Árpád

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For mannsnavnet, se Árpád (navn)
Árpád

Árpád (født ca. 845, død ca. 907) var den andre storhertug av madjarene.

Under Árpád bosatte mange madjarer seg på den pannoniske slette. Dynastiet som stammer fra ham styrte de madjarske stammene og senere det ungarske kongedømmet fram til 1301. Árpád er en av de første personer nevnt i ungarsk historie, hovedsakelig i verker skrevet av Leo VI og Konstantin VII, og diverse muslimske kilder.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Árpád krysser Karpatene

Árpád var sønn av storhertug Álmos, leder av de madjarske stammene. Ifølge legenden ble Álmos drept under invasjonen av den pannoniske sletten, muligens i tråd med den khazanske skikken om å ofre sin leder. Etter Árpáds medhersker Kurszáns død i 904 gikk lederskapet i arv fra far til sønn helt til huset Árpáds slutt i 1301. Hans etterkommer Stefan I av Ungarn regnes som grunnleggeren av det ungarske kongedømmet.

Árpád og seks andre madjarske høvdinger

I 894 inngikk Árpád og Kurszán en avtale med Leo VI om en allianse mot Simeon I av Bulgaria. Madjarene vant over bulgarerne våren neste år. Simeon I på sin side hadde inngått en allianse med petsjenegerne. Simeon I slo madjarerne i slaget ved Søndre Bug, og like etter angrep petsjenegerne madjarske områder, og tvang dem til å flytte vestover til den pannoniske slette, fra sitt tilholdssted kalt Etelköz, trolig mellom elva Don og Donau.

Árpád forsvinner fra skrevne kilder rundt år 907.

Árpáds barn[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]