Hopp til innhold

Burger King

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Burger King
Org.formProfit Corporation
BransjeKjede med hurtigmatrestauranter
Etablert1954 (Miami)
MorselskapRestaurant Brands International
QSRP (Italia, Polen, Belgia, Luxembourg)
Groupe Bertrand (Frankrike)
HovedkontorMiami-Dade County (USA)
Miami-Dade County[1]
LandUSA
Adresse5707 Blue Lagoon Drive, Miami, FL 33126
Produkt(er)
51 oppføringer
hamburger
pommes frites
brus
pølse i brød
dessert
Whopper
Big King
BK Chicken Fries
Crispy Chicken (Burger King)
Q120508114
Q120508115
Q120508116
Q120508117
Q120508119
Q120508921
cheeseburger
Q120508922
Cartofi dulci prăjiți cu sos picant
Q120508924
Q120508925
Q120508927
Salată grecească cu brânză feta
Supă cremă de roșii cu busuioc
Whopper picant cu jalapeños
Q120508931
Q120508932
Q120508934
Q120508937
Q120508939
Tacos cu creveți și salsa de avocado
Q120508943
Q120508945
Q120508958
Q120508961
salat
Q120508963
Q120508966
Q120508968
Q120508970
Q120508972
Q120508974
Q120508976
Desert mousse de ciocolată cu fructe de pădure
Milkshake de vanilie cu sos de caramel
Q120508986
Q120508987
Q120508988
Q120508989
eple
Quesadilla cu pui și brânză cheddar
BK Chicken Tenders
Grunnlegger(e)James McLamore, David Edgerton
StyrelederAlexandre Behring
Adm.dir.Bernard Hees
Daglig lederDaniel Schwartz
Omsetning1 970 000 000 USD (2012)[2]
Resultat117 700 001 USD (2012)[2]
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Burger King er en amerikansk kjede av hurtigmatrestauranter. De har 17 796 restauranter i 100 land per 31. desember 2018.[3][4]

Den første restauranten, ved navn Insta-Burger King, ble åpnet 28. juli 1953 i Jacksonville i Florida. Den første restauranten til dagens selskap ble åpnet i 1954 i Miami i Florida av de to pionerene James McLamore og David Edgerton, som begge hadde gått på Cornell University School of Hotel Administration. McLamore hadde besøkt brødrene Dick og Mac McDonalds McDonald’s burgerrestaurant i San Bernardino i California. De innså at deres løpende bånd-konsept hadde stort potensial, og bestemte seg for å skape en egen versjon. Denne versjonen var å grille kjøttet over åpen flamme, bruke ferske grønnsaker og annet, og servere store porsjoner pommes frites.

Deres signaturprodukt ble til allerede i 1957, kalt Whopper. En Whopper består i utgangspunktet av kvernet, grillet storfekjøtt som veier rundt 1 hekto, et lite nyristet hamburgerbrød, i lokket er det majones, salat og to skiver tomat. På bunnen er det hamburger, fire skiver sylteagurk, tre ringer løk og ketchup.

I 1960-, 1970- og 1980-årene byttet Burger King eiere en rekke ganger og mot slutten av 1990-årene og i begynnelsen av 2000-årene gikk mange restauranter dårlig og ble stengt.

I 2006 ble Burger King introdusert på New York-børsen. I slutten av 2008 var Burger King den nest største hamburgerkjeden etter McDonald’s og den fjerde største hurtigmatkjeden etter Yum! Brands, McDonald’s og Subway.[trenger referanse]

Den nordligste Burger King-restauranten i verden er i Tromsø.

Burger King selger blant annet diverse hamburger-varianter, BK Chicken Tenders, Original Chicken Sandwich, Enormous Omelet Sandwich og Meat'normous Omelet Sandwich.

Skandinavia

[rediger | rediger kilde]
Interiøret i en Burger King på Tiller Torget i Trondheim i 2016.
Burger King på Karl Johans gate.

Burger King åpnet sine fire første restauranter i Norge i 1988.[5] Siden har kjeden etablert hurtigmatrestauranter i de fleste større tettsteder i Norge. Per 2020 hadde kjeden blant annet fire serveringssteder i Bergen, seks i Trondheim og 17 i Oslo.[6] Kjeden drives delvis som en franchise, men med et antall heleide restauranter.

I 2002 kjøpte Umoe Catering (nå Umoe Restaurants) rettighetene til konseptet i Norge av Reitan Handel.[7] Ved årsskiftet 2012/2013 overtok Umoe Restaurants rettighetene til Burger King-franchisen i Sverige og Danmark.[8] I oktober 2020 kunngjorde Umoe Restaurants at de selger Burger King Skandinavia til det Østerrikske selskapet Ring Holding.[9]

Den første restauranten i Sverige åpnet på Gustav Adolfs torg i Malmö i 1976. Åpningen vekte stor oppmerksomhet da det var Burger Kings andre restaurant i Europa (etter Madrid). Derpå fulgte en etablering i Lund, men det var først i 1990-årene som Burger King på alvor skulle etablere seg i landet, om enn primært i storbyregionene. Serveringssteder i Stockholm under navnet Big Burger hadde gjennom lengre tid vokst seg relativt sterke samtidig som Burger King etablerte seg i Göteborg i en periode da Stena Line var hovedeier. Kjeden Big Burger i Stockholm ble kjøpt og ble en del av Burger King.

I begynnelsen av 1990-årene, da den konkurrerende hamburgerkjeden Clock ble tvunget til å legge ned avdelinger og/eller konvertere til Pizza Hut, tok Big Burger over flere av Clocks restauranter og konverterte disse til sitt eget format. I dag har Burger King 138 serveringssteder i Sverige.

Den største franchisetakeren i Sverige er NSP som eier ca. ⅓ av restaurantene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. www.burgerkingfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 http://investor.bk.com/download_arquivos.asp?id_arquivo=DC47A05B-9468-4356-8789-F777CDA04DD7.
  3. «RESTAURANT BRANDS INTERNATIONAL INC» (PDF) (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 18. juli 2019. Besøkt 25. mars 2019.
  4. «The World's Largest Fast Food Restaurant Chains». WorldAtlas (på engelsk). 10. juni 2019. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 9. juni 2018.
  5. «Nye tropper inn i hamburgerkrigen». DN. 13. mai 1989. «For ett år siden startet Burger King med fire restauranter i Norge i samarbeid med Visit Invest og Kings Food Holding som franchisingtager og som operasjonsleder. De overtok lokalene der SAS tidligere og hamburgerkjeden Clock / NKL sist hadde prøvd seg og mislykket.»
  6. «Find a Burger King near you». Burger King. Besøkt 27. oktober 2020.
  7. «Selger serveringskjedene». NRK Trøndelag. 6. mars 2002. Besøkt 27. oktober 2020.
  8. Øyvind Ludt (22. mars 2013). «Umoe Restaurants utfordrer Skandinavia». Hotell & Restaurantmagasinet. Besøkt 27. oktober 2020.
  9. Eivind Bøe (27. oktober 2020). «Jens Ulltveit-Moe selger Burger King i Skandinavia». E24. Besøkt 27. oktober 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]