 4.08.24
1998 Peter Göransson SverigeSverige Sverige 3.38.57 24,66 1998 Kerrin Petty USAUSA USA 4.17.02
2004 Anders Aukland NorgeNorge Norge 3.48.42 23,61 2016 Kateřina Smutná ØsterrikeØsterrike Østerrike 4.17.56
1986 Bengt Hassis SverigeSverige Sverige 3.48.55 23,59 2017 Britta Johansson Norgren SverigeSverige Sverige 4.19.43
2013 Jørgen Aukland NorgeNorge Norge 3.50.48 23,40 2004 Sofia Lind SverigeSverige Sverige 4.20,28
2005 Oskar Svärd SverigeSverige Sverige 3.51.47 23,30 2013 Laila Kveli NorgeNorge Norge 4.22,22
2011 Jörgen Brink SverigeSverige Sverige 3.51.51 23,29 2005 Sofia Lind SverigeSverige Sverige 4.24.09
Diagram som viser vinnertid og middelhastighet 1922-2009 (herrer).

Vasaloppets strekning[rediger | rediger kilde]

Baneprofil[rediger | rediger kilde]

Sted Avstand Høyde over havet
Berga 0 km 350 moh
Sprängsbackarna 5 km 525 moh
Smågan 11 km 480 moh
Långheden 17 km 520 moh
Mångsbodarna 24 km 425 moh
Tennäng 29 km 315 moh
Risberg 35 km 420 moh
Lyttran 37 km 380 moh
Evertsberg 47 km 430 moh
Björnarvet 57 km 215 moh
Kvarnbäcken 60 km 265 moh
Oxberg 62 km 230 moh
Hökberg 71 km 250 moh
Eldris 81 km 205 moh
Mora 90 km 165 moh

Kontrollpunktene[rediger | rediger kilde]

  • Siden 1958 har det blitt servert blåbærsuppe ved kontrollpunktene, unntatt ved Smågan. Dessuten serveres blant annet sportsdrikk og Vasaloppsboller. I Eldris serveres også kaffe.
  • Smågan er den første vasaloppskontrollen (drikkestasjon og tidskontroll) etter 11 km. Kontrollen ble opprett i 1983 da det ble ansett at det for mosjonistene var for langt å gå til Mångsbodarna uten å kommet til en drikkestasjon. Det er navnet på innsjøen som kontrollen ligger ved. Smågankontrollen er den eneste Vasaloppskontrollen som ikke ligger ved en ordinær bebyggelse  
  • Løpet starter klokken 08:00, og for å få fortsette i Vasaloppet må man passere de ulike kontrollpunktene før klokkeslettet som er oppsatt for det aktuelle kontrollpunktet. Ved ekstreme værforhold kan tidene endres.
Sted Avstand Sperretid
Berga 0 km kl. 10:30 (2 t., 30 min.)
Smågan 11 km
Mångsbodarna 24 km kl. 12:15 (4 t., 15 min.)
Risberg 35 km kl. 13:30 (5 t., 30 min.)
Evertsberg 47 km kl. 15:00 (7 t.)
Oxberg 62 km kl. 16:30 (8 t., 30 min.)
Hökberg 71 km kl. 17:40 (9 t., 40 min.)
Eldris 81 km kl. 19:00 (11 t.)
Mora 90 km

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det första Vasaloppet». vasaloppet.se. Besøkt 4. mars 2024. 
  2. ^ Interessante fakta foran det 90. Vasaloppet. www.langrenn.com. Besøkt 2. mars 2014
  3. ^ DN.se - «I fäders spår sedan 1922», 26. februar 2014
  4. ^ «Kvinne med bart, på likestillingen satte fart». ringsaker-blad.no. 8. mars 2017. Besøkt 4. mars 2024. 
  5. ^ Hoff, Jørgen B. (4. mars 2012). «Skofterud med historisk seier i Vasaloppet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. mars 2021. 
  6. ^ Skjerdingstad, Anders (7. mars 2021). «Bjørgen brøt med egen taktikk – fikk svi i Vasaloppet». NRK. Besøkt 7. mars 2021. 
  7. ^ «Astrid Øyre Slind slår løyperekorden i Vasaloppet med 2 minutter: -Det var på tide at det ble en norsk dame som tok seieren». langrenn.com. 6. mars 2022. Besøkt 4. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]