Thorleif Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thorleif Paus
Født8. okt. 1881Rediger på Wikidata
Christiania (Norge)
Død9. juni 1976Rediger på Wikidata (94 år)
København (Danmark)
BeskjeftigelseKonsul, forretningsdrivende, godseier Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen
EktefelleElla (von) Paus (1908–)
Dagny Schjelderup (1921–1934)
Ella Moltke Paus (1935–1976)
FarOle Paus
MorBirgitte Halvordine Schou
SøskenChristopher Blom Paus
Martha Marie Paus von Munthe af Morgenstierne
Fanny Andvord
Else Margrethe Paus
BarnOle (von) Paus
Helvig (von) Paus
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserJohanniterorden
Jernkroneordenen
Frans Josef-ordenen

Thorleif Paus (født 8. oktober 1881 i Christiania, død 9. juni 1976 i København) var en norsk diplomat, godseier og fabrikkeier. Han var knyttet til det svensk–norske generalkonsulatet i Wien fra 1902 og ble senere norsk generalkonsul i Wien, der han var kjent som Thorleif von Paus. Ved unionsoppløsningen i 1905 var han som 23 år gammel konsulatsekretær Norges eneste diplomatiske representant i den daværende stormakten Østerrike-Ungarn og fikk ansvar for å oppnå østerriksk-ungarsk anerkjennelse av Norges selvstendighet. Han var vitne til Skuddene i Sarajevo i 1914, trolig som eneste skandinav.[1] Han forlot Østerrike-Ungarn i 1918 og var senere fabrikkeier i Norge, godseier i Skåne i Sverige og levde de siste årene i København. Paus var gift tre ganger og hadde to barn i første ekteskap med østerrikeren Ella Stein: Helvig Paus og general Ole Paus; han var farfar til visesangeren Ole Paus.[2][3]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Pilestredet 28 der Thorleif Paus vokste opp; hans far stålgrosserer Ole Paus med familie bodde i tredje etasje; besteforeldrene Mine og Christopher Blom Paus bodde i første etasje. Farfaren var Knud Ibsens bror.

Thorleif Paus tilhørte «skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av stålgrosserer, verkseier og bankdirektør Ole Paus og Birgitte Halvordine Schou; moren var kusine til industrimagnaten Halvor Schou, og faren eide metallgrossistfirmaet Ole Paus, Den Norske Hesteskosømfabrik som lå ved siden av Hjula Væverier, var medeier i Christiania Stålverk og var administrerende direktør i Den norske Creditbank. Hans slektninger eide dermed store deler av industrien langs Akerselva; av farens fabrikk gjenstår bare «Hønse-Lovisas hus», en av de mindre bygningene som hørte til anlegget.

Hjula Væverier til venstre og Den Norske Hesteskosømfabrik til høyre for Akerselva; Thorleif Paus var en av direktørene i sistnevnte bedrift som ble startet av faren Ole, mens nabobedriften Hjula ble startet av morens fetter Halvor Schou; bare «Hønse-Lovisas hus» gjenstår av Den Norske Hesteskosømfabrik
Farens Bygdøyvilla, Pausvillaen, eies nå av Petter Stordalen
Grav for Alois Stein (1817–84) og Karoline Stein (1817–99) på den gamle jødiske gravlunden på Wiener Zentralfriedhof. De var Ella Paus' besteforeldre.

Han ble døpt i Gamle Aker kirke.[4] Familien bodde da i tredje etasje i Pilestredet 28, og faren er titulert Grosserer og Værkseier. Familiens nærmeste naboer var Wilhelm Adelsten Maribo og Hedvig Maribo, som bodde i den andre leiligheten i tredje etasje;[5] besteforeldrene Mine og Christopher Blom Paus bodde fra 1890-årene i en leilighet i første etasje på samme adresse. Familien bodde i Pilestredet til han ble voksen; faren fikk senere bygget Pausvillaen på Bygdøy, der Thorleif bodde når han var i Norge i de årene han holdt til i Wien. Thorleif Paus tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium i 1901 og ble utdannet offiser ved Krigsskolen året etter. Han ble sekondløytnant i 1902 og premierløytnant i 1909.[2][3]

Thorleif Paus' farfar Christopher Blom Paus hadde startet forretningskarrieren i broren Knud Ibsens forretning og senere blitt skipsreder i Skien. Thorleif Paus var tremenning til statsminister Sigurd Ibsen, og Henrik Ibsen var farens fetter. Som barn møtte Thorleif Paus Henrik Ibsen da besteforeldrene Christopher og Mine Paus feiret gullbryllup hos sønnen Ole i Christiania i 1895. Thorleif Paus var også fetter til godseier Herman Paus, som var gift med Leo Tolstojs barnebarn grevinne Tatiana Tolstoy-Paus, var bror til stålgrosserer Christopher Blom Paus samt svoger til adelshistorikeren Otto von Munthe af Morgenstierne, grosserer Nicolay Nissen Paus og grosserer Trygve Andvord. Han var onkel til Lucie Paus, gift med Axel Løvenskiold, og til Per Paus, gift med deres felles slektning Hedevig Wedel-Jarlsberg. Thorleif Paus var en av arvingene etter tremenningen, pavelig kammerherre, grev Christopher Paus.

Han ble gift første gang 8. april 1908 i Wien med Ella (Gabriele eller Gabrielle) Stein (f. 20. oktober 1883 i Wien, d. 3. november 1971 i Oslo), omtalt i ekteskapsannonsen i Morgenbladet som von Cicin-Stein.[6] Hun ble født i 1883 i Wien som datter av dr.jur. og advokat (Hof- und Gerichtsadvocat) i Wien August Stein (1852–1890)[7] og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933).[8] Faren var opprinnelig jødisk, mens moren hadde katolsk bakgrunn, og foreldrene ble gift i det jødiske trossamfunnet i Wien i 1877.[9] August var oppvokst i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz i bydelen Innere Stadt,[10] der faren Alois Stein (1817–1884) var ull- og bomullsvarefabrikant og manufakturhandler og siden «privatier», dvs. velstående privatmann. I 1877 meldte August Stein seg ut av det jødiske trossamfunnet.[11] Året etter at farfaren døde ble Gabriele, da halvannet år gammel, katolsk døpt i Stefansdomen 23. mai 1885 sammen med brødrene Arthur (1878–1940) og Otto (f. 1885), og faren måtte som ikke-kristen føre vitner for at han ville oppdra barna katolsk.[8] Etter å ha latt sine tre barn døpe konverterte også faren til katolisismen året etter og ble døpt i Stefansdomen 28. januar 1886.[12] Samme dag ble Ellas foreldre også gift etter katolsk ritus i Stefansdomen, ni år etter at de giftet seg i det jødiske trossamfunnet.[13] Ellas farmor Karoline (1817–1899) forble medlem av det jødiske trossamfunnet frem til sin død i 1899, og hun og Alois er begravet på den gamle jødiske gravlunden på Zentralfriedhof i Wien; graven eksisterer fremdeles.[14] Ella vokste opp i Innere Stadt, ikke langt fra besteforeldrene.[15] Ved ekteskapet med Thorleif trådte Ella ut av den katolske kirke,[8] og ble medlem av Den norske kirke.

Thorleif og Ella etablerte særeie under et opphold i Norge i 1915[16] og ble skilt kort etter dette. I andre ekteskap fra 1921 til 1934 var han gift med sangeren Dagny Schjelderup.[17][18] I tredje ekteskap fra 1935[19] til sin død var Thorleif Paus gift med enkegrevinne Ella Moltke f. Glückstadt (f. 1899 i København), datter av generalkonsul og grosserer Valdemar Glückstadt og Julie Emilie Rée, som tilhørte Danmarks mest kjente jødiske forretningsdynasti;[20] hun var i andre ekteskap kjent som Ella Moltke Paus for å skille henne fra den andre Ella Paus. Hennes farfar var Isak Glückstadt, en av Danmarks fremste bankierer, den første direktøren for Danske Bank og formann i Det mosaiske trossamfunn i København. I første ekteskap var Thorleif Paus far til Helvig Paus (f. 1909 i Wien) og generalmajor Ole Paus (f. 1910 i Wien); han var farfar til visesangeren Ole Paus og til kaptein og adjutant for forsvarssjefen Thorleif Paus (f. 1957), og oldefar til komponisten Marcus Paus. Han hadde også en stesønn som bodde hos ham i 1930- og 1940-årene, grev Erik Moltke d.y. (f. 1922); hans egne voksne barn bodde på det tidspunktet i Wien og Oslo.

Konsul og forretningsmann i Wien, 1902–1918[rediger | rediger kilde]

Datteren Helvig Paus, malt 1915 av Eilif Peterssen da hun var syv år gammel[21]

I 1902 ble Thorleif Paus utnevnt til konsulatsekretær og nestleder ved det svensk–norske generalkonsulatet i Wien, og etterfulgte den tidligere eventyreren Georg Wedel-Jarlsberg i stillingen. Generalkonsulatet var i praksis en handelsdelegasjon knyttet til den svensk–norske legasjonen, og ble formelt ledet av en honorær generalkonsul, industrimagnaten Carl Neufeldt. Legasjonen bestod bare av svensker, mens generalkonsulatet var ledet av to norske statsborgere. På grunn av Neufeldts alder, omfattende forretningsaktivitet, lange fravær fra stillingen og det forhold at han ikke var yrkesdiplomat var det i praksis Wedel-Jarlsberg og deretter Paus som stod for den daglige ledelsen av generalkonsulatet og utførte de aller fleste konsulære og representative oppgavene. Allerede i 1904 ble Paus første gang fungerende generalkonsul for Sverige og Norge.[22]

Thorleif og Ella von Paus bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien; det er også den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor
Den norske konsulen i Wien Thorleif Paus, Norges de facto-representant til Østerrike-Ungarn, var vitne til drapet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914

Ved unionsoppløsningen i 1905 instruerte den svenske utenriksministeren det svensk–norske generalkonsulatet om å nekte å forholde seg til den norske regjeringen, men Neufeldt og Paus reagerte med å si opp stillingene sine overfor den svenske regjeringen,[23] og generalkonsulatet ble i praksis den norske utenriksstasjonen i Østerrike-Ungarn. Ettersom Neufeldt var fraværende ble den daværende 23 år gamle konsulatsekretæren Thorleif Paus Norges eneste diplomatiske representant i stormakten Østerrike-Ungarn etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og fikk ansvar for å oppnå diplomatisk anerkjennelse av Norge, fra et av de viktigste landene i Europa. Avisen Die Zeit skrev at «løytnant Thorleif v. Paus forestår konsulatets forretninger. Sjelden har en ung diplomat befunnet seg i en så ansvarsfull posisjon som herr v. Paus, som nå i løpet av kort tid skal oppnå anerkjennelse av sitt land fra regjeringen i Wien».[24]

Norge etablerte diplomatiske forbindelser med Østerrike-Ungarn i 1905 og Paus og Neufeldt fortsatte å ivareta Norges diplomatiske interesser i Østerrike-Ungarn ad interim; i 1906 ble det formelt etablert et eget norsk generalkonsulat i Wien med Neufeldt som generalkonsul og Paus som konsulatsekretær og nestleder, som i praksis var en ren videreføring av det tidligere svensk–norske generalkonsulatet i de samme lokalene i Wildpretmarkt 10. Paus var i perioden 1906–1909 i tillegg handelsattaché, og fra 1910 til 1917 var han visekonsul (normalt titulert konsul), men var i lange perioder tilforordnet (konstituert) som generalkonsul. Østerrikske kommentatorer forventet at Paus ville bli utnevnt til leder for en legasjon i Wien,[24] men Norge etablerte ingen legasjon eller ambassade i Wien før i 1960. Fra 1906 hadde Norge en minister med residens i Berlin (Thor von Ditten) og med sideakkreditering til Wien og Roma. Generalkonsulen i Wien var derfor i hele den perioden Paus virket ved generalkonsulatet den høyeste utsendingen Norge til daglig hadde i Østerrike-Ungarn, og opptrådte i mange sammenhenger der andre land sendte sine ambassadører; som tidligere var det normalt Paus som utførte konsulære og representative oppgaver, og Neufeldt deltok bare i utvalgte representative sammenhenger. Generalkonsulatet hadde et nært samarbeid med Thor von Ditten i Berlin, og ivaretok Norges diplomatiske interesser i hans fravær. Ved siden av sine konsulære oppgaver drev Paus fra 1906 til 1918 egen agenturforretning i Wien som representerte Norsk Hydro og andre norske industriinteresser i Østerrike-Ungarn, hovedsakelig gjennom import av Norgessalpeter.[25][1]

Som konsul møtte han bl.a. Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, Karl I av Østerrike-Ungarn, erkehertug Franz Ferdinand og andre medlemmer av keiserfamilien ved en rekke anledninger. Han var aktiv i ledelsen for det geografiske selskap i Wien.[26] I 1912 hadde han Fridtjof Nansen på besøk i forbindelse med Nansens besøk til Wien.[27] I 1913 hadde han også Roald Amundsen på besøk; Amundsenbesøket, like etter Framekspedisjonen, var en stor hendelse i Wien, og Amundsen ble mottatt i keiserlig audiens og hedret med et stort arrangement i det geografiske selskapet med mange prominente personer til stede.[28] Paus var i Sarajevo i forbindelse med erkehertug Franz Ferdinands besøk i juni 1914, og var, antagelig som eneste skandinav, vitne til drapet på erkehertugen som utløste første verdenskrig; han fortalte om hendelsene i et intervju i den svenske avisen Expressen i 1964[29] og i Fædrelandsvennen i 1968.[1] I 1916 besøkte han fronten under første verdenskrig for å rapportere til den norske hæren om forholdene.[1] I 1916 var han foreslått til den nyopprettede stillingen som utsendt visekonsul i Petrograd,[30] men tok ikke stillingen.

Han bodde frem til 1911 med sin familie i en leilighet i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien;[31] dette er også den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Rundt 1911 flyttet familien til en stor villa i Auhofstraße 78C.[32] Slektsnavnet ble i Østerrike-Ungarn vanligvis og offisielt skrevet von Paus (gjerne forkortet v. Paus), bl.a. i forbindelse med hans eksekvatur som konsul og i Wiens adressebøker; barna og hans da fraskilte ektefelle hadde denne skrivemåten som offisielt navn i Østerrike frem til 1919, da navneleddet von ble forbudt i landet.[33][34][35][36][37] Familien brukte tidvis også skrivemåten de Paus.[38] De annonserte flere ganger etter tysktalende barnepiker «af bedre familie» i norske aviser.[39] I Østerrike mottok han bl.a. Jernkroneordenen, som tidligere automatisk medførte arvelig adelskap.[2]

Forretningsmann i Norge[rediger | rediger kilde]

Mens han fortsatt bodde i Wien ble han involvert i forretningsvirksomhet i Norge. Han var en av direktørene i farens fabrikk A/S Den Norske Hesteskosømfabrik og i A/S Christiania Stålverk fra 1916, etter at faren hadde kjøpt stålverket sammen med verkseier Harald Jensen, direktør Harald Boe og fabrikkeier Halvor John Schou fra de tidligere eierne grosserer H.P. Krag, kammerherre H. Mathiesen, bankier V. Plahte og godseier H. Wedel-Jarlsbergs arvinger.[40] Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50 000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner (ca. 520 millioner i 2019 justert for konsumprisindeksen).[41] Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920. Fra 1916 var han også styremedlem i A/S Spritdenaturering.[42] I januar 1916 kjøpte konsul Paus og skipsreder Johs. Brun sammen dampskipet «Navigator» fra rederiet Holdt & Isachsen for 900 000 kroner, og solgte det deretter videre for 1 100 000 kroner.[43] I 1916 var han og Brun også innbydere til å stifte Tønsberg Dampskibsrederi A/S, men trakk tilbake innbydelsen etter at det innkjøpte skipet «Cossack» forliste.[44] Han var direksjonsmedlem i rederiet A/S Havna frem til 1917.[45] I 1915 ble han kritisert i danske medier for ulike forretninger, blant annet for provisjonen han hadde tatt i salget av 20 000 par støvler fra danske skofabrikker til den østerrikske regjeringen;[46][47] saken ble bare nevnt kort i norske medier.[48]

Thorleif Paus var i 1916 en av nordmennene som eide automobil, registrert på farens adresse (Pausvillaen på Bygdøy).[49]

Paus forlot Østerrike-Ungarn i 1918 på grunn av de urolige forholdene i landet, og flyttet hjem til Kristiania. Der fortsatte han sine forretninger i firmaet Thorleif Paus A/S, som drev eksport av bl.a. sildemel, tran, guano og papir. Han bodde i 1920-årene i en villa i Bjørn Farmanns gate 16 på Skillebekk. Den første tiden bodde han i tredje etasje mens den keiserlige russiske legasjonen holdt til i første etasje og den russiske sendemannen (ambassadøren), grev Pilar, bodde i andre etasje; legasjonen mistet den diplomatiske anerkjennelsen i Norge mens han bodde der våren 1920, som følge av revolusjonen i hjemlandet.[50] Senere flyttet Paus ned i andre etasje, den tidligere russiske residensen, mens tidligere russisk legasjonssekretær Alexis de Glasenapp flyttet inn i første etasje.[51] Den herskapelige murvillaen fra 1860-årene ble revet i 1950-årene til fordel for en moderne boligblokk.

I 1928 var han i forhandlinger om kjøp av Røstvangen kraftstasjon fra Oppdal kommune.[52]

I 1932 ble han hovedaksjonær og styreformann i A/S Ellingsøya Fiskemelfabrikk og A/S Søndmøre Sildolje- og Guanofabrik, begge i Ålesund. Sistnevnte fabrikk ble nedlagt i 1946 da det ble bestemt å satse på Ellingsøya Fiskemelfabrikk. Han solgte aksjemajoriteten i selskapet i 1950.[53] Thorleif Paus A/S ble oppløst i 1952, og Thorleif Paus trakk seg da tilbake fra forretningslivet.

Etter at han ble skilt fra sin første ektefelle ble hun boende i Wien med de to barna, der sønnen Ole tok eksamen ved den kjente privatskolen Theresianum i 1929. Samme år flyttet den 19 år gamle sønnen til farens hjemland, uten å kunne norsk, ble utdannet offiser ved Krigsskolen og ble senere general. Ella Paus er ført opp i Wiens adressebøker frem til 1938 med adressen Wittegasse 8.[54] Trolig i 1938, antagelig i forbindelse med Anschluss, forlot Ella og Helvig Paus Østerrike; de dukket opp i Oslos adressebok i 1939,[55] og bodde frem til 1954 i Frederik Stangs gate 40 på Frogner; der flyttet også Ole inn med sin ektefelle og barn da han kom tilbake fra London etter andre verdenskrig. En kort periode etter andre verdenskrig hadde også Thorleif og firmaet Thorleif Paus A/S postadresse i Frederik Stangs gate 40, selv om Thorleif da egentlig bodde i Sverige og var gift på nytt.[56] Ella og Helvig ble viktige omsorgspersoner for Oles barn, særlig etter at de mistet moren sin i 1951; Ole hadde dessuten flere utenlandsopphold i sin militære karriere, blant annet tre år som militærattaché i Stockholm og Helsingfors, og barna bodde da med bestemoren. I 1954 flyttet de fra Frogner til en av Luftforsvarets leiligheter på Hovseter. Visesangeren Ole Paus fortalte om bestemoren: «Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten».[57]

Godseier i Skåne, 1935–1964[rediger | rediger kilde]

Kvesarums slott i Skåne, eid av Thorleif Paus fra 1936

Thorleif Paus bodde i Skåne i Sverige fra 1935 til 1964. Han eide Kvesarums slott i Södra Rörum i Skåne fra 1936, der han bodde i en årrekke. I 1949 overlot han Kvesarums slott til sønnen Ole, som solgte det i 1951. I 1948 overtok han godset Ejratal i Osby i Skåne, med store skogseiendommer, der han bosatte seg.

Under andre verdenskrig ble Thorleif Paus og Ella Moltke Paus registrert som flyktninger av den norske legasjonens flyktningkontor i Sverige (Kjesäterkartoteket).[58] At de hadde overtatt et slott i Sverige noen år før krigsutbruddet gjorde dem vesentlig bedre stilt enn andre norske flyktninger i landet; de tok imot mange norske flyktninger på Kvesarum, og det ble opprettet en norsk flyktningleir under norsk befal i nærheten av slottet.[59][25] Sønnen Ole hadde vært knyttet til generalstaben og fulgt general Otto Ruge under kampene i Nord-Norge; Ole tok seg siden over til Sverige, og reiste videre til London der han ble sjef for hæravdelingen i gruppe for offensiv etterretning i Forsvarets overkommando, forløperen til Etterretningstjenesten.

Thorleif Paus var også meget aktiv i jakt, friluftsliv og oppdrett av jakthunder (pointere) og deltok i mange konkurranser i Skandinavia.[25]

København, 1964–1976[rediger | rediger kilde]

Paus og hans tredje ektefelle hadde også i en årrekke en bolig i København, og etter at han solgte godset Ejratal i Skåne bodde han i København fra 1964. Han døde der i en alder av 94 år.

Annet[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av Norske Selskab.[60]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Thorleif Paus fortalte i Expressen i 1964 at han skrev på sine memoarer, men memoarene ble enten ikke fullført eller aldri utgitt.[29] Barnebarnet Ole Paus fortalte i 2020 at han planlegger å skrive farens og farfarens biografi i sin egen kommende selvbiografi.[61]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4
  2. ^ a b c d e «Paus, Thorleif», i Vem är Vem? : Skåne, 1948 s. 440
  3. ^ a b c Alf Petersen, «Paus, Thorleif», i Den norske hærs vernepliktige officerer 1864–1933, Hanche, 1936, s. 447
  4. ^ Gamle Aker prestekontor, Kirkebøker, F/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1880–1887, s. 63
  5. ^ Folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad
  6. ^ Morgenbladet. 26. mars 1908. s. 2. «Bryllup feires i Wien den 8de April af Konsulatsekretær, Løitnant Thorleif Paus og Frøken Ella von Cicin-Stein, Wien.» 
  7. ^ «August Stein». Wien Geschichte Wiki. Wien kommune. Besøkt 18. januar 2023. 
  8. ^ a b c Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122
  9. ^ August Stein og Josefine Elisabeth Wagner, 1877; s. 230, ekteskap, Wien, Matriken der Israelitischen Kultusgemeinde, 1784–1911, FHL mikrofilm 1,575,352
  10. ^ Familien Stein bodde i Jordangasse 1 og Wipplingerstraße 9 ved Judenplatz i Augusts barndom; Alois og Karoline flyttet siden til Hohenstaufengasse 9; sml. Wiener Zeitung, 4. november 1884, s. 14
  11. ^ Anna Staudacher (2009). «... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten. Peter Lang. s. 8. ISBN 9783631558324. «Stein, Dr.jur. August (...)» 
  12. ^ Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92
  13. ^ Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92
  14. ^ Tor I, felt 005b, rad 16, grav 21
  15. ^ Ella Stein bodde i barndommen på ulike tidspunkter i Bäckerstrasse 14, Bäckerstrasse 3 og ved farens død i Naglergasse 2; sml. Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: Am Hof; løpenummer: 03-07
  16. ^ Norsk Kundgjørelsestidende. 11. august 1915. s. 1. «Konsul Thorleif Paus og hustru Ella (Gabrielle) Paus, f. Stein, Wien» 
  17. ^ Aftenposten. 3. oktober 1921. s. 7. 
  18. ^ Norsk retstidende. Oslo. 1940. s. 169–175. 
  19. ^ Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, H/Ha/L0002: Lysningsprotokoll nr. 2, 1932–1939, s. 29
  20. ^ Genealogisches Handbuch der adeligen Häuser, Volum 25; Volum 117, 1998, s. 365
  21. ^ Kokkin, Jan (2009). Eilif Peterssen. Pax. s. 279–280. ISBN 8253032242. «I 1915 og 1916 malte Eilif Peterssen to av sine mest sjarmerende barneportretter. Det ene av den syv år gamle Helvig Paus, datter av den norske konsul i Wien, Thorleif Paus.» 
  22. ^ «Paus». Dagens Nyheter. 11. mai 1904. 
  23. ^ «Die schwedisch-norwegische Krise», Die Zeit, 14. juni 1905 s. 3 («Das schwedische Generalkonsulat in Wien wurde vom schwedischen Minister des Äußern aufgefordert, keinerlei Weisungen des norwegischen Ministeriums des Äußern auszuführen. Der Generalkonsul [Neufeldt] und der Konsul [Paus] von Schweden und Norwegen in Wien, die beide Norweger sind, haben ihre Demission gegeben.»)
  24. ^ a b «Die Vertretung Schweden-Norwegens in Wien», Die Zeit, 10. juni 1905, s. 3
  25. ^ a b c «90 år: Tidligere konsul i Wien, Thorleif Paus», Aftenposten, 8. oktober 1971 s. 10
  26. ^ Daggry. 24. oktober 1912. s. 1. 
  27. ^ Vestlandske Tidende. 31. januar 1912. 
  28. ^ Arbeidet. 26. november 1913. s. 2. 
  29. ^ a b «Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16. 
  30. ^ Morgenbladet. 12. desember 1916. s. 1. 
  31. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 2. 1910. s. 881. «Paus, Thorleif v[on], Sekr[etär] u[nd] Handels-Attaché d[es] kön[iglichen] norw[egischen] Gen[eral]konsulats, Ob[er]leut[nant] d[er] kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, III/3 Marokkanerg[asse] 18» 
  32. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 2. 1914. s. 965. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78. Inh[aber] d[er] Norgesalpeter-Verkaufsbureau f[ür] Oesterreich-Ungarn Th. Paus, I. Wildpretmarkt 10.» 
  33. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 1. 1908. s. 121. «Auswärtige Konsular-Vertretungen in Wien: Norwegen: Neufeldt Karl, Gen.-Konsul, Bureau Wildpretmarkt 10 (Bayernmarkt 13). Thorleif v. Paus, Sekr. u. Handels-Attaché.» 
  34. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 2. 1905. s. 956. «Paus, Thorleif v., Sekr. d. kön. Gesandtschaft von Schweden u. Norwegen, Leut. d. kön. norw. Kav.» 
  35. ^ Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien. 2. 1918. s. 940. «Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78.» 
  36. ^ Verordnungsblatt des K. K. Justizministeriums, vol. 24, 1908, s. 8 og s. 12, og vol. 33, 1917 s. 46 og 47, K. K. Hof- und Staatsdruckerei
  37. ^ High-Life-Almanach: Adressbuch der Gesellschaft Wiens und der österreichischen Kronländer, vol. 9 s. 253, 1913 [«Paus (Thorleif von), kgl. norweg. V.Konsul, Lt. d. kgl. norweg. Kav. – XIII. Auhofstr. 78, T H 420/4»]
  38. ^ Jf. f.eks. Mitteilungen der Kaiserlich-Königlichen Geographischen Gesellschaft, vol. 52 s. 615, 1909, og vol. 59, 1916, s. 310
  39. ^ Aftenposten. 25. juni 1915. s. 10. 
  40. ^ «A/S Christiania Staalverk». Norges Handels og Sjøfartstidende. 23. mars 1917. s. 4. 
  41. ^ «Aktieindbydelse». Norges Handels og Sjøfartstidende. 19. desember 1917. 
  42. ^ Handelsregistre for Kongeriket Norge. Oslo. 1916. s. 632. 
  43. ^ Norges Handels og Sjøfartstidende. 9. august 1924. s. 5. 
  44. ^ Norsk Kundgjørelsestidende. 25. august 1916. 
  45. ^ Morgenbladet. 17. april 1917. s. 2. 
  46. ^ «Vicekonsul Paus». Berlingske Tidende. 10. juni 1915. s. 4. 
  47. ^ «Konsul Paus's Krigsleverance». Social-Demokraten. 28. mai 1915. s. 3. 
  48. ^ «Dyrt skotøi». Trondhjems Folkeblad. 29. mai 1915. s. 3. 
  49. ^ Fortegnelse over de i Norge indregistrerte motorvogner og motorcykler pr. 1. mai 1916. 1916. s. 48. 
  50. ^ Kristiania adressebog. Kristiania: A. Sabro. 1920. s. 1459. 
  51. ^ Kristiania adressebog. Kristiania: A. Sabro. 1923. s. 1360. 
  52. ^ Adresseavisen 1928.10.29. 29. oktober 1928. s. 6. 
  53. ^ Harbitz, Georg Prahl (1993). Fra havets sølv til kystens gull. Sildemelfabrikkenes landsforening. s. 318. 
  54. ^ Adolph Lehmann's allgemeiner Wohnungs-Anzeiger, 1938, bd. 1, s. 926
  55. ^ Oslo adressebok, 1939, s. 1286
  56. ^ Oslo adressebok, 1946, s. 1005
  57. ^ – Jeg tror vår ­Herre synes jeg har vært en ­slitsom fyr å ha gående
  58. ^ Kjesäterkartoteket
  59. ^ «80 år: Godseier Thorleif Paus». Morgenbladet. 6. oktober 1961. s. 4. 
  60. ^ Norske Selskab 1959–1960, Selskabet, 1960, s. 32
  61. ^ Intervju med Ole Paus i Drivkraft, 12. mai 2020
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thorleif_Paus&oldid=24333957»