Melanie Klein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melanie Klein
FødtMelanie Reizes
30. mars 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]
Død22. sep. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
London
BeskjeftigelsePsykoanalytiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
BarnMelitta Schmideberg
NasjonalitetStorbritannia[6]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Medlem avMagyar Pszichoanalitikus Egyesület
British Psychoanalytical Society
Berliner Psychoanalytische Vereinigung
FagfeltPsykoanalyse
Melanie Klein på Commons
Feiring av Melanie Kleins 70-årsdag.
Melanie Klein fotografert rundt år 1900.

Melanie Klein (født 30. mars 1882 i Wien, død 22. september 1960 i London) var en østerriksk-britisk psykoanalytiker. Hun utviklet banebrytende terapeutiske teknikker for behandling av barn.

Hun ble psykoanalytiker mens hun bodde i Budapest. I 1919 begynte hun å praktisere analyse på barn. I 1921 flyttet hun til Berlin. Der studerte hun under Karl Abraham som hun gikk i terapi hos. Ideene hennes vant imidlertid ikke anerkjennelse i Berlin, heller ikke hos hennes terapeut Abraham. Derimot ble den britiske terapeuten Ernest Jones begeistret, og i 1926 inviterte han henne til å etablere seg i London. Hun drev deretter praksis i London frem til sin død i 1960.[7]

Kleiniansk psykoanalyse[rediger | rediger kilde]

Da Sigmund Freud og hans datter Anna Freud kom til London i 1938, var Melanie Klein godt kjent med deres arbeid og teorier. På flere punkter hadde hun avvikende synspunkter med de nyankomne kollegene fra Sentral- og Mellom-Europa, og de faglige uenighetene førte etter hvert til at interesseforeningen British Psychoanalythical Society ble splittet i tre: de som fulgte Melanie Kleins lære, de som fulgte Anna Freuds teorier, og de som ikke tok side for noen av disse to linjene.[8] Kleins vilje på å se aggresjon som en styrke under analysene med barn, førte til at hun kom i konflikt med Sigmund Freuds datter Anna, som var en av de andre fremtredende barnepsykoterapeutene i Europa. Uenigheten utspant seg mellom to sider under krigstiden i Storbritannia som hver presenterte vitenskapelige artikler. Anna Freuds innflytelse var fortsatt dominerende i USA.

Liv[rediger | rediger kilde]

Melanie Klein ble født inn i en jødisk familie og oppholdt seg mesteparten av sitt tidlige liv i Wien. Hun var det fjerde og siste barnet til Moriz (lege) og Libussa Reizes. Allerede på Gymnasium planla Klein å studere medisin. Familens økonomiske problemer førte til at hun endret planen.[9]

Hun giftet seg i en alder av 21 år med kjemiker Arthur Klein og fikk deretter sitt første barn, Melitta. Sønnen Hans kom i 1907 og deretter hennes andre sønn Erich i 1914. Klein slet med depresjon på grunn av svangerskapene som tok på. Dette og det ulykkelige ekteskapet førte til at Klein søkte behandling. Kort tid etter at familien flyttet til Budapest i 1910, startet Klein på et terapikurs hos psykoanalytikeren Sándor Ferenczi. Det var i løpet av denne tid sammen at Klein fikk interesse for å studere psykoanalyse.

Etter oppmuntring fra Ferenczi begynte Klein å observere sine egne barn. På denne tiden fantes det lite dokumentasjon om psykoanalyse hos barn. Klein benyttet seg av denne analysen ved å utvikle sin egen «leketeknikk». I likhet med Fri assosiasjon hos voksne, prøvde Klein med sin leketeknikk å tolke den ubevisste betydningen bak lek og interaksjon mellom barn.

I 1921, da hun ble skilt, flyttet Klein til Berlin hvor hun ble med i Berliner Psychoanalytische Vereinigung ledet av Karl Abraham. Abraham støttet Klein's arbeid med barn, men ideene hennes fikk ikke noe støtte i Berlin. Som en skilt kvinne hvis akademiske kvalifikasjoner ikke inkluderte en bachelorgrad, var Klein en ikonoklast i et yrke dominert av mannlige leger. Til tross for dette hadde Kleins tidligere arbeid fått en stor innflytelse på utviklingen av teorier og teknikker for psykoanalyse, spesielt i Storbritannia.

Melanie Klein og Anna Freud.

Teoriene hennes om menneskelig utvikling og forsvarsmekanismer var kontroversielle, siden de kom i konflikt med Freuds teorier om utvikling. De var årsaken til mye diskusjon i psykologens verden. På samme tid som Klein presenterte ideene sine, gjorde Anna Freud det samme. De ble to uoffsielle rivaler, midt i en langvarig debatt mellom tilhengerne av Klein og tilhengerne av Freud.

Barneanalyse[rediger | rediger kilde]

Klein var en av de første som brukte tradisjonell psykoanalyse med små barn. Hun var nyskapende og jobbet med barn ved hjelp av leker. I håp om å få respekt i det akademiske miljøet, etablerte Klein et innflytelserikt opplæringsprogram i psykoanalyse. Ved å observere og analysere lek og samspill med barn, bygget hun på Freuds arbeide omkring det ubevisste sinn.

Mens Freuds ideer om barn hovedsakelig stammet fra arbeidet med voksne pasienter, jobbet Klein direkte med barn, ofte så unge som to år. Klein så på barnas lek som deres primære modus for emosjonell kommunikasjon. I det Freud observerte barn leke med leker som dukker, dyr, plastilin, blyant og papir, dokumenterte Klein aktivitetene og samspillene deres, for så å forsøke tolke den ubevisste betydningen bak leken. Hun fokuserte på hvordan foreldrenes rolle spilte inn i barnets fantasiliv. Hun mente at tidspunktet for når Freuds ødipuskompleks satte inn var feil. I motsetning til Freud konkluderte hun med at superegoet var til stede ved fødselen.

Etter å ha undersøkt ultra-aggressive fantasier om hat, misunnelse og grådighet hos små og forstyrrede barn, fremsatte Melanie Klein et forslag om en modell av menneskepsyken med Eros- eller Thanatos-pulasjonene. Hun kalte den psykiske tilstanden hvor livet er i dominans,[klargjør] den depressive posisjonen. På den tiden anså flere av datidens generasjon det som hennes største bidrag til psykoanalytisk tanke. Senere utviklet hun ideer om en tidlig utviklingspsykologisk tilstand som tilsvarer den oppløsende tendensen i livet[klargjør] som ble kalt paranoide-schizoidposisjonen.[10]

Melanie Klein i 1950.

Feministisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

I Dorothy Dinnersteins bok The Mermaid and the Minotaur, (1976) som har hentet elementer fra Sigmund Freuds psykoanalyse som er videreutviklet av Klein, skriver Dinnerstein at sexisme og aggresjon begge er konsekvenser av at barneoppdragelsen er overlatt til kvinner. Som løsning foreslo Dinnerstein at menn og kvinner delte på barneomsorgen likt.[11] Boken ble senere oversatt til syv språk.[12][13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Melanie Klein's verk er samlet i fire bind:

  • Bind 1 – Love, Guilt and Reparation: And Other Works 1921–1945, London: Hogarth Press.
  • Bind 2 – The Psychoanalysis of Children, London: Hogarth Press.
  • Bind 3 – Envy and Gratitude, London: Hogarth Press.
  • Bind 4 – Narrative of a Child Analysis, London: Hogarth Press.

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Phyllis Grosskurth, Melanie Klein: Her World and Her Work, Alfred A. Knopf, Inc., 1986, ISBN 1-56821-445-6
  • Rustin, Margaret; Rustin, Michael (2016). Reading Klein - New Library of Psychoanalysis Teaching Series. Routledge, United Kingdom. ISBN 1134832672.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Melanie-Klein, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Melanie_Klein[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «melanie klein trust». www.melanie-klein-trust.org.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2017. Besøkt 14. august 2017. 
  8. ^ Biografi om Melanie Klein
  9. ^ «melanie klein trust» www.melanie-klein-trust.org.uk. Besøkt 25. juli 2021.
  10. ^ Dillon, M. C. (1978). "Merleau-Ponty and the Psychogenesis of the Self". Journal of Phenomenological Psychology. 9 (1–2): 84–98. doi:10.1163/156916278X00032.
  11. ^ Dinnerstein, Dorothy (1987). The Rocking of the Cradle and the Ruling of the World (trade paperback) (Reprint with new introduction ed.). London: The Women's Press. s. 26 and 33–34. ISBN 0-7043-4027-5.
  12. ^ "Dorothy Dinnerstein; Feminist Writer Was 69"(Obituary). The New York Times. 19. Desember 1992. Besøkt 2. april 2011.
  13. ^ Dinnerstein, Dorothy (1987). The rocking of the cradle and the ruling of the world. London: Women's Press. ISBN 0-7043-4027-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melanie_Klein&oldid=23038796»