Dialog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer i et litterært verk (særlig dramatiske litterære verk). Dialog er det motsatte av monolog.

En dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og å utjevne motsetninger.

En dialog brukes også om litterære verk i samtaleform, for eksempel Platons dialoger.

Dialog er en samtale hvor målet er å forstå den andre. Dialog begynner i møte med et annet menneske, som omfatter den religiøse og tradisjonshistoriske tilhørighet. Kajsa Ahlstrand beskriver det slik i boken Väger - en öppen religionsdialog: «De troende hör hemma i traditioner som är mer än deras egna personliga erfarenheter».[1] Dialog forutsetter vilje til å lytte på flere plan, og å være åpen for å kunne bli forandret. Dialog kjennetegnes også ved gjensidig tillit og respekt for hverandres ulikheter. Den vanligste form for dialog er den som kalles «det levde livets dialog» og som skjer der mennesker fra ulike religioner kommer sammen i hverdagslivet.[2]

Dialog brukes også i religionssammenheng. Den kalles for den fjerde samtaleform av Dag Hareide i en kronikk i Morgenbladet 24. september 2010.[3] Hareide ser den som et alternativ til debatt, diskusjon og forhandling. Mens debatten handler om å vinne og sette ting på spissen, vil dialogen prioritere lytting og det å forstå den andre. Mens diskusjonen slik den foregår særlig i akademia legger vekt på det saklige i motsetning til det personlige, så er den personlige historien og følelsene tema i dialogen. Mens forhandlingen handler om å bli enig om hva man skal gjøre, vil det ikke være det viktigste målet i dialogen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kajsa Ahlstrand (2005-12-01). Vägar: en öppen religionsdialog. Verbum. s. 63. ISBN 9789152629543. 
  2. ^ Kajsa Ahlstrand (2005-12-01). Vägar: en öppen religionsdialog. Verbum. s. 65. ISBN 9789152629543. 
  3. ^ Dag Hareide (24. september 2010). Den fjerde samtaleformen - Hvordan man snakker sammen har mye å si for resultatet av samtalen. Morgenbladet.


StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.