Marcus Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marcus Paus
Født14. oktober 1979 (39 år)
Oslo
Ektefelle Hilde Lindset (20112016)
Partner(e) Tirill Mohn
Far Ole Paus
Mor Anne-Karine Strøm
Utdannet ved Rudolf Steinerskolen i Oslo, Musicians Institute, Norges musikkhøgskole, Manhattan School of Music
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Norge
Musikalsk karriere
Sjangeropera, symfoni
Aktive år1993
Nettstedhttp://www.marcuspaus.com
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Marcus Nicolay Paus (født 14. oktober 1979) er en norsk komponist.[1] Han har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk, og hans verker er blitt godt mottatt internasjonalt.[2][3]

Paus har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole (1998–2002) og ved Manhattan School of Music (2003–2005). Hans verkliste omfatter kammermusikk, korverker, soloverker, konserter, orkesterverker, operaer og en symfoni, samt verker for teater, film og fjernsyn. Paus er også kjent for sitt samarbeid med billedkunstneren Christopher Rådlund, og har gjennom ham blitt assosiert med kunstretningen retrogardisme. Han har også vært kunstnerisk leder for Oslo Operafestival.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Marcus Paus tilhører «Skiens-grenen» av slekten Paus og er sønn av visesangeren Ole Paus[1] og den tidligere popstjernen Anne-Karine Strøm[1] som representerte Norge tre ganger i Eurovision Song Contest. Han er barnebarn av general Ole Paus og oldebarn av godseier, fabrikkeier og generalkonsul i Wien Thorleif Paus. Hans tippoldefar, stålgrosserer Ole Paus, var fetter til Henrik Ibsen.

Da han gikk på videregående skole i midten av 1990-årene var Marcus Paus to somre elev ved Musicians Institute i Hollywood. Han ble i 1998 tatt som opp som student på komponistlinjen ved Norges musikkhøgskole som en av de yngste noensinne.[4] Etter fullførte studier der dro han i 2003 til New York City, der han studerte i to år ved Manhattan School of Music. I New York var han student av Richard Danielpour og jobbet en periode som hans assistent.[5]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Selv om hans musikk ofte er tonal og melodisk fokusert, benytter Paus seg av et register som spenner fra tradisjonelle til mer modernistiske teknikker, inkludert aleatorikk og serielle prosedyrer. Paus’ harmonikk er gjerne kompleks, og kombinerer utradisjonelle strukturer som clustre og symmetriske former med tersbaserte harmonier.

Flere av Paus’ verker er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig klassisk musikk, blant dem Lasuliansko Horo (2004) for fiolin og klaver (bulgarsk folkemusikk), fløyteconcertinoen A Portrait of Zhou (2012) (kinesisk musikk), og Fanitull fra Two Lyrical Pieces (2007) for strykeorkester (norsk folkemusikk). Som tenåring var Marcus Paus aktiv som prog-rock gitarist, og denne erfaringen speiles i noe av Paus’ mest energiske musikk, som Scherzo II fra hans Cellosonate (2009) og tredjesatsen, Mosh, fra hans Three Movements for Solo Cello.

Ifølge Egil Baumann står «Marcus Paus fram som en komponist som har vendt mange av modernismens teknikker ryggen. Han har orientert seg henimot tonalitet, profilerte melodier og en klar musikantisk schwung».[6] Som ung komponist i 2008 beskrev Paus seg som «en kulturkonservativ ikke-modernist».[7] I et intervju i 2013 nyanserte han dette og sa at han ikke er motstander av modernismen, men tilhenger av mangfold i musikalske uttrykk, og at også modernismen har verdifulle bidrag.[8] Marcus Paus er medlem av Riksmålsforbundet og har beskrevet riksmålet som sitt «språklige hjem».[9] I et intervju i Aftenposten i 2002 knyttet han sitt språksyn til sitt musikksyn og uttalte at «formsikkerhet er svært viktig, både når det gjelder språk og musikk».[10]

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Marcus Paus har samarbeidet med en rekke norske solister, som fiolinistene Henning Kraggerud og Arve Tellefsen, saksofonist Rolf-Erik Nystrøm og sanger Tora Augestad.

Paus er også kjent for sitt samarbeid med andre kunstnere, og særlig med maleren Christopher Rådlund og poet og visesanger Ole Paus (sistnevnte har skrevet libretto til flere av Paus' operaer).  Andre samarbeidspartnere har vært filmregissør Sara Johnsen, danser, koreograf og FRIKAR-grunnlegger Hallgrim Hansegård og skuespiller Minken Fosheim.

Paus har tonesatt en rekke diktere på norsk og engelsk, og blant dem kan nevnes André Bjerke, Arne Garborg, Johan Falkberget, Knut Hamsun, Harald Sverdrup, Ole Paus, William Shakespeare, Christina Rossetti, Emily Dickinson, W.B. Yeats, Oscar Wilde, Siegfried Sassoon, Dorothy Parker og Richard Wilbur.

Alle av Paus hittil fire strykekvartetter er tematisert etter malere (nr.1 og 4 over bilder av Edvard Munch, nr. 2 over et bilde av Halfdan Egedius, og nr. 3 over bilder av Christopher Rådlund).

Johannes Martens og Joachim Kwetzinsky utgav i 2013 platen Marcus Paus.[11] I 2018 kom Tora Augestads album Portraying Passion: Works By Weill/Paus/Ives og Julie Kleive og Joachim Kwetzinskys album En hellig, alminnelig lek med sanger av Marcus Paus til dikt av André Bjerke.[12]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Orkesterverker[rediger | rediger kilde]

  • Love's Last Rites (2017)
  • Konsert for pauker og orkester (2015)
  • Hate Songs for mezzosopran & orkester (2013-14), tekst: Dorothy Parker
  • Music for Orchestra (2012)
  • A Portrait of Zhou (concertino for fløyte & orkester) (2012)
  • Trippelkonsert for fiolin, bratsj, cello & orkester (2011)
  • Two Lyrical Pieces (2007)
  • Ave Mozart! (2006)

Korverker[rediger | rediger kilde]

  • No Search, No Rescue (2017), tekst av den palestinske poeten Jehan Bseiso
  • The Day of Wrath Shall Come (2017), tekst av Thomas av Celano
  • Fritt er det land (2016), tekst av Ole Paus
  • The Beauty That Still Remains (2015), libretto av komponisten basert på original tekst av Anne Frank
  • Dies Irae (2014), tekst av Heidi Køhn
  • And Now Abide (2012)
  • The Stolen Child (2009), tekst: W.B. Yeats
  • Missa Concertante (2008)[13][14]
  • Domen & elven (2006)
  • Sakte elsker tiden våre liv (2006), tekst: Ole Paus

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Bedrøvet fugl (2018), tekst av André Bjerke
  • Bergceuse (2018), tekst av André Bjerke
  • Et seil glir bort (2018), tekst av Arnulf Øverland
  • Maken (2018), tekst av André Bjerke
  • Sangen og katastrofen (2018), tekst av Ulrik Farestad
  • Sten mot ruten (Jens Bjørneboe in memoriam) (2018), tekst av André Bjerke
  • Trosartikler (2018), tekst av André Bjerke
  • Aldri (2017), tekst av André Bjerke
  • Hverdagsmirakel (2017), tekst av André Bjerke
  • Samboere (2017), tekst av Ulrik Farestad
  • Sensommer-sanger (2017), tekst av Jan Erik Vold
  • Tingenes lengsel (2017), tekst av André Bjerke
  • Love Songs (2016), tekst av Dorothy Parker
  • Music to Hear (Sonnet VIII) (2016), tekst av William Shakespeare
  • Sonata for Double Bass and Piano (2016)
  • The Harvesting (2016), tekst av Edvard Munch
  • Etterspill: Evighetens blikk (2015), tekst av Ole Paus
  • Fanfare for Two Violins (2015)
  • Requiem (2014), tekst av Ole Paus
  • Strykekvartett no. 4 ‘Aske’ (2013)
  • Sonate for cello & klaver (2009)
  • Strykekvartett no.3 (2006)
  • Trio for klarinet, fiolin & klaver (2006)
  • Lasuliansko Horo for fiolin & klaver (2004)

Soloverker[rediger | rediger kilde]

  • Trauermusik for solo cello (2012)
  • 4 Memento Mori for solo klaver (2012)
  • The Ladies on the Bridge for solo fiolin (2010)

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Frøbarna (2018), libretto: Oda Fiskum
  • Eli Sjursdotter (2014), libretto: Ola Jonsmoen
  • Læreren som ikke ble (2013), libretto: Læreren som ikke ble
  • Askeladden – Påls versjon (2011), libretto: Ole Paus
  • Heksene (2008), libretto: Ole Paus

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nordal, Ola. «Marcus Paus». Store norske leksikon. 
  2. ^ Paus shines brightly
  3. ^ AllMusic Review by Stephen Eddins
  4. ^ «Marcus Paus klar for Musikkhøyskolen: Tenker musikk 20 timer i døgnet», Aftenposten, 2. april 1998
  5. ^ «Marcus Paus, composer», Meet the Artist, 1. november 2017
  6. ^ Musikalsk dødsbevissthet, Klassekampen
  7. ^ Bjørnskau, Erik (2. januar 2008). «– Musikk er språk». Aftenposten. 
  8. ^ Ibsen, Alexander Z. (11. oktober 2013). «Brøt med klisjeene». Minerva. 
  9. ^ Derfor er vi medlemmer av Riksmålsforbundet
  10. ^ Ann Christiansen, «Alltid med på notene» (intervju med Marcus Paus), Aftenposten, 17. august 2002
  11. ^ Platen Marcus Paus av Johannes Martens og Joachim Kwetzinsky
  12. ^ To kjettere imellom i Vårt Land
  13. ^ Astrid Kvalbein, «Vakker Marcusmesse», Aftenposten, 05.03.2008, kultur s. 2
  14. ^ Olav Egil Aune, «Messe midt i verden», Vårt Land, 05.03.2008 s. 19
  15. ^ Dette er vinnerne av Musikkforleggerprisen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]