Next to Normal
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| {{{tittel}}} |
|---|
Next to Normal (norsk: Nesten vanlig) er en musikal med libretto og sangtekster av Brian Yorkey og musikk komponert av Tom Kitt. Hovedpersonen er en mor med diagnosen bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressivitet), og musikalen handler om hvordan sykdommen påvirker familien hennes, en tilsynelatende vellykket, travel kjernefamilie i en amerikansk forstad.
Musikalen hadde premiere på Broadway i New York i april 2009. Den ble nominert til elleve Tony Awards og vant tre av dem, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal, som gikk til hovedrolleinnehaver Alice Ripley.
Europapremiere i Norge
[rediger | rediger kilde]Europapremieren fant sted på Det norske teatret i Oslo 3. september 2010. Dette var første gangen musikalen ble fremført på et annet språk enn engelsk. Hovedrollen som Diana ble spilt av Heidi Gjermundsen Broch. Musikalen ble godt mottatt av publikum og presse.[1][2] Teateret satte opp musikalen på nytt året etter, med samme ensemble, med nypremiere 8. oktober 2011.
| Rolle | Ensemble ved Det norske teatret |
|---|---|
| Diana | Heidi Gjermundsen Broch |
| Dan | Jon Bleiklie Devik |
| Natalie | Charlotte Frogner |
| Gabriel (Gabe) | Frank Kjosås |
| Henry | Thomas Bye |
| Dr. Frisk/Dr. Galén | Lasse Kolsrud |
Stykket ble oversatt av Odd W. Surén og regissert av Svein Sturla Hungnes. Scenografien var ved Even Børsum.
Andre produksjoner
[rediger | rediger kilde] |
Next to Normal har siden premieren på Broadway i 2009 blitt spilt flere steder rundt om i verden.
- Den ble sendt ut på en USA-turnê i 2011, fortsatt med Alice Ripley i hovedrollen som Diana
- Den ble spilt i Denver i 2012
- Tyskland i 2013
- Italia i 2011
- Musikalen hadde norsk nyoppføring, og første regionale oppsetning på Koppang, Stor-Elvdal i 2019, produksjonen fikk god mottakelse av både lokale og nasjonale medier, Broadwayworld ga oppsetningen terningkast 5 og kalte den Next to outstanding. Diana Ble spilt av Gry Oda Ulvmoen Myrbakken, Dan av Jan Tore Myrbakken, Nathalie av Helene Schmidt, Gabe av Peder Myrbakken, Henry av Edd Arne Stensåsen og Dr.Gahlen av Ingvald Pettersen.
Handling
[rediger | rediger kilde]Første akt
[rediger | rediger kilde]Første akt starter med at Diana Henden sitter sent oppe og venter på sønnen sin som er oppe etter portforbudet, og samtidig forsøker å trøste sin engstelige og overdrivende datter, Natalie. Tidlig om morgenen kommer sønnen tilbake, og Dan, Dianas ektemann, våkner for å hjelpe til med å forberede familien for dagen («Just Another Day»/«Bærre nok ein dag»). Alt virker normalt før Dan og Natalie innser at smørbrødene Diana lager blir kastet rundt på kjøkkenet. Dan hjelper den desorienterte Diana og barna drar på skolen. Natalie søker tilflukt på skolens pianorom, slik hun pleier («Everything Else»/«Alt Anna») og avbrytes av Henry, en klassekamerat som liker å lytte til hennes spilling og som er tydelig interessert i henne.
I løpet av de neste ukene gjør Diana en rekke besøk til legen sin, mens Dan venter i bilen og spør seg selv hvordan han skal takle sin egen depresjon. Diana har lidd av bipolar lidelse og psykose de siste seksten årene. Hennes lege justerer kontinuerlig medisinene hennes, med ulike bivirkninger, til hun til slutt sier at hun ikke føler noe, hvoretter han erklærer henne «stabil» («Who's Crazy/Psychopharmacologist and I»/«Kven er galen/psykofarmasøyten og eg»). Natalie og Henry kommer nærmere hverandre og en dag bekjenner han sin kjærlighet til henne («Perfect for You»/«Perfekt for deg»), og de kysser for første gang. Diana bekymrer seg for at hennes beste år kan være bak henne («I Miss the Mountains»/«Eg saknar fjella»). Med sønnenes oppmuntring kaster hun medisinene sine.
Et par uker senere ser Dan fram til middag med sin familie («It's Gonna Be Good»/«Det blir berre bra»), som også Henry har blitt invitert til, noe som er til Natalies forferdelse. Dan og Nathalie forteller fortløpende hvordan Diana har vært energisk og i godt humør de siste ukene, men når Diana kommer fram med en kake mens hun synger «Happy Birthday To You» til sønnen sin, blir Dan og Nathalie Stille. Dan minner henne om at sønnen døde for 16 år siden, da han var et spedbarn («He’s not here»/«Guten er ikkje her»). Dan nevner at de kanskje bør ta en tur til legen igjen, men Diana nekter og sier at Dan ikke forstår hvordan hun har det («You Don’t Know»/«Kva veit du»). Dan forsøker å få henne til å stole på ham samtidig som sønnen prøver å overbevise sin mor om å lytte til ham i stedet («I am the one»/«Det er jo eg»). På rommet sitt vender Nathalie sit sinne mot Henry, Diana ber Nathalie halvhjertet om unnskyldning men Nathalie vil ikke høre og hun synger en sang om ut hun ikke blir sett av foreldrene sine, fordi de bare tenker på deres døde sønn («Superboy and the invisible girl»/«Superboy og ho du ikkje kan sjå»).
Noen dager senere begynner Diana å gå til Doktor Gahlen, og forsøker en narkotikafribehandling i form av hypnose. Samtidig som sønnen prøver å hevde sin tilstedeværelse og prøver å overbevise Diana om at han «lever» («I’m alive»/«Eg er til»), tviler Dan og Nathalie på at behandlingen hjelper. Etter en krangel begynner Nathalie å eksperimentere med morens gamle reseptbelagte medisiner.
Doktor Gahlen foreslår hypnose for å hjelpe Diana til å oppdage røttene til hennes traumer. Terapien er følelsesmessig og hard, og Dan bekymrer seg for at det er en for stor belastning på hennes psykiske helse, mens Nathalie tuller til et viktig pianooppdrag når hun skjønner at moren ikke er til stede der («Make up your mind / Catch me i’m falling»/«Gjer no eit val / Hald meg no fell eg»). Til slutt er Diana enig i at det er på tide å la sønnen gå. Diana går hjem for å rydde ut av sønnens ting, hun tar seg en pause for å lytte til den gamle musikkboksen hans («I dreamed a dance»/«Ein draumedans»). Hennes sønn kommer frem og danser med henne. Til slutt inviterer han henne til å «dra bort med ham» («There’s a world»/«Fins ei verd»). Hun forsøker selvmord og blir innlagt på sykehus.
På sykehuset ligger Diana med selvpåførte sår på håndleddene sine. Doktor Gahlen forklarer til Dan at elektrokonvulsiv terapi (forkortet ECT) er standardbehandling for rusmiddelresistente pasienter som har høy risiko for selvmord. Dan forstår og går hjem for å rydde opp etter Diana og får et sammenbrudd («I’ve been»/«Eg var»). Neste dag foreslår Doctor Gahlen ECT-behandlingen til Diana. Hun reagerer med å bli sint og sammenligner behandlingen med lobotomiene utført i One Flew Over the Cuckoo's Nest («Didn’t I See This Movie?»/«Så ikkje eg den filmen?»). Dan kommer og klarer å overbevise henne om at det kan være deres siste håp («A Light in the Dark»/«Eit lys imot natt»).
Andre akt
[rediger | rediger kilde]Diana gjennomgår en rekke ECT-behandlinger i løpet av to uker. I mellomtiden utforsker Nathalie nattklubber og narkotika, og deler tilsynelatende en hallusinasjon med sin mor. («Wish i were here»/«Åh var eg er»). Diana kommer hjem fra sykehuset, hun virker frisk ,men Dan skjønner etter hvert at hun har mistet nesten 20 år med minne («Song of forgetting»/«Song om å gløyme»). På skolen konfronterer Henry Natalie med at hun unngår ham, og inviterer henne til vårballet på skolen («Hey #1»/«Hei # 1»).
Dan og Diana oppsøker Doktor Gahlen, som forsikrer dem om at noe minnetap er helt normalt etter ECT («Seconds and years»/«Sekunder og år») og oppfordrer Dan til å bruke bilder og andre minneverdige ting for å hjelpe Diana til å gjenopprette minner. Dan samler familien til å gjøre dette («Better than before»/«Betre no enn før»), med mindre suksess. Når Nathalie trekker den gamle musikkboksen opp fra en haug med minnesaker gjemmer Dan den bort, og Diana blir forvirret. Hennes sønn viser seg igjen, men denne gangen usynlig («Aftershocks»/«Etterskjelv»), mens Diana forteller Dan at det er noe hun er desperat etter å huske, men at det er like utenfor hennes tankerekkevidde. Når Henry kommer for å lete etter Natalie, stopper Diana, studerer ansiktet og spør han om hans alder. Han minner henne om noen. Henry skynder seg opp til Natalies rom for å overbevise henne om å bli med på dansen kvelden etter («Hey #2»/«Hei # 2»).
Diana vender tilbake til doktor Gahlen («I don’t know»/«Kva veit eg»), og han spør Diana om minner om sønnen sin, uten å vite at Dan forsiktig har unngått å nevne ham. Doktor Gahlen foreslår at hun for og huske mer av historien sin bør snakke mer med mannen sin. Diana går hjem og søker gjennom boksene med Minnesaker og finner den gamle musikkboksen. Dan forsøker å stoppe henne, men minner fra da sønnen levde kommer tilbake («How could i ever forget»/«Nei korleis gløymer ein det»). Diana sier at hun husker sin sønn som tenåring. Dan innser også at sønnens død var starten på alle problemer. Diana krever å få vite sønnen sitt navn, men Dan nekter og krever i stedet at de returnerer til Dr. Gahlen for mer behandling («It’s gonna be good (reprise)»/«Det blir berre bra (reprise)»). Henry kommer for å hente Natalie, som har kledd på seg for dansen, akkurat i tide for begge til å bli vitne til en irritert Dan ta tak i musikkboksen fra Diana sine hender og knuse den i stykker på gulvet. Diana konfronterer Dan, lurer på hvorfor han fortsetter etter hvor mye trøbbel hun har forursaket, mens ovenpå, spør Nathalie Henry det samme spørsmålet («Why stay?»/«For kva?»). Dan svarer med Henry som ekko, begge lover å holde seg fast og at løftet de gav aldri skal brytes («A promise»/«Eit løfte»). I det begge par omfavner hverandre, viser Diana og Dans sønn seg igjen («I’m alive (reprise)»/«Eg er til (reprise)»). Diana bryter sammen og Dan tar henne med til Dr. Gahlen.
Diana spør doktor Madden om hva som kan gjøres hvis medisinen ikke vil fungere. Hun skjønner at det ikke er i hjernen det gjør vondt i, men sjelen. («The Break»/«Brotet»). Dr. Gahlen forsikrer henne om at tilbakefall er vanlig, og foreslår mer ECT («Make up your mind / Catch me I'm falling" (reprise)»/«Gjer no eit val / Hald meg no fell eg»). Diana nekter. Doktor Gahlen oppfordrer henne til å fortsette behandlingen for sin kroniske, dødelige sykdom. Hun sier nei takker ham og forlater. Nathalie, venter ute og er bekymret for å vite at moren har stoppet behandlingen. Diana forklarer («Maybe (next to normal)»/«Kanskje (nesten normal)»), og åpner seg opp for datteren sin for første gang. Hun oppfordrer Nathalie til å gå på skoledansen, hvor Henry venter på henne for å trøste og omfavne henne (Hey #3 / Perfect for you (reprise)»/«Hei # 3 / Perfekt for deg (reprise)»).
Diana forteller Dan at hun forlater ham, og forklarer at han ikke alltid kan være der for å holde henne når hun faller. Hun trenger å ta en risiko og håndtere ting på egen hånd («So anyway»/«Så uansett»). Hun forlater sin sønn med Dan. Dan lurer på hvordan hun kunne ha forlatt ham etter at han hadde stått opp for henne så lenge. Sønnen dukker opp og forteller han at han aldri forlater ham («I am the one (reprise)»/«Det er jo eg (reprise)»). Dan blir mer gal og tilslutt møter han endelig sønnen sin og kaller ham ved navn for første gang: Gabe.
Nathalie kommer hjem for å finne sin far sittene alene i mørket i tårer. Hun trøster ham og slår på lysene i rommet, før han forsikrer ham om at de to vil finne ut ting sammen («Light»/«Lys»). Henry kommer på besøk og Nathalie forteller ham at Diana har dratt for å bli hos sine egne foreldre. Dan besøker Dr. Gahlen og håper å få snakke om Diana, men Gahlen tilbyr i stedet ham en annen psykisk helsepersonell. Diana vises alene og fortsatt i nød, men håpfull.
CD og opprinnelig ensemble
[rediger | rediger kilde]En CD-utgivelse av musikalen ble lansert i 2008, med den opprinnelige rollebesetningen fra Broadway:
| Rolle | Opprinnelig Broadway-ensemble |
|---|---|
| Diana «Di» Goodman | Alice Ripley |
| Dan Goodman | J. Robert Spencer |
| Natalie Goodman | Jennifer Damiano |
| Gabriel «Gabe» Goodman | Aaron Tveit |
| Henry | Adam Chanler-Berat |
| Dr. Fine/Dr. Madden | Louis Hobson |
Sanger
[rediger | rediger kilde]|
Akt I
|
Akt II
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Unormalt knallbra musikal». www.vg.no. 5. september 2010. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ Anmeldelse i Aftenposten 4.9.2010 Arkivert 4. oktober 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Next to Normal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Next to Normal på Internet Broadway Database
- Presentasjon ved Det norske teatret[død lenke]
