Martin Johnsrud Sundby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Johnsrud Sundby
FødtMartin Johnsrud Sundby
26. sep. 1984[1][2]Rediger på Wikidata (39 år)
Oslo
BeskjeftigelseLangrennsløper, TV-programleder Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullruten for beste programleder (2023) (for: 16 ukers helvete)[3]
SportLangrenn
Aktiv2002–2021
Høyde174 cm[4]
Klubb(er)Røa IL
Nasjonale titlersju individuelle
én i stafett
Kongepokal2014
Martin Johnsrud Sundby på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2018 Pyeongchang 4 x 10 km stafett
Gull2018 Pyeongchang Lagsprint fri
Sølv2010 Vancouver 4 × 10 km stafett
Sølv2018 Pyeongchang 30 km skiathlon
Bronse2014 Sotsji 30 km skiathlon
Langrenn Verdensmesterskap
Gull2011 Oslo 4 × 10 km stafett
Gull2017 Lahtis 4 × 10 km stafett
Gull2019 Seefeld 15 km klassisk
Gull2019 Seefeld 4 × 10 km stafett
Sølv2013 Val di Fiemme 30 km skiathlon
Sølv2017 Lahtis 30 km skiathlon
Sølv2017 Lahtis 15 km klassisk
Bronse2011 Oslo 15 km klassisk
Bronse2019 Seefeld 30 km skiathlon
Langrenn Norgesmesterskapet på ski
Gull 2011 Steinkjer Dobbel jaktstart
Gull 2012 Voss 15 km fristil
Gull 2012 Voss 30 km duatlon
Gull 2012 Fauske50 km klassisk
Gull 2013 Hamar 15 km fristil
Gull 2013 BudorLagsprint fristil
Gull 2013 Budor50 km klassisk
Gull 2014 Gålå50 km fristil
Gull 2015 Harstad10 km klassisk
Gull 2016 Tromsø15 km klassisk
Gull 2016 Beitostølen10 km fristil
Gull 2016 Beitostølen50 km fristil
Gull 2017 Lygna 30 km duatlon
Gull 2017 Gålå 50 km klassisk
Gull 2018 Gåsbu 30 km duatlon
Sølv 2008 Trondheim Dobbel jaktstart
Sølv 2011 Steinkjer15 km klassisk
Sølv 2014 Lillehammer15 km klassisk
Sølv 2015 HarstadLagsprint fristil
Sølv 2016 BeitostølenLagsprint klassisk
Sølv 2017 Gålå 10 km fristil
Sølv 2019 Meråker stafett
Bronse 2013 Hamar 30 km duatlon
Bronse 2017 Lygna 15 km klassisk
Bronse 2017 Gålå Lagsprint fristil
Antall totalseire i verdenscupen: 3
2013/14, 2015/16, 2016/17
Antall enkeltseire i verdenscupen: 30
Inkludert etappeseire i «tourer»
Per 24. mars 2019
Martin Johnsrud Sundby i Stockholm 2013

Martin Johnsrud Sundby (født 26. september 1984 i Oslo) er en tidligere norsk langrennsløper som representerer Røa Idrettslag.

Han vant Tour de Ski 2013/14, og ble dermed første norske vinner av herreklassen i Tour de Ski. Han vant Tour de Ski for andre gang i 2016. Han vant verdenscupen i langrenn sammenlagt i 2013/14, 2015/16 og 2016/17. Til tross for stor suksess i verdenscupen, og gode resultater i mesterskap, tok han ikke sin første individuelle gullmedalje i et mesterskap før gullmedaljen på 15 km klassisk individuell start i VM i Seefeld i 2019.[5]

I juli 2016 ble Sundby av Den internasjonale voldgiftsretten for sport dømt for overtredelse av dopingreglene, gjennom en feiladministrasjon av et i utgangspunktet lovlig astmapreparat. Dette førte til at han ble diskvalifisert og mistet seieren i Tour de Ski 2015 og sammenlagtseieren i verdenscupen sesongen 2014/15. Saken var blitt holdt skjult fra offentligheten frem til dette. Sundby ble dømt til to måneders utestengelse (den mildeste straff for dopingforseelser) med effekt fra juli 2016.[6]

Sesongen 2021/22 satset han på langløp i Ski Classics som en del av Team Koteng Eidssen. Han er ekspertkommentator for Viaplays vintersportssendinger fra sesongen 2022/23.[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 2004 tok han gull i 20 km fri teknikk i junior-NM.[8] Han debuterte i verdenscupen i 2005. I 2007 var han med på å vinne verdenscupstafetten på Beitostølen for det norske andrelaget. Han gikk sammen med Jens Arne Svartedal, Tore Ruud Hofstad og Tor-Arne Hetland.

2008/2009 – Internasjonalt gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

Den 30. november 2008 fikk Sundby sin første verdenscupseier, da han overraskende vant en tung 15 km klassisk i Kuusamo i Finland, foran Lukáš Bauer og Sami Jauhojärvi. Han vant med tiden 37.52,5.

2009/2010 – OL-debut[rediger | rediger kilde]

I 2010 deltok han i sitt første OL, da han deltok i Vancouver. Han deltok i 4 x 10 km stafett i langrenn, og 15 km fristil og 30 km jaktstart. Norge tok sølv på stafetten. Han kom på 33.-plass på 15 km, og 18.-plass på jaktstarten.

VM i Oslo 2011[rediger | rediger kilde]

Sundby tok femteplass på 30 km jaktstart med skibytte i Ski-VM 2011. Han tok deretter tredjeplassen og bronsemedaljen på 15 km klassisk to dager seinere. Sundby gikk første etappe på stafetten. Han tapte 22 sekunder til Russland og Sverige, men til slutt vant Norge stafetten.

2012/2013[rediger | rediger kilde]

Sundby vant sin andre verdenscupseier da han vant åpningsrennet 15 km fristil i Gällivare 24. november 2012. Han ble nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sesongen 2012/13. Under VM 2013 i Val di Fiemme tok Sundby sølv på 30 km duatlon som var den eneste distansen han deltok på.

2013/2014[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2013/14 ble Sundbys til da beste sesong, med mange sportslige oppturer og bestenoteringer. Han vant blant annet alle de tre «tourene»; «mini-touren» i Kuusamo, Tour de Ski og verdenscupfinalen i Falun. Han vant også 15 km i Lahtis og verdenscupen sammenlagt.

2014/2015[rediger | rediger kilde]

Sundby vant mini-touren på Lillehammer. Sundby ble syk før VM I Falun og deltok bare på den avsluttende 50 km klassisk der han ble nummer elleve. Han vant Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt, men ble fratatt begge triumfene som følge av brudd på WADA-reglementet.[9]

2015/2016[rediger | rediger kilde]

Sundby vant 14 verdenscuprenn, derav seks etappeseire i etapperenn. Han vant Tour de Ski for andre gang i 2016. Han vant Ski Tour Canada 2016 og Verdenscupen i langrenn 2015/16 sammenlagt.

2016/2017[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2016/17 vant Sundby «mini-touren» på Lillehammer og han kom på andreplass sammenlagt i Tour de Ski 2016/17, etter russeren Sergej Ustjugov.

Under Ski-VM 2017 i Lahtis kom Sundby på andreplass på 30 km duatlon etter Sergej Ustjugov. På 15 km klassisk med intervallstart ble det også sølv, denne gang etter Iivo Niskanen. På femmila gjorde han også et helhjertet forsøk på å riste av seg forfølgerne før spurten, men nok en gang viste det seg å være for vanskelig, og selv om han ledet ut av Lahti-svingen på siste runden endte han på en femteplass. Dermed fikk han heller ikke noen individuell gullmedalje i et internasjonalt mesterskap, men han tok gull med på stafetten sammen med Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug og Finn-Hågen Krogh.

Han vant verdenscupen 2016/17 sammenlagt, og han vant distansecupen. Han valgte å stå over verdenscupfinalen i Canada. I stedet gikk han Birkebeinerrennet, som han vant – til tross for at han ble truffet av en snøscooter underveis.[10]

På slutten av sesongen vant han det 44. Skarverennet, med ny løyperekord på 1:19:45,7. Han slo sveitsiske Toni Livers med et minutt og 28 sekunder.[11]

2017/2018[rediger | rediger kilde]

I vinter-OL 2018 i Pyeongchang i Sør-Korea, tok Sundby tre medaljer. Først tok han sølv på fellesstart med skibytte, deretter gull på på herrestafetten. Her gikk han 2. etappe på et stafettlag bestående av Didrik Tønseth (1. etappe), Simen Hegstad Krüger (3. etappe) og Johannes Høsflot Klæbo (4. etappe). Noen dager senere tok han gull på lagsprint friteknikk sammen med Johannes Høsflot Klæbo. På den avsluttende 5-mila ble Sundby nummer 5.

2018/2019[rediger | rediger kilde]

I VM på ski 2019 i Seefeld i Østerrike i februar 2019, tok Sundby tre medaljer - bronse på 30 km skiathlon og gull både på 15 km klassisk og på herrestafetten. Gullet på 15 kilometer klassisk var første gang Sundby ble verdensmester individuelt. Her gikk han 2. etappe på stafettlaget som i tillegg besto av Emil Iversen (1. etappe), Sjur Røthe (3. etappe) og Johannes Høsflot Klæbo (4. etappe). Sundby tok også, sammen med Andrew Musgrave og Karstein Johaug jr., stafettsølv i NM på Meråker i januar 2019, og han ble nr 3 i verdencupen sammenlagt. Sundby tok sitt 16.de og 17.de NM-gull på henholdsvis 10 og 50 km klassisk den 29. og 30. mars 2019 på Lygna. Seiren den 30. mars var den sjette 5-mils seieren til Sundby i NM i løpet av åtte år.

2020/2021[rediger | rediger kilde]

Sundby ble mye plaget av en ryggskade de neste to sesongene, hvor han tok en 7.-plass under VM på ski 2021 i Oberstdorf i Tyskland, og bestemte seg etter sesongen for å ikke satse videre mot de neste olympiske leker som langrennsløper.[12] Han har kunngjort at han vil starte i langløp fra neste sesong.[12]

Dopingdom og utestengelse i 2016[rediger | rediger kilde]

Sundby ble i juli 2016 utestengt i to måneder for brudd på WADAs antidopingreglement ved to anledninger: i Davos 13. desember 2014 og i Toblach 8. januar 2015.[13][14] Dopingdommen var begrunnet i at han testet positivt på salbutamol ca. 35% over maksimal tillatt grense for utøver med legeerklæring/godkjenning for bruk av astmamedisinen. Målte verdier ved to dopingtester var 1 340 og 1 360 ng/ml urin, som oversteg maks tillatt salbutamolnivå for utøver ved godkjent medisinbruk på 1 000 ng/ml urin.[15]

Dommen hadde bakgrunn i at landslagslegen hadde administrert Sundbys astmamedisin på feil måte. Sundby hadde over lengre tid benyttet den lovlige astmamedisinen Ventoline. Selv om den inneholder det dopinglistede stoffet salbutamol, har utøvere lov til å bruke det så lenge dosen ikke overstiger 1 600 mikrogram i løpet av 24 timer.[13] Inntak/dosering av medisin via forstøverapparat var 15 000 mikrogram/døgn, mot maks tillatt 1 600.

I tillegg til utestengelsen ble Sundby fratatt seieren i Davos 13. desember 2014 og tredjeplassen i Toblach 8. januar 2015, samt plasseringene de etterfølgende etappene i Tour de Ski, noe som resulterte i at han mistet seieren i både Tour de Ski 2015 og verdenscupen sammenlagt.[13][14]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Verdenscupseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1. 2008-11-3030. november 2008 Finlands flagg Ruka 15 km klassisk
2. 2012-11-2424. november 2012 Sveriges flagg Gällivare 15 km fristil
3. 2013-12-011. desember 2013 Finlands flagg Ruka «Mini-Tour»*
4. 2014-01-055. januar 2014 Tysklands flagg Sveits’ flaggItalias flagg Tour de Ski 2013/14 sammenlagt
5. 2014-03-022. mars 2014 Finlands flagg Lahtis 15 km fristil
6. 2014-03-1616. mars 2014 Sveriges flagg Falun Verdenscupfinalen**
7. 2014-12-077. desember 2014 Norges flagg Lillehammer «Mini-Tour»***
8. 2015-11-2929. november 2015 Finlands flagg Ruka «Nordic Opening Tour»****
9. 2015-12-055. desember 2015 Norges flagg Lillehammer 30 km skiathlon
10. 2015-12-1212. desember 2015 Sveits’ flagg Davos 30 km fristil
11. 2015-12-2020. desember 2015 Italias flagg Toblach 15 km klassisk
12. 2016-01-1010. januar 2016 Sveits’ flaggTysklands flaggItalias flagg Tour de Ski 2016 sammenlagt
13. 2016-02-066. februar 2016 Norges flagg Oslo 50 km klassisk
14. 2016-02-2121. februar 2016 Finlands flagg Lahtis 30 km skiathlon
15. 2016-03-1212. mars 2016 Canadas flagg Ski Tour Canada 2016 sammenlagt
16. 2016-12-044. desember 2016 Norges flagg Lillehammer «Nordic Opening Tour»****
17. 2016-12-1010. desember 2016 Sveits’ flagg Davos 30 km fristil
18. 2017-02-1919. februar 2017 Estlands flagg Otepää 15 km klassisk
19. 2017-03-1111. mars 2017 Norges flagg Oslo 50 km klassisk
Etappeseire i Tour de Ski
1. 2014-01-033. januar 2014 Italias flagg Cortina–Toblach 35 km fristil, jaktstart
2. 2016-01-022. januar 2016 Sveits’ flagg Lenzerheide 30 km klassisk, fellesstart
3. 2016-01-033. januar 2016 Sveits’ flagg Lenzerheide 10 km fristil, jaktstart
4. 2016-01-099. januar 2016 Italias flagg Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart
5. 2016-01-1010. januar 2016 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
6. 2017-01-077. januar 2017 Italias flagg Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart
7. 2018-01-077. januar 2018 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
Andre etappeseire
1. 2014-03-1616. mars 2014 Sveriges flagg Falun 15 km fristil, jaktstart
2. 2014-12-066. desember 2014 Norges flagg Lillehammer 10 km fristil, intervallstart
3. 2015-11-2828. november 2015 Finlands flagg Ruka 10 km fristil
4. 2016-03-099. mars 2016 Canadas flagg Canmore 30 km duatlon (skiatlon)
Verdenscupseire totalt: 30
Oppdatert per 24. mars 2019

*«Mini-Touren» i Ruka i 2013 bestod av klassisk sprint, 10 km klassisk og en avsluttende 15 km fri med jaktstart
**Verdenscupfinalen i 2014 bestod av klassisk sprint, 30 km duatlon og en avsluttende 15 km fri med jaktstart.
***«Mini-Touren» på Lillehammer i 2014 bestod av fristil-sprint, 10 km fri og en avsluttende 15 km klassisk med jaktstart
****«Nordic Opening Tour» bestod av klassisk sprint, 10 km skøyting med intervallstart og 15 km klassisk med jaktstart.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Totalt Distanse Sprint
Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering
2006/07 6 146. 6 95. – –
2007/08 76 68. 76 42. – –
2008/09 515 13. 358 12. 3 108.
2009/10 186 42. 137 28. 5 103.
2010/11 252 28. 214 19. 16 74.
2011/12 449 19. 347 14. 2 99.
2012/13 672 8. 469 6. 3 104.
2013/14 800 1. 652 1. 86 26.
2014/15 748 6. 480 2. 68 35.
2015/16 2 634 1. 1 444 1. 190 13.
2016/17 1 626 1. 1 056 1. 50 38.
2017/18 1 261 3. 657 2. 24 54.
2018/19 689 9. 513 3. 18 58.

TV-karriere[rediger | rediger kilde]

Etter ha la opp som langrennsløper har Sundby siden januar 2022 vært programleder for 16 ukers helvete på TV Norge.[16] For programmet vant han Gullruten 2023 i klassen beste programleder – reality og livsstil.[17] Siden april 2023 har han ledet Sistemann ut på samme kanal.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 118807, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS-databasen, verkets språk engelsk, FIS langrennsløper-ID 89621, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rushprint, «Gullruten: «Kids in Crime» ble en av de store vinnerne.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Sundby: - Hvis man regner BMI er nok jeg tyngre enn Petter». VG (norsk). Besøkt 7. januar 2018. 
  5. ^ «Sundby tok sitt første individuelle VM-gull». ABC Nyheter (norsk). 27. februar 2019. Besøkt 28. februar 2019. 
  6. ^ «Sundby utestengt etter for høye doser av astmamedisin». NRK. 20. juli 2016. Besøkt 20. juli 2016. 
  7. ^ «Sundby blir langrennsekspert i Viaplay». nettavisen.no. Besøkt 31. mars 2023. 
  8. ^ «Røa IL – Sesongen 2004/2005». Arkivert fra originalen 4. desember 2008. Besøkt 30. november 2008. 
  9. ^ Herland, Claes-Tommy. «Informasjon om dommen i CAS». skiforbundet. Arkivert fra originalen 3. mars 2017. Besøkt 2. mars 2017. 
  10. ^ «Sundby meid ned av snøscooter i Birken». TV 2 (norsk). Besøkt 23. mars 2017. 
  11. ^ Langrenn.com - Martin Johnsrud Sundby suveren i Skarverennet, besøkt 22. april 2017.
  12. ^ a b Aaserud, Mikal Emil (20. mars 2021). «Her blir Sundby stilt til veggs av kona». NRK. Besøkt 21. mars 2021. 
  13. ^ a b c «Informasjon om dommen i CAS». Skiforbundet. 20. juli 2016. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. Besøkt 20. juli 2016. 
  14. ^ a b «Update on Cross-Country rankings after CAS Sundby decision - FIS-SKI». FIS-SKI. Arkivert fra originalen 21. juli 2016. Besøkt 22. juli 2016. 
  15. ^ «CAS 2015/A/4233 WADA v. Martin Johnsrud Sundby & FIS» (PDF). CAS. 20. juli 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 8. januar 2019. Besøkt 20. juli 2016. 
  16. ^ «16 uker i helvete» (pressemelding). Warner Bros. Discovery. 2. desember 2021. Besøkt 7. februar 2023. 
  17. ^ «Demenskoret vant Gullrutens publikumspris». nrk.no. 12. mai 2023. Besøkt 15. mai 2023. 
  18. ^ «Martin Johnsrud Sundby får ny programlederjobb» (pressemelding). Warner Bros. Discovery. 6. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Johnsrud_Sundby&oldid=24292527»