György Konrád

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
György Konrád
Konrád György-Szilágyi Lenke.jpg
Født2. april 1933[1][2][3][4]
Debrecen
Død13. september 2019[1][2][3][5] (86 år)
Budapest[6]
Utdannet ved Universitetet i Budapest (–1956)
Beskjeftigelse Skribent, essayist, sosiolog, journalist
Parti Szabad Demokraták Szövetsége – a Magyar Liberális Párt
Nasjonalitet Ungarn
Språkungarsk[7]
Medlem av Mainz vitenskaps- og litteraturakademi, Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Akademie der Künste Berlin, Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
13 oppføringer
Karlsprisen (2001)[8], Kossuthprisen (1990), stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003), Herder-prisen (1984), Franz Werfels menneskerettspris (2007), kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2003), Radnóti prize (2015), Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1985), De tyske bokhandlernes fredspris (1991), Prisen for SWRs toppliste (1986), Buber-Rosenzweig-medaljen (2014), Goethemedaljen (2000), Manès-Sperber-Preis (1990)
Nettstedhttp://www.konradgyorgy.hu
IMDbIMDbRedigere på wikidata

György Konrád (født 2. april 1933 i Berettyóújfalu, død 13. september 2019 i Budapest[9][10]) var en ungarsk essayist og forfatter. Han er kjent for sin innsats for frihet, som dissident under kommunistregimet i Ungarn og som forkjemper for et fredelig, føderalt Mellom-Europa.

Konrad og familien overlevde fordi de ikke var tilstede i byen da de jødiske innbyggerne i Berettyóújfalu ble deportert til Auschwitz. Han var en har vært blant statsminister Viktor Orbáns tydeligste kritikere.[11][12] I 1999 satte Orban i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen i Auschwitz. Endringene fremstilte tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Unga

Konrád var utdannet sosiolog. I 1969 debuterte han som romanforfatter med A látogató[13] (Besøkeren i norsk oversettelse, Gyldendal, 1975[14]). Han skrev også essays om politiske forhold. På grunn av sin kritiske holdning til makthaverne i Ungarn, ble han i 1974 arrestert. Han ble sluppet fri, men fikk han publikasjonsforbud i hjemlandet.[13] Han foretok reiser i Vest-Europa, USA og Australia og fikk utgitt sine verker i Vesten. Under den kalde krigen ble Konrád særlig kjent for tanken om Mellom-Europa.[15]

I 1990 ble han valgt til president i International PEN og i 1997 ble han president for Akademie der Künste i Berlin.[13]

I 2001 ble Konrád tildelt Karlsprisen for sin innsats som brobygger for rettferdighet og forsoning i Europa.[16]

Han døde den 13. september 2019.[9]

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Besøkeren, Oslo: Gyldendal, 1975
  • Havefest, Adrian Forlag 1989
  • Taperen, Lysaker: Adrian, 1990

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, György Konrád, 119099622
  2. ^ a b Store norske leksikon, György Konrád, György_Konrád
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, György Konrad, 00000016330
  4. ^ Akademie der Künste Berlin, 9. okt. 2017, György Konrád, 51044
  5. ^ Meghalt Konrád György, https://index.hu/kultur/2019/09/13/meghalt_konrad_gyorgy/
  6. ^ https://www.mdr.de/kultur/schriftsteller-gyoergy-konrad-tot-100.html
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119099622; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119099622.
  8. ^ https://web.archive.org/web/20141213235845/http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/gyoergy-konrad-2001/vita, http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/gyoergy-konrad-2001/vita, Wayback Machine, 14. des. 2014, Der Karlspreisträger 2001 György Konrád, tysk
  9. ^ a b «Hungarian writer and former dissident Gyorgy Konrad dies at 86». euronews (engelsk). 13. september 2019. Besøkt 13. september 2019. 
  10. ^ «Gyorgy Konrad, Writer and Dissident in Communist Hungary, Dies at 86». New York Times. 14. september 2019. 
  11. ^ «Zum Tod von György Konrad: Romancier, Essayist und Europäer». stuttgarter-nachrichten.de (tysk). 15. september 2019. Besøkt 4. oktober 2019. 
  12. ^ Obituaries, Telegraph (16. september 2019). «Gyorgy Konrad, Hungarian dissident writer who urged individuals to ‘live in truth’ as an antidote to communism – obituary». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 4. oktober 2019. 
  13. ^ a b c «György Konrád». Deutscher Akademischer Austauschdienst – DAAD. Besøkt 6. mai 2016. 
  14. ^ «Besøkeren». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 6. mai 2016. 
  15. ^ «Biography». Internationaler Karlspreis zu Aachen. Besøkt 6. mai 2016. 
  16. ^ «Charlemagne Prize 2001». Stadt Aachen. Besøkt 6. mai 2016.