Johannes Dürr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Dürr
Johannes Duerr (Dürr).jpg
Født12. mars 1987Rediger på Wikidata (35 år)
MelkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Langrennsløper[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
SportLangrennRediger på Wikidata

Johannes Dürr (også stavet Duerr) (født 12. mars 1987 i Melk i Niederösterreich) er en østerriksk tidligere[2] skiløper.

Karrière[rediger | rediger kilde]

Dürr tok i Junior-VM 2007 en fjerdeplass før han i militært VM 2007 tok en syvendeplass med Østerrikes lag. I VM 2011 i Oslo tok han 64.-plass på 50 kilometeren. I VM 2013 ble han nummer 15 på 30 km duatlon og nummer 43 på 15 km fri teknikk.

Dopingskandaler[rediger | rediger kilde]

Kvelden før femmila i OL i Sotsji ble det offentliggjort at Dürr hadde avlagt en positiv A-prøve for EPO under OL.[3] Dagen etter uttalte han at det ikke var noe poeng for ham å vente på en B-prøve, og at han innrømmet bruk. Han ble senere diskvalifisert fra alle konkurranser siden september 2013. Det innbefattet Tour de Ski 2013/14 der Dürr kom på bestetid på femte etappe, 35 km jaktstart og på den avsluttende 9 km jaktstart opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Dürr ble også diskvalifisert fra tredjeplassen sammenlagt.[4] Den østerrikske påtalemyndighet henla straffesaken mot ham da det var hans første lovbrudd og han ikke hadde distribuert dopingmidler til andre idrettsutøvere.[5] Han ble utestengt fra idretten i to år.

Dürr ønsket å gjenoppta sin langrennskarriere etter å ha sonet sin utestengelse, men ble ikke tatt veldig hjertelig imot av konkurrentene. Særlig Petter Northug som hadde blitt ettertrykkelig satt på plass av Dürr på den avsluttende etappen i Tour de Ski 2013/14, ga klar beskjed om at østerrikeren ikke var velkommen.[6]

I januar 2019 sendte den tyske TV-kanalen ARD dokumentaren En skiløpers dopinghistorie om Dürr der han åpner opp om karrièren, doping og utestengelsen.[7][8] Sammen med Martin Prinz skrev han boken Der Weg zurück: Eine Sporterzählung (Veien tilbake: En sportshistorie) som ble utgitt 21. januar 2019.[9] Her skrev han også om sine reaksjoner på Northugs utbrudd mot ham.[10]

5. mars 2019 ble Dürr pågrepet i Innsbruck som en del av aksjonen som ble kalt Operasjon Årelating, mistenkt for brudd på det østerrikske antidopinglovverket.[11] Pågripelsen skal ha hatt sammenheng med dopingsaken under Ski-VM i Seefeld der Dürr skal ha spilt en nøkkelrolle.[12] I oktober 2019 ble han utestengt på livstid fra skisporten.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FIS database, FIS langrennsløper-ID 94888, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stuve, Fredrik (17. september 2019). «- Utestengt på livstid». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. september 2019. 
  3. ^ Alf-Ivar Rabben Nordsetrønningen, Stig Nygård, Mats Wedervang (22. februar 2014). «Tredjemann fra Tour de Ski dopingtatt i Sotsji». TV 2. Besøkt 5. mars 2019. 
  4. ^ «Decisions of the FIS Council Meetings in Barcelona» (engelsk). 9. juni 2014. Arkivert fra originalen 10. juli 2010. Besøkt 5. mars 2019. 
  5. ^ «Duerr avoids criminal charges after Sochi doping scandal». The Washington Times (engelsk). Associated Press. 9. juli 2015. Besøkt 5. mars 2019. 
  6. ^ «Northugs beskjed til doperen Dürr: – Jeg skal slå knockout på ham». TV 2. 6. januar 2016. 
  7. ^ Simen Lønning (19. januar 2019). «Dürr avslører detaljer om egen dopingbruk». Nettavisen. Besøkt 5. mars 2019. 
  8. ^ Hajo Seppelt, Wolfgang Bausch, Rolf-Günther Schulze, Jörg Winterfeldt (17. januar 2019). «The Duped Cheat» (engelsk). ARD. Besøkt 5. mars 2019. 
  9. ^ Ludvig Holmberg (24. februar 2019). «Skidvärldens mest hatade träder fram». Expressen (svensk). Besøkt 5. mars 2019. 
  10. ^ «Doperen reagerer mot Northug: – Hvorfor hater han meg så mye?». Fædrelandsvennen. 25. februar 2019. 
  11. ^ Bjørnar Hjellen (5. mars 2019). «Tidligere dopingavslørte Johannes Dürr arrestert». NRK. Besøkt 5. mars 2019. 
  12. ^ Daniel Nerli Gussiås (5. mars 2019). «Dürr arrestert i Innsbruck. - Ser ut til å ha spilt en nøkkelrolle i dopingskandalen i Seefeld». Dagbladet. Besøkt 5. mars 2019. 
  13. ^ «Løy om svenskene». Dagbladet. 11. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]