Den store tyrkiske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den store tyrkiske krig
Konflikt: Del av De osmansk-habsburgske krigene
Den store tyrkiske krig
Jan III Sobieski under slaget ved Wien framstilt på et oljemaleri av Juliusz Kossak
Dato 1667 - 1699
Sted Østerrike, Ungarn, Serbia, Kroatia, Ukraina, inkl. Krim
Resultat
Den hellige liga seiret:
De osmanske styrkene slått og den osmanske ekspansjonen i Europa stanset
Styrking av habsburgernes makt innen Det tysk-romerske rike og i Sentral-Europa, gjennom nye områder i Ungarn og på Balkan
Tsar-Russland erobret Azov
Republikken Venezia erobret Peloponnes
Parter
Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg Det tysk-romerske rike
Russland Tsar-Russland
Herb Rzeczypospolitej Obojga Narodow.svg Polen-Litauen
Flag of Most Serene Republic of Venice.svg Republikken Venezia
Flag of the Cossack Hetmanat.svg Det kosakkiske hetmanatet
War Flag of Hungary.svg Kongedømmet Ungarn
Flag of the Kingdom of Croatia (Habsburg).svg Kroatia
Bandera cruz de Borgoña 2.svg Spania
Roman (Orthodox Christian) Merchant Flag 1453-1793.svg Serbiske opprørere
Latin (usually Albanian) Merchant Flag 1453-1793.svg Albanske opprørere
Flag of Ottoman Greece.svg Greske opprørere
Roman (Orthodox Christian) Merchant Flag 1453-1793.svg Bulgarske opprørere
Ottoman flag.svg Det osmanske rike
Flag of Krim Khanat.svg Krim-khanatet

Den store tyrkiske krig referer til en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og samtidens europeiske makter som gikk sammen i Den hellige liga i løpet av den andre halvdelen av 1600-tallet.

1667-1683[rediger | rediger kilde]

Etter Bogdan Chmelnitskijs opprør da Russland erobret deler av østlige Ukraina fra Det polsk-litauiske samvelde, ble en del kosakker i sørøstlige delen av Polen-Litauen. Deres leder Petro Dorosjenko ønsket å knytte resten av Ukraina med Det osmanske riket og begynte et opprør mot hetman (tittelen på den polske hærens kommandant) Jan III Sobieski. Sultan Mehmet IV, som visste at det polsk-litauiske samvelde var svekket på grunn av indre konflikter, og angrep Kamenets-Podolsk, en større by ved grensen.

En mindre polsk hær ble beseiret av en langt større osmansk hær i hva som stundom er kjent som den polsk-osmanske krig av 1672-1676. Det første slaget skjedde i Sconograd i Ungarn som da var okkupert av osmanerne. Etter at polakkene ble beseiret trakk de seg tilbake etter tre måneder. De forsøkte deretter å beseire osmanerne i fire år uten større suksess. Den tyrkiske framgangen som fulgte senere var begynnelsen på de russisk-tyrkiske krigene. Polakkene inngikk avtale om å overgi Kamenets-Podolsk og betale tributt til den osmanske sultan.[1]

Da nyheten om nederlaget og fredsavtalene nådde Warszawa nektet sejmen å betale tributt og organiserte en stor hær under Jan III Sobieski. Deretter vart polakkene slaget ved Khotyn i 1673. Osmanerne beholdt kontrollen Kamenets-Podolsk. Etter at kong Michael døde i 1673 ble Jan Sobieski valgt til konge av Polen.

Den hellige ligas krig (1683–1698)[rediger | rediger kilde]

Etter noen få år med fred angrep det osmanske riket det habsburgske riket. Tyrkerne klarte nesten å erobre Wien, men Jan III Sobieski ledet en kristen allianse som beseiret dem i slaget ved Wien som bremset det osmanske overherredømme i sørøstlige Europa.

En ny hellig liga ble fremmet av pave Innocent XI og besto av det hellige romerske rike (ledet av habsburgske Østerrike), Republikken Venezia og Polen i 1684,[2] og hvor storfyrstedømmet Moskva ble med i 1686. Ulike tysk, engelske og skotske protestanter ble med som frivillige i alliansen. Det andre slaget ved Mohács ble et knusende nederlag for sultanen.

Russlands deltagelse markerte for første gangen at landet formelt deltok i en allianse med europeiske statsmaker. Dette var begynnelsen på en rekke russisk-tyrkiske kriger som fortsatte inn på 1900-tallet. Som et resultat av hærkampanjer på Krim mot Krim-khanatet og på Azov, erobret russerne den viktige osmanske festningen i Azov.

Som en følge av det avgjørende slaget ved Zenta i 1697 og deretter mindre sammenstøt som slaget ved Podhajce i 1698, vant den hellige liga krigen i 1699 og tvang det osmanske riket til å signere fredsavtalen av Karlowitz.[3] Osmanerne avga det meste av Ungarn, Transilvania og Slavonia til Østerrike mens Podolia gikk tilbake til Polen. Det meste av Dalmatia gikk til Venezia sammen med Morea (på Peloponnes i sørlige Hellas), men som osmanerne fikk tilbake i Passarowitz-traktaten i 1718.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kemp, Arthur: Jihad: Islam's 1,300 Year War Against Western Civilisation, (Lulu.com, 2008), side 38.
  2. ^ Treasure, Geoffrey: The making of modern Europe, 1648-1780, (Methuen & Co Ltd., 1985), side 614.
  3. ^ Sicker, Martin: The Islamic world in decline, (Praeger Publishers, 2001), side 32.