Otto Skorzeny
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Otto Skorzeny | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1908 Wien | ||
| Død | 5. juli 1975 (67 år) Madrid naturlige årsaker | ||
| Gravlagt | Döbling Cemetery | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, ingeniør | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
| Utmerkelse | Det tyske kors i gull, Jernkorsets ridderkors med eikeløv, Østfrontmedaljen | ||
| Troskap |  Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Waffen-SS | ||
| Tjenestetid | 1931–1945 | ||
| Militær grad | SS-Obersturmbannführer | ||
| Enhet |  Schutzstaffel | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig *Østfronten * Ardenneroffensiven (Operasjon Greif) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Otto Skorzeny (født 12. juni 1908 i Wien, død 6. juli 1975 i Madrid) var en tysk offiser i Waffen-SS. Skorzeny hadde graden SS-Obersturmbannführer (tilsvarer oberstløytnant). Han hadde et stort arr i ansiktet etter en duell.
Skorzeny fikk Jernkorsets ridderkors da han den 12. september 1943, på ordre fra Hitler, ledet gruppen fra SS-Jäger Battalion Mitte som han var kommandør over, og frigjorde Benito Mussolini fra Gran Sasso d'Italia.
SS-Jäger Battalion Mitte og Skorzeny ble i 1944 sendt til Budapest for å forhindre Miklós Horthy fra å inngå en separatfred med Stalin (Operasjon Panzerfaust). Skorzeny hadde på denne tiden rykte på seg for å være den farligste mannen i Europa. Senere i under Ardenneroffensiven var han kommandør over Panzer Brigade 150, som var en brigade utrustet med amerikanske, beslaglagte Shermanstridsvogner og soldater kledd i amerikanske uniformer (Operasjon Greif), som skulle infiltrere de amerikanske styrkene.
Skorzeny ble arrestert i mai 1945. Han ble tiltalt for å ha brutt Haag-konvensjonen av 1907 i forbindelse med Operasjon Greif, men Dachaus militære tribunal frikjente ham. Han ble så satt i en interneringsleir i Darmstadt i påvente av å bli stilt for en denazisfiseringsdomstol. Han rømte fra leiren i 1948 og drog til Frankrike, siden til Francos Spania. Han var en tid rådgiver for Nasser. Han ble også utpekt som grunnlegger av ODESSA.
|
