Riksmålsforbundet
| Riksmålsforbundet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Grunnlegger(e) | Bjørnstjerne Bjørnson | ||||
| Type | Språkpolitisk organisasjon | ||||
| Org.nummer | 970 533 524 | ||||
| Stiftet | 7. april 1907 | ||||
| Hovedkontor | Rosenborggaten 3, 0356 Oslo |
||||
| Formann | Trond Vernegg | ||||
| Medlemmer | 5 000 (1993) | ||||
Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Ifølge forbundet er riksmål «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.»[1] Riksmålsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidemålsopplæringen. I Riksmålsforbundets sentralstyre sitter i dag advokat Trond Vernegg som formann, redaktør Sverre M. Gunnerud som første og Einar Tønnessen som 2. viseformann.
Historikk og aktiviteter[rediger | rediger kilde]
Riksmålforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».
Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge.
Markante medlemmer av riksmålsbevegelsen har blant andre vært forfatteren Jens Bjørneboe, hans fetter André Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksmålssaken finner man blant annet forfatterne Claes Gill, Nils Kjær, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.
De senere års språkreformer, særlig av 1981 og 2005, innebærer at mange av forbundets mål er oppnådd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokmål tillater de aller fleste moderne riksmålsformene. I tillegg er det nå politisk flertall for å avvikle obligatorisk sidemål i Oslo.[trenger referanse]
Forbundet har en rekke lokallag, det største er Bergens Riksmålsforening, og datterorganisasjoner, blant annet Studentenes Riksmålsforening.
Riksmålsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.
Formenn[rediger | rediger kilde]
- Advokat Trond Vernegg 1990–d.d.
- Lektor Erling Granholt 1988–1990
- Fabrikkeier Jan Willoch 1983–1988
- Skuespiller Knut Wigert 1974–1983
- Professor Aksel Lydersen 1969–1974
- Advokat Johan Bernhard Hjort 1961–1969
- Redaktør Ernst Sørensen 1959–1961
- Forfatter Sigurd Hoel 1956–1959
- Forfatter Arnulf Øverland 1947–1956
- Sekretær Jonas Hestnes 1945–1947
- Lektor Harald Bakke 1939–1945
- Advokat Gerhard Holm 1937–1939
- Forfatter Alf Harbitz 1936–1937
- Lektor Ragnar Ullmann 1929–1936
- Advokat Gerhard Holm 1919–1929
- Overlærer Jens Jørgen Mørland 1918–1919
- Skoleinspektør Johan M. Platou 1916–1918
- Sogneprest Alfred Eriksen 1911–1916
- Lærerinne Ragna Nielsen 1910–1911
- Forfatter Bjørnstjerne Bjørnson 1907–1910
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Hva er riksmål?». Riksmålsforbundet. Arkivert fra originalen 2011-07-09.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Guttu, Tor (1992). Det Levende ordet : norsk skrivekunst – en antologi : artikler, dikt, essays og noveller fra tidsskriftet Ordet 1950–1973. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 82-7050-051-8.
- Hansen, Jan E. (2003). Frisprog – mer enn ord : artikler, innfall og utfall fra Frisprog 1953–1981. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 82-7050-055-0.
- Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 82-7050-053-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
|||||
|
