Marcus Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marcus Paus
Født 14. oktober 1979 (38 år)
Oslo
Ektefelle Hilde Lindset (–2016)
Far Ole Paus
Mor Anne-Karine Strøm
Yrke Komponist
Nasjonalitet Norge
Sjanger opera, symfoni

Marcus Nicolay Paus (født 14. oktober 1979) er en norsk komponist.[1] Han har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk, og hans verker er blitt godt mottatt internasjonalt.[2][3]

Paus har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole (1998–2002) og ved Manhattan School of Music (2003–2005). Hans verkliste omfatter kammermusikk, korverker, soloverker, konserter, orkesterverker, operaer og en symfoni, samt verker for teater, film og fjernsyn. Paus er også kjent for sitt samarbeid med billedkunstneren Christopher Rådlund, og har gjennom ham blitt assosiert med kunstretningen retrogardisme. Han har også vært kunstnerisk leder for Oslo Operafestival.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marcus Paus tilhører «Skiens-grenen» av slekten Paus og er sønn av visesangeren Ole Paus og den tidligere sangerinnen Anne-Karine Strøm. Han er barnebarn av general Ole Paus og oldebarn av godseier, fabrikkeier og generalkonsul i Wien Thorleif Paus. Hans tippoldefar, stålgrosserer Ole Paus, var fetter til Henrik Ibsen.

Selv om hans musikk ofte er tonal og melodisk fokusert, benytter Paus seg av et register som spenner fra tradisjonelle til mer modernistiske teknikker, inkludert aleatorikk og serielle prosedyrer. Paus’ harmonikk er gjerne kompleks, og kombinerer utradisjonelle strukturer som clustre og symmetriske former med tersbaserte harmonier.

Flere av Paus’ verker er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig klassisk musikk, blant dem Lasuliansko Horo (2004) for fiolin og klaver (bulgarsk folkemusikk), fløyteconcertinoen A Portrait of Zhou (2012) (kinesisk musikk), og Fanitull fra Two Lyrical Pieces (2007) for strykeorkester (norsk folkemusikk). Som tenåring var Marcus Paus aktiv som prog-rock gitarist, og denne erfaringen speiles i noe av Paus’ mest energiske musikk, som Scherzo II fra hans Cellosonate (2009) og tredjesatsen, Mosh, fra hans Three Movements for Solo Cello.

Ifølge Egil Baumann står «Marcus Paus fram som en komponist som har vendt mange av modernismens teknikker ryggen. Han har orientert seg henimot tonalitet, profilerte melodier og en klar musikantisk schwung».[4]

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Marcus Paus har samarbeidet med en rekke norske solister, som fiolinistene Henning Kraggerud og Arve Tellefsen, saksofonist Rolf-Erik Nystrøm og sanger Tora Augestad.

Paus er også kjent for sitt samarbeid med andre kunstnere, og særlig med maleren Christopher Rådlund og poet og visesanger Ole Paus nevnes (sistnevnte har skrevet libretto til flere av Paus’ operaer).  Andre samarbeidspartnere har vært filmregissør Sara Johnsen, danser, koreograf og FRIKAR-grunnlegger Hallgrim Hansegård og skuespiller Minken Fosheim.

Paus har tonesatt en rekke diktere på norsk og engelsk, og blant dem kan nevnes André Bjerke, Arne Garborg, Johan Falkberget, Knut Hamsun, Harald Sverdrup, Ole Paus, William Shakespeare, Christina Rossetti, Emily Dickinson, W.B. Yeats, Oscar Wilde, Siegfried Sassoon, Dorothy Parker og Richard Wilbur.

Alle av Paus hittil fire strykekvartetter er tematisert etter malere (nr.1 og 4 over bilder av Edvard Munch, nr. 2 over et bilde av Halfdan Egedius, og nr. 3 over bilder av Christopher Rådlund).

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Orkesterverker[rediger | rediger kilde]

  • Konsert for pauker og orkester (2015)
  • Hate Songs for mezzosopran & orkester (2013-14), tekst: Dorothy Parker
  • Music for Orchestra (2012)
  • A Portrait of Zhou (concertino for fløyte & orkester) (2012)
  • Trippelkonsert for fiolin, bratsj, cello & orkester (2011)
  • Two Lyrical Pieces (2007)
  • Ave Mozart! (2006)

Korverker[rediger | rediger kilde]

  • And Now Abide (2012)
  • The Stolen Child (2009), tekst: W.B. Yeats
  • Missa Concertante (2008)[5][6]
  • Domen & elven (2006)
  • Sakte elsker tiden våre liv (2006), tekst: Ole Paus

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Requiem (2014)
  • Strykekvartett no. 4 ‘Aske’ (2013)
  • Sonate for cello & klaver (2009)
  • Strykekvartett no.3 (2006)
  • Trio for klarinet, fiolin & klaver (2006)
  • Lasuliansko Horo for fiolin & klaver (2004)

Soloverker[rediger | rediger kilde]

  • Trauermusik for solo cello (2012)
  • 4 Memento Mori for solo klaver (2012)
  • The Ladies on the Bridge for solo fiolin (2010)

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Eli Sjursdotter (2013-14), libretto: Ola Jonsmoen
  • Læreren som ikke ble (2013), libretto: Læreren som ikke ble
  • Askeladden –Påls versjon (2010-11), libretto: Ole Paus
  • Heksene (2007-08), libretto: Ole Paus

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Trio for Clarinet, Violin & Piano på Zodiac Trioens album Zodiac Trio (Emeritus 2007)
  • Vigils & Ave Maria på Uranienborg Vokalensembles album (Green China Records 2007)
  • Upperdog (filmmusikk) (MTG Classic 2009)
  • The Stolen Child på Ensemble 96s album Kind (2L 2010)
  • UMEÅ4ever (filmmusikk) (MTG 2011)
  • The Ladies on the Bridge på albumet Nine Solos for Nine Violinists (Aurora 2012)
  • The Ladies on the Bridge på Henning Kraggeruds album Munch Suite (Simax 2013)
  • Trauermusik, 4 Memento Mori & Sonata for Cello & Piano på Johannes Martens og Joachim Kwetzinskys album Marcus Paus (Aurora 2013)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]