Holmgang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For alternative betydninger, se Holmgang (andre betydninger)
Egill Skallagrímsson og Berg-Önundr i en holmgang. Bildet er malt av Johannes Flintoe

Holmgang (norrønt og islandsk hólmganga) var en norrøn duelltype eller tvekamp som foregikk ved at de to som skulle slåss, gikk ut på et skjær, en holme eller en annen avgrenset plass og sloss, enten til første blodsdråpe eller døden. Det var også mulig å overgi seg, selv om dette selvfølgelig var umandig etter tidens normer. Holmgang nevnes flere ganger i sagalitteraturen. Skikken var ofte slik at to menn ble sendt i samme skip til en øde øy, satt av mennene og dro tilbake. Et par dager etter kommer skipet tilbake, men kun en av mennene får komme tilbake. En av de best kjente skildringene av en holmgang finnes i Gunnlaug Ormstunges saga. Holmgang ble forbudt på Island i 1006 og i Norge i 1014.[trenger referanse]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.