Harald Sverdrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harald Sverdrup
66462 Harald Sverdup (cropped).jpg
Født 29. mai 1923
Buksnes
Død 26. juni 1992
Tønsberg
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Doblougprisen, Mads Wiel Nygaards legat, Riksmålsforbundets litteraturpris, Sarpsborgprisen, Sarpsborgprisen

Harald Ulrik Sverdrup (født 29. mai 1923Vestvågøy i Lofoten, død 26. juni 1992) var en norsk lyriker, og blant de ledende i etterkrigslitteraturen.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Sverdrup debuterte i 1948 med diktsamlingen Drøm og drift. Men både denne samlingen og den neste, Evigbyggende Babel, er relativt uferdige. Ikke før med sin tredje samling Han finner sin elskede (1953) framstod Sverdrup som en moden og formsikker lyriker. Det er derfor rimelig å behandle ham sammen med de «egentlige» 50-årsdebutantene.

Harald Sverdrup var en vitalist og livsdyrker, og en av de mest intense lyrikerne i norsk etterkrigslyrikk.

Sverdrups poesi er preget av en varm erotikk, og av kunnskap om og kjærlighet til naturen. Med et frodig bildespråk skriver Sverdrup om erotikk og politikk. Et tema som står svært sentralt i diktene hans, er den brutale rovdriften på naturen. Med humor, sarkasme og ikke minst ironi går han til angrep på samfunnsutviklingen i atomalderen. Han advarer mot hensynsløs utnytting av naturen og om faren for å utslette kloden ved bruk av atomvåpen.

Sangene «Drikkevise», «Jeg vil bli keiser» og «Sjømannsvise» på Alf Cranners album Rosemalt Sound fra 1967 er basert på tekster av Harald Sverdrup.

Harald Sverdrup bodde og arbeidet i mange år i Stokke i Vestfold. Han var faren til smykkekunstneren og sangeren Elfi Sverdrup.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Drøm og drift (1948)
  • Evig byggende Babel (1949)
  • Han finner sin elskede (1953)
  • Syngende natt (1955)
  • Sankt Elms ild (1958)[1]
  • Snurrebassen og andre tøysevers (1958)
  • Isbjørnfantasi (1961)
  • Sang til solen (1964)
  • Negeren og solsikken (1965) (Reisebok)
  • Hvem er du. Utvalgte dikt (1966, 1971)
  • Paradisets barn (1968) (Roman)
  • Farlig vind (1969)
  • Fredløse ord (1971)
  • Kjærlighet. Kjærlighetsdikt (1973)
  • Grønn kalender (1974)
  • Isbjørn. En ishavsberetning for barn og voksne (1976)
  • Gamle Louis og andre dikt (1976)
  • Norsk naturkalender. Naturnotater og fortellinger for ungdom (1977)[2]
  • Blant grekere. Epistler fra Hellas (1978) (med Gunnar Bull Gundersen)
  • Fugleskremsel (1980)
  • Gokstadskipet. Et langdikt om et langskip (1980)
  • Vårt trygge liv – krigsnotater (1982)
  • Samlede dikt 1948-1982 (1983)
  • Gutten og fuglen (med tegnspråk for døve barn) (1984)
  • Lysets øyeblikk. Erotiske dikt og utrygge fredsnotater (1985)
  • Slips i tretoppen. Barndomserindringer (1987)
  • Tranene danser (1989)
  • Solhest i berget (1999)[3]
  • Samlede dikt 1948-1991 (2000)

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Emil Boyson 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Gunnar Bull Gundersen 
Forrige mottaker:
 Åsta Holth 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Nils Johan Rud