Ferenc Szálasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ferenc Szálasi, 1944
Ferenc Szálasi

Ferenc Szálasi (født 6. januar 1897 i Kassa (nå Košice i Slovakia), henrettet 12. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk fascistisk politiker. Han var Ungarns statsminister og diktator fra oktober 1944 til han flyktet for de fremrykkende sovjetiske styrker i 1945.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født nord i det ungarske kongedømme i en del som nå er i Slovakia. Faren var soldat, og det var den yrkesvei Ferenc selv slo inn på. Faren var av blandet nasjonal bakgrunn, både armensk (et stykke bak i slekten var etternavnet Salossian),[1][2][3] tysk, ungarsk, slovakisk og rusynsk. Hans armenske forfedre slo seg ned i Ebesfalva i  Transilvania i fyrst Mikael I Apafis dager. Ferenc Szálasis bestefar, som deltok som honvéd i  den ungarske revolusjon av 1848, giftet seg med en tysk kvinne fra  Wien, og deres sønn Ferenc Szálasi den eldre (født 1866) gikk på en militær kadettskole i Kassa, og ble senere tilknyttet Honvédség. Szálasis brødre, Béla, Károly og Rezső, tjenestegjorde også i den ungarske hær.

Szálasis mor var den gresk-katolske Erzsébet Szakmár (født 1875), som gav barna en religiøs oppdragelse. Szálasi bodde med moren frem til 1944.[4]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Szálasi tjenestegjorde i Østerrike-Ungarns hær i første verdenskrig som offiser.

Han ble overført til generalstaben i 1925, og i begynnelsen av 1930-årene begynte han å vise interesse for politikk. Han ble tilhenger av «ungarnisme»[trenger referanse], som lå på den ekstreme nasjonalistiske ytterfløy, og hvis viktigste mål var et Stor-Ungarn som skulle ha de områder tilbake som landet hadde mistet ved Trianontraktaten.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Szálasi forlot hæren i 1935 for at vie seg til politikken helt og holdent, og opprettet «Partiet for Den nasjonale vilje».[trenger referanse] Det endte imidlertid med å bli forbudt, for den konservative regjering, utnevnt av riksforstander Miklós Horthy, forbød partiet.

Szálasi var imidlertid langt fra slått, og i 1937 opprettet han Det ungarske nasjonalsosialistiske parti. Men det endte også med å bli forbudt. Szálasi var imidlertid ikke helt uten støtte, han fikk den primært fra arbeiderne i industrien og fra de fattige i samfunnet.[trenger referanse]

Etter Anschluss i 1938, da Østerrike ble tilsluttet Det tyske rike, ble Szálasi og hans folk enda mer radikale, og han ble arrestert.[trenger referanse] Selv om han satt i fengsel ble han utnevnt til leder for Pilkorspartiet[trenger referanse], som var en koalisjon av flere forskjellige partier. Ved valget i 1939 fikk partiet 30 seter, noe som gav en enorm innflytelse[trenger referanse] i ungarsk politikk.

Szálasi ble løslatt i 1940, men hans glede var kort, ettersom partiet ble gjort ulovlig tidlig i 1941.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Partiet ble igjen lovlig i mars 1944. Med tysk hjelp gjennomførte Szálasi den 15. oktober 1944 et statskupp og ledet et pronazistisk regime hvis terror hovedsakelig rettet seg mot jøder og venstreorienterte.[5] Pilkorsbevegelsen hadde et nært samarbeid med Adolf Eichmann. Han kunne nå fortsette de jødeaksjoner som var blitt innstilt av de ungarske myndigheter tidligere på året.

Eichmann forlangte gjennom den tyske ambassadør i Ungarn, Edmund Veesenmayer, og SS-representanten Otto Winkelmann, den 17. oktober 1944 av den nye ungarske innenriksminister Gábor Vajna, at landet skulle «låne ut» jøder til Det tyske rike. Den 18. oktober erklærte den nye regjering under Szálasi seg beredt til å stille ytterligere 50.000 jødiske menn og kvinner til disposisjon for tyskerne som arbeidsslaver (tvangsarbeid - munkaszolgalat) for rustningsindustrien til krigen var over. I alt ble  76.209 «utlånte jøder» overlevert frem til 1. desember 1944. Størsteparten av dem mistet livet enten under dødsmarsjer, i konsentrasjonsleirer eller ved anleggsarbeider på den såkalte Südostwall.

Ytterligere 50.000 jøder ble ofre for Szálasi-regimets aktive mordkommandogrunner i Budapest.[6]

Szálasi og Pilkorspartiet stod bak et redselsregime, som var noe av det verste i alle de land som havnet på tysk side under annen verdenskrig.[trenger referanse] Han flyktet med de tilbaketrekkende tyske styrker vestover.

Etter nederlaget[rediger | rediger kilde]

Ved krigens avslutning ble Szálasi tatt til fange av amerikanerne i Mattsee i Bayern den 6. mai 1945. De utleverte ham til Ungarn i oktober samme år. I Budapest ble han stilt for en folkedomstol. Han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeligheten. Den 12. mars 1946 ble han offentlig henrettet ved hengning, sammen med Károly Beregfy, Gábor Vajna og József Gera.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Terence Ball. The Cambridge history of twentieth-century political thought. Cambridge University Press, 2003. ISBN 0-521-56354-2. s. 140:"Szalasi was descended from an eighteenth-century Armenian immigrant named Salossian"
  2. ^ Ferenc Szalasi
  3. ^ Martin Kitchen: Europe between the wars. Pearson Education, 2006. ISBN 0-582-89414-X. s. 456 "Major Ferenc Szalasi, whose father was Armenian and whose mother was of Slovak-Magyar origin..."
  4. ^ Sipos Péter: Nemzetvesztő nemzetvezető – Historia.hu.
  5. ^ Nationalencyklopedin, Ferenc Szálasi, lest 26. august 2010
  6. ^ Paul Lendvai: Die Ungarn. Eine tausendjährige Geschichte. Goldmann Verlag, München 2001, s. 471.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary (engelsk). Detroit, Michigan: Wayne State University Press. 2000. ISBN 0-8143-2691-9. 
  • A History of Modern Hungary 1867–1986 (engelsk). Harlow: Longman. 1988. ISBN 0-582-25109-5. 
  • Hungary from the Nazis to the Soviets: the Establishment of the Communist Regime in Hungary, 1944–1948 (engelsk). Cambridge, New York: Cambridge University Press. 2006. ISBN 0-521-86766-X . 
  • Skymning över Budapest: den autentiska historien om Raoul Wallenberg och kampen för människoliv 1944–45. Stockholm: Carlssons. 2013. ISBN 978-91-7331-571-5. 
  • A History of Fascism: 1914–1945 (engelsk). Madison: University of Wisconsin Press. 1995. ISBN 978-0-299-14874-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Géza Lakatos 
Ungarns statsminister
Etterfølger:
 Béla Miklós