Åsa Jinder
| Åsa Jinder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. oktober 1963 (55 år) Upplands Väsby | ||
| Ektefelle | Jonas Otter | ||
| Barn | Little Jinder | ||
| Beskjeftigelse | Låtskriver, skribent, komponist | ||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Statens kulturråd Sverige (2011–2014) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Nøkkelharpe | ||
| Aktive år | 1979– | ||
Åsa Tindra Jinder Otter, (født Åsa Inga-Lill Jönsson[1], 9. oktober 1963 i Upplands Väsby i Stockholms len[1]) er en svensk riksspelman, nøkkelharpespiller, komponist, produsent, tekstforfatter, forfatter og foreleser. Hun har jobbet som artist og har turnert siden 1979.
Innhold
Biografi[rediger | rediger kilde]
Åsa Jinder studerte hos nøkkelharpespilleren Mats Kuoppala (senere Liljeholm, 1930–2009) i to år[2], før hun i 1979 ble Sveriges yngste riksspelman gjennom tidene på nøkkelharpe, bare 15 år gammel.[3] Ett år senere debuterte hun med albumet Åsa Jinder spelar nyckelharpa.[4]
Hun studerte på Vadstena folkhögskola 1982–1983 og Birkagårdens folkhögskola 1983–1984.[5] I 1988 fikk hun karakteren 5+ i Aftonbladet av Lasse Anrell for albumet Stilla ro och nära. Samme år spilte hun solo under Nobelfesten.
I 1995 spilte Jinder i den norske gruppen Secret Garden, da de vant Eurovision Song Contest i Dublin med «Nocturne». Samme år skrev hun fotballåten «Det är nu!» til Sveriges kvinnelandslag i fotball i forbindelse med Fotball-VM for kvinner i 1995. Låten skrev hun med Susanne Alfvengren og Marianne Flynner. I 1999 spilte hun for den japanske keiseren under hans statsbesøk i Sverige.
I 2000 solgte Jinder til platina med albumet Folkmusik på svenska. Skiven solgte i 95 000 eksemplarer. «Av längtan till dig» fra albumet ble årets låt på Svensktoppen. I 2002 fikk hun gullplate for Tro hopp och kärlek. I 2005 ble hon ambassadør for ECPAT.[4]
I 2010 spilte Jinder rollen som Miss Hanigan i en amatøroppsetning av musikalen Annie.[6] I 2011 satte hon opp musikalen Det hände i Hårga, et friluftsspill som ble spilt fra tre scener, og der Jinder sto for både manus, musikk, regi og produksjon samt spilte en av hovedrollene.
I perioden 2011–2014 satt hun i Statens kulturråd som bistår den svenske regjeringen med utformingen og gjennomføringen av den statlige kulturpolitikken i Sverige.[7]
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Åsa Jinder er datter av ingeniøren, musikeren og forfatteren Curt Einar Jinder og Astrid Edström.[5]. Hun giftet seg første gang i 1985 med politiassistenten Björn Stove (født 1959).[5] De fikk en sønn i 1986 og siden datteren Josefine i 1988, nå kjent som Little Jinder.
I 1998 giftet hun seg med Jonas Otter (født 1965) og skilte seg fra ham i mars 2017.[4][8]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Oversikt over album utgitt av Jinder:[9]
- 1980 – Åsa Jinder spelar nyckelharpa
- 1982 – Åsa Jinder spelar Lars-Erik Jansson
- 1985 – Åsa Jinder
- 1985 – Skänklåt till Johannes (maxisingel)
- 1986 – Hyllning till livet
- 1988 – Stilla ro och nära
- 1989 – Men inom mig log hjärtat
- 1989 – 10 år som riksspelman
- 1990 – Dansa mig en glädje
- 1991 – Stilla jul
- 1993 – Och himmelen därtill
- 1994 – Åsa Jinders bästa
- 1996 – Att ett hjärta kan längta så
- 2001 – Folkmusik på svenska
- 2001 – Pärlor – en samling
- 2002 – Tro, hopp & kärlek: Visor om livet
- 2004 – 25 år som riksspelman
- 2005 – Då rädslan tar farväl
- 2007 – En samling av Åsa Jinder
- 2008 – Nu tändas tusen juleljus
- 2013 – Eldsjäl – en samling
- 2014 – Tröst
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1978 – Min blåaste tröja (lyrikksamling)
- 1990 – Bli min mamma igen (lyrikksamling)
- 1996 – Kärlek störst av allt, smärtsammast (roman)
- 2008 – Vill du ha barn med mig[4]
Jinder har også medvirket i et titalls antologier, blant andre Gästfritt, Tyst, Flerstämmigt og Människans röst.
Jinder skriver kronikker i Sundsvalls tidning og Söderhamns/Bollnäsnytt samt artikler for Buss på Sverige og Hälsingetidningar. Hun har også skrevet for Land & Härliga Hund
Film[rediger | rediger kilde]
1995 filmet Jinder med Bille August i Praha under filmatiseringen av Les Miserables.
Priser och utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1987 – SKAP-stipendet (svenska kompositörer av populärmusik)
- 1987 – Grammisnominering för Hyllning till livet (1986)
- 1988 – Fred Åkerström-stipendet
- 1989 – Grammisnominering for Stilla ro och nära (1988)
- 1990 – Grammis för bästa folkmusikproduktion Men inom mig log hjärtat (-89)
- 1990 – STIM-stipend
- 1990 – Konstnärsnämndens stipend
- 2000 – Grammis for beste folkemusikkproduksjon
- 2001 – Grammis for Folkmusik på svenska
- 2001 – Låten «Av längtan till dig» ble kåret til årets låt på Svensktoppen
- 2002 – Ambassadør av Bollnäs kommune
- 2011 – Bollnäs kommunes kulturpris
- 2012 – Årets Hanebo/Segersta-innbygger for sin innsats innen musikk- og teaterlivet i bygden
- 2016 – Kongens medalje av åttende størrelse med høyblått bånd
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Szabad Carl, red. (2002). Sveriges befolkning 1970 (swe). Stockholm: Sveriges släktforskarförb. ISBN 91-87676-31-1.
- ^ «Mats Kuoppala». nyckelharpansforum.net. Besøkt 13. juni 2018.
- ^ TT. «Åsa Jinder kan bli kulturchef | SvD». SvD.se (svensk). Besøkt 13. juni 2018.
- ^ a b c d Lindgren, Emelie (19. september 2008). «”När jag fick hålla en bebis blev jag helt förstörd”». Allt om Barn. Besøkt 30. november 2009.
- ^ a b c Jinder, Åsa I-L, riksspelman, kompositör, Sthlm i Vem är hon / s 231 (1988).
- ^ «Sista helgen med Annie». helahalsingland.se. 25. september 2010. Besøkt 20. januar 2016.
- ^ «Jinder vill bli kulturchef». helahalsingland.se (svensk). Besøkt 13. juni 2018.
- ^ «Åsa Jinder skiljer sig – efter 19 år tillsammans med maken» (svensk). Besøkt 13. juni 2018.
- ^ «Åsa Jinder». Discogs (engelsk). Besøkt 13. juni 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Åsa Jinder – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
