Otto Skorzeny
| Otto Skorzeny | |||
|---|---|---|---|
 Skorzeny i 1943 | |||
| Født | 12. juni 1908[1][2][3][4] Wien[5] | ||
| Død | 5. juli 1975[1] (67 år) Madrid[6] | ||
| Gravlagt | Döbling gravlund |
||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien |
||
| Beskjeftigelse | Offiser, ingeniør |
||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei |
||
| Nasjonalitet | Østerrike |
||
| Medlem av | Schutzstaffel |
||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull, Jernkorsets ridderkors med eikeløv, Østfrontmedaljen |
||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Waffen-SS | ||
| Tjenestetid | 1931–1945 | ||
| Militær grad | Obersturmbannführer | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, Unternehmen Eiche, Unternehmen Weitsprung, Unternehmen Rösselsprung, Unternehmen Panzerfaust, Ardenneroffensiven, Operasjon Greif, Østfronten, Den store fedrelandskrigen | ||
| IMDb | IMDb | ||
Otto Skorzeny (født 12. juni 1908 i Wien, død 6. juli 1975 i Madrid) var en østerriksk SS-offiser tilknyttet Waffen-SS. Han hadde et stort arr i ansiktet etter en duell. Han rømte fra fangenskap etter krigen og grunnla ODESSA. Han stilte seg senere til tjeneste for Nasser i Egypt, Peron i Argentina og for den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad.
Skorzeny fikk graden Obersturmbannführer i SS.
Han fikk Jernkorsets ridderkors da han den 12. september 1943, på ordre fra Hitler, ledet gruppen fra SS-Jäger Battalion Mitte som han var kommandør over, og frigjorde Benito Mussolini fra Gran Sasso d'Italia.
I 1944 ble SS-Jäger Battalion Mitte og Skorzeny sendt til Budapest for å forhindre Miklós Horthy fra å inngå en separatfred med Stalin (Operasjon Panzerfaust). Skorzeny hadde på denne tiden rykte på seg for å være den farligste mannen i Europa. Senere i under Ardenneroffensiven var han kommandør over Panzer Brigade 150, som var en brigade utrustet med amerikanske, beslaglagte Shermanstridsvogner og soldater kledd i amerikanske uniformer (Operasjon Greif), som skulle infiltrere de amerikanske styrkene.
Skorzeny ble arrestert i mai 1945. Han ble tiltalt for å ha brutt Haag-konvensjonen av 1907 i forbindelse med Operasjon Greif, men Dachaus militære tribunal frikjente ham. Han ble så satt i en interneringsleir i Darmstadt i påvente av å bli stilt for en denazisfiseringsdomstol. Han rømte fra leiren i 1948 og drog til Frankrike, siden til Francos Spania. Han var en tid rådgiver for Nasser. Han ble også utpekt som grunnlegger av ODESSA.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118614886, besøkt 15. oktober 2015
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000001130, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Find a Grave, Find a Grave 17832144, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
|
- Fødsler i 1908
- Dødsfall i 1975
- Personer fra Wien
- Offiserer i SS
- Offiserer i SA
- Østerrikere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Mottakere av Jernkorset (1939)
- Mottakere av Jernkorsets ridderkors
- Medlemmer av frikorps
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)
- Krigsfanger under andre verdenskrig
- Nazister i Sør-Amerika
- Fascister