Hopp til innhold

Antisemittisme i Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antisemittisme i Ungarn utviklet seg annerledes enn i andre østeuropeiske land. I løpet av kort tid fikk Ungarn ekstreme antisemittiske holdninger. Jødene i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn hadde fått være i fred blant resten av befolkningen frem til første verdenskrig.[1] Etter første verdenskrig kollapset det østerriksk-ungarske monarkiet, og det oppsto nærmest plutselig et sterkt jødehat i det nå selvstendige Ungarn.[2] Denne ekstreme antisemittismen var inspirert av nazismen og fascismen.

Kommunistenes oppgjør med borgerskapet etter andre verdenskrig hadde også innslag av antisemittisme ifølge Monica Csango.[3]

Endring i det jødiske befolkningsmønsteret

[rediger | rediger kilde]

Før første verdenskrig hadde Ungarn vært en av stormaktene. På grunn av at sin allianse med den tapende part, måtte Ungarn gi i fra seg både landområder og maktposisjon gjennom Trianon-traktaten. I tillegg til landområder, mistet Ungarn rundt én tredjedel av den ungarske befolkningen[2]. En stor del av denne befolkningen var jødiske, og de ble nå fra 1920 boende i andre land ettersom at områdene ikke lenger tilhørte Ungarn.

De fleste ungarske jøder hadde adoptert den ungarske kulturen ved å la seg assimilere. Jødene som på grunn av Trianon-traktaten ikke lenger bodde i Ungarn var av de minst assimilerte og mest religiøse. De gjenværende 500 000 jødene var dermed mer tilpasset den ungarske kulturen. Omtrent halvparten av disse bosatte seg i hovedstaden, Budapest. Budapest ble gjerne referert til som "Judapest" på grunn av alle jødene i byen[4].

Assimilering av jødene

[rediger | rediger kilde]

Minoritetsgrupper, som jødene, ble tatt relativt godt imot i Ungarn dersom de omfavnet den ungarske kulturen og lot seg assimileres. De som holdt fast ved sin opprinnelige nasjonalitet og kultur, ble møtt med fordommer og negative holdninger. De fleste av de ungarske jødene så fordelene ved å la seg assimilere, og gjorde derfor det. Det oppstod en bølge av navneendringer som resultat av assimileringsprosessen. De fleste ungarske jøder byttet frivillig sine jødiske navn til fordel for ungarske familienavn.

Det er flere grunner til at de ungarske jødene lot seg assimilere så sterkt. De ble oppmuntrer av den herskende eliten til det, og de så fordelene av å ta del i det ungarske samfunnet. Mange jøder var utdannet innenfor viktige profesjoner som jus, undervisning og medisin og hadde dermed stor samfunnsnytte. Ungarns styrende elite ønsket økonomisk modernisering i landet, og jødene kunne hjelpe til med det. At jødene tok del i samfunnet var dermed gunstig for både ungarerne og jødene. Nettopp fordi regjeringen ønsket at jødene skulle være en del av samfunnet, satt de til verks offisielle tiltak for å forhindre antisemittisme fra 1867.

Jødene ble i tillegg oppmuntret til å anse seg selv som medlemmer av den ungarske staten. Dette, i tillegg til jødenes assimilering, førte til at mange anså seg selv først og fremst som ungarere med jødisk tro – ikke jødiske [4]. Disse oppmuntringene betydde riktignok ikke at de ungarske jødene fikk bli fullt integrert i samfunnet. Hverken bøndene eller lav-adelen i landet lot jødene få muligheten til å oppnå sosial integrasjon, og de ble derfor holdt utenfor den sosiale strukturen.

Antisemittismens fremvekst:1918-1939

[rediger | rediger kilde]

Politisk uro

[rediger | rediger kilde]

Jødenes stilling i landet ble påvirket da det i 1918 og 1919 oppstod politisk uro i landet i form av en mislykket, todelt sosial revolusjon. Høyreorienterte Mihály Károlyi overtok makten i 1918, og opprettet det første og eneste vestlig-lignende liberalistiske regimet i Ungarn. Károlyi var støttet av sosialdemokrater og radikale, og flere jøder var del av regjeringen. Károlyi mislyktes både militært og innlands. Dette førte til at han og hans regjeringen ble avsatt, og erstattet av Béla Kun - lederen for det kommunistiske partiet.

Kun og hans parti, kalt "de røde", kom til makten på grunn av sin organiserte militærstyrke, og fordi de lovet å gjenvinne landområdene som Ungarn mistet i Trianon-traktaten. Oppslutningen til partiet var kortvarig. De klarte ikke å innfri det de lovet, og det oppstod sterk misnøye blant den ungarske befolkningen. Denne misnøyen ble i hovedsak rettet mot jødene. Grunnlaget for dette var at Károlyis mislykkede regjering bestod av flere jøder, og fordi Kuns kommunistiske parti inneholdt et stort flertall jøder. 20 av 26 var jødiske ungarere[5].

"Hvit terror" og tydelig antisemittiske holdninger

[rediger | rediger kilde]

Kuns regime ble etter kort tid avsatt ved militær makt av en rumensk militær invensjon, støttet av Frankrike. Dette førte til at det gamle konservative regimet ble gjenopprettet av konservative motrevolusjonære, kalt "de hvite", som var ledet av aristokraten István Bethlen og admiral Miklós Horthy.

Den ungarske befolkningen ble ydmyket over at de hadde fått ekstern hjelp til å ordne opp i den politiske uroen, spesielt fordi Ungarn var blitt ledet av jøder som i andre land ble sett på som uegnet til å ha en slik rolle. Som en reaksjon på dette oppsto det pogromer rettet mot jødene[2]. Denne volden ble satt i gang av ekstreme "hvite", og ble kalt for "hvit terror". De ga jødene skylden for alt som hadde gått galt i Ungarn, og brukte denne påstanden til å hisse opp og oppmuntre resten av befolkningen til å delta i pogromene.

I løpet av 1919 og 1920 spredde terroren seg til over femti byer, og mange jøder ble skadet og drept[2]. Selv om pogromene etterhvert ble roet ned på grunn av stabiliseringen av regimet, blandet ikke de ledende konservative motrevolusjonære seg stort inn i terroren mot jødene. Regjeringen, som tidligere hadde bekjempet antisemittisme, lot pogromene nærmest gå sin gang. De antisemittiske handlingene ble sett på som jødenes egen feil[6]. På denne måten utviklet det seg en folkelig og kulturell antisemittisme i Ungarn nærmest over natten.

Stabilisering og "ekte jøder"

[rediger | rediger kilde]

Admiral Horthy stabiliserte som regent Ungarn, og det anspente forholdet mellom jødene og resten av den ungarske befolkningen ble til en viss grad mer normalisert for en periode. De antisemittiske holdningene som ble til i begynnelsen av mellomkrigstiden var ikke borte, men den hadde heller ikke tatt fullt over i alle samfunnslag.

Horthy og den konservative eliten ønsket å bedre forholdet til jødene, og etablerte derfor et skille mellom "ekte ungarske jøder" og jøder. De «ekte ungarske jødene» var gode, patriotiske jøder som støttet regimet, mens andre jøder ble klandret for å ha støttet Kun. Disse jødene ble sett på som u-assimilerte, griske jøder som ønsket å ta over landet. Ved å skille jødene på denne måten, kunne de opprettholde båndet til jødene. For jødene skapte dette kun en relasjon til den konservative eliten, og betydde at dersom "de hvite" mistet kontrollen, ville jødene miste "partnere" sine.

Numerus clausus

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av mellomkrigstiden begynte det å vokse frem antisemittiske høyreradikale bevegelser og partier, inspirert av italiensk fascisme og tysk nazisme. Disse bevegelsene distribuerte sterk antisemittisk propaganda, og la press på regjeringen for å minske jødenes deltagelse i samfunnet og rettigheter.

For å møte presset og for å hindre fremveksten av fascisme, ble det i 1920 fremmet et forslag om en "numerus clausus" ved universitetene[2]. Forslaget var rettet mot jødene, og innskrenket antall prosent av ulike nasjonaliteter og raser ved universitetene. Jødene, som tidligere alltid hadde blitt sett på som ungarske med jødisk tro, ble nå klassifisert som en egen rase. Dette skapte debatter, og det ble konkludert at jødene delvis var en egen rase og nasjonalitet[7].

Vedtaket hadde liten betydning i praksis for jødene, og det forelå ingen offisielle protester mot vedtaket[8]. Antallet jøder i høyere utdanning sank i 1920 til 1921, men i årene etter steg antallet til en høyere prosent enn før vedtaket ble innført.

Tydelig antisemittisme

[rediger | rediger kilde]

Den økonomiske nedgangen i Ungarn som følger av den store depresjonen førte til at de antisemittiske partiene ble styrket. Nedgangen ga de antisemittiske radikale drivkreftene i samfunnet enda en ting å klandre jødene for, i tillegg til å gi de et sterkere grunnlag for å rettferdiggjøre antijødiske tiltak. Det ble bygget opp en ekstrem sjåvinisme ovenfor jødene.

I 1932 fikk Ungarn sin første åpent rasistiske statsminister, Gyula Gömbös, og det tidligere utestengte, radikale Høyre satt i samme regjering. Gömbös gjorde det tydelig at hans mål var et kristent Ungarn uten jøder. For å oppnå dette etablerte han nære bånd mellom Ungarn og Tyskland ved å organisere et møte med antisemittiske og nazistiske, Adolf Hitler[9]. Ønsket om å få tilbake det tapte landet fra førkrigstiden var fremdeles sterkt blant den ungarske befolkningen, og man så en mulighet til dette ved å etablere en allianse med Tyskland.

Offisiell lovgivning rettet mot jødene

[rediger | rediger kilde]

Den første jødiske loven ble innført i 1938. Loven var et resultat av press fra både ungarske antisemitter og tyske nazister[9]. Loven la begrensninger på hvor høyt antall jøder som kunne jobbe i visse yrker til kun 20%. Ingen av de pressende partene var fornøyde, spesielt Tyskland fortsatte å presse igjennom antisemittiske tiltak. Få fikk gjennomslag i samfunnet.

Den tysk-ungarske alliansen fortsatte, og ble enda sterkere da Tyskland i 1938 belønnet Ungarn for sin innsats ved å gi Ungarn tilbake noe av territoriet de mistet i Trianon-traktaten. Dette førte til at det sterkt antijødiske partiet, Pilkors, fikk økt oppslutning, som videre førte til at den andre jødiske lov ble opprettet i 1939.

Effekten av denne loven var at jødenes tilgang på enkelte yrker ble begrenset enda mer, i tillegg til at de nå ble klart definert som en rase fremfor en religiøs gruppe[9]. Dermed gjaldt ikke loven kun for ungarske jøder med jødisk tro, men også konverterte jøder med kristen tro. Den gamle eliten som tidligere hadde beskyttet jødene kom med få protester. Det samme gjaldt kirken.

Holocaust

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Holocaust i Ungarn

I 1940 gikk Ungarn inn i Tremaktspakten, senere kjent som «Aksemaktene». Ungarn annekterte mindre deler av dagens Slovenia og Serbia. Ungarn gikk med i krigen mot Sovjetunionen sommeren 1941. Bekymret over Ungarns stadig tettere tilknytning til Tyskland innsatte Horthy Miklós Kállay som statsminister. Jødene i Ungarn ble i stor grad beskyttet av Kállays regime.[10] Kállay drev hemmelige forhandlinger med britene og amerikanerne og av frykt for at Ungarn kunne slutte fred, okkuperte tyske styrker Ungarn 19. mars 1944. Döme Sztójay ble nye statsminister med støtte fra den tyske Reichsbevollmächtigter, Edmund Veesenmayer, som i realiteten var øverste makthaver i Ungarn.[trenger referanse] Sztójays regjering hadde flere ytterliggående antisemitter og var fast bestemt på å «løse jødespørsmålet» så raskt som mulig. Før den tyske okkupasjonen hadde omkring 60.000 jøder omkommet, av disse ble 18.000 massakrert ved Kamenets-Podolsk i august 1941 og 42.000 forsvant under tvangsarbeid på østfronten.[10]

Adolf Eichmann dro til Ungarn for å overvåke deportasjonen av jøder til dødsleirer i det okkuperte Polen. Eichmann ble positivt overrasket over hvor entusiastiske Sztójays folk var for å iverksette deportasjonen. Statssekretærene László Baky og László Endre hadde ansvaret for aksjonen.[10] Baky skrev til innenriksministeren våren 1944: «Den kongelige ungarske regjering vil snart få landet renser for jøders. Jeg beordrer utrenskningen til å skje region etter region.»[11] Omfang og hastighet på deportasjonen planlagt av Sztójays regjering overgikk ambisjonene hos Eichmann og hans Sonderkommando. Mellom 15. mai og 9. juli 1944 deporterte ungarske myndigheter 437 402 jøder. Raoul Wallenberg kom til Budapest for å redde de siste gjenværende jødene i landet. På 54 dager hadde Ungarn utenom Budapest blitt tømt for jøder.[10] Horthy erstattet i august 1944 Sztójay med den antifascisitiske generalen Géza Lakatos. Under hans regime fikk ungarsk politi ordre om å forhindre at ungarske borgere ble deportert. I september 1944 krysset sovjetiske styrker den ungarske grensen og Horthy inngikk avtale om våpenstillstand med Sovjetunionen. Horthys sønn ble kidnappet av tyskerne for å tvinge Horthy til å oppheve våpenstillstanden. Ferenc Szálasi, fra Pilkorset, ble innsatt som statsminister samtidig som Horthy abdiserte som riksforstander. I samarbeid med SS gjenopptok Szálasi deportasjonen av jøder, spesielt i Budapest. Tusenvis av jøder ble drept av medlemmer av Pilkorset. Gilbert oppgir 200 000 ungarske jøder ble drept i holocaust,[12] andre kilder oppgir 450.000 av i alt 650.000 - 800.000 jødiske innbyggere før krigen.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Eriksen, Trond Berg; Harket; Lorenz (2009). «Polen og Øst-Europa i mellomkrigstiden». Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Cappelen Damm. s. 421. 
  2. ^ a b c d e Eriksen, Trond Berg; Harket; Lorenz (2009). «Ungarn - Et eksempel på en plutselig framvekst av antisemittismen». Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Cappelen Damm. s. 435. 
  3. ^ Søbye, Espen: Bygget på uvisshet. Morgenbladet, 28. Juli 2017, s. 44
  4. ^ a b Ezra, Mendelsohn (1983). «Hungary». The Jews of East Central Europe between Worlds Wars. Bloomington. s. 85–91. 
  5. ^ Mendelsohn, Ezra (1983). «Hungary». The Jews of East Central Europe between the World Wars. Bloomington. s. 93. 
  6. ^ Ezra, Mendelsohn (1983). «Hungary». The Jews of East Central Europe between the World Wars. Bloomington. s. 97. 
  7. ^ Ezra, Mendelsohn (1983). The Jews of the East Central Europe between the World Wars. Bloomington. s. 105–106. 
  8. ^ Mendelsohn, Ezra (1983). «Hungary». The Jews of East Central Europe between the World Wars. Bloomington. s. 109. 
  9. ^ a b c Eriksen, Trond Berg; Harket; Lorenz (2009). «Ungarn - Et eksempel på en plutselig framvekst av antisemittismen». Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Cappelen Damm. s. 436. 
  10. ^ a b c d Braham, R. L. (2002). The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
  11. ^ Brev fra László Baky til innenriksministeren, sitert hos Jenö Levái: Eichmann in Hungary: Documents, New York; Howard Fertig, 1987, s. 72
  12. ^ Gilbert, Martin (1988): Atlas of the Holocaust. 1988 ISBN 0-688-12364-3
  13. ^ Dawidowicz, Lucy (1986) [1975]. The War Against the Jews: 1933–1945 (Tenth Anniversary ed.). New York: Bantam. ISBN 0-553-34532-X.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  1. Eriksen, T.B, Harket, H. og Lorenz, E. 2005, Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo, Cappelen Damm
  2. Gutman, Y. 1993, "Poles and Jews between the Wars: Historic Overview", i: Strauss, H. A. (red.), Hostages of Modernization: Studies in Modern Antisemitism 1870-1933/39. Bd. 2, Berlin/New York
  3. Mendelsohn, E. 1983, "Hungary", i: The Jews of East Central Europe between the World Wars. Bloomington
Autoritetsdata