Kirkemusikk
Kirkemusikk er musikk som brukes i gudstjenesten. I videre forstand brukes begrepet også om musikk til kirkelig bruk i sin alminnelighet, ikke bare til gudstjenestebruk. Kirkemusikken samler et åndelig og et musikalsk siktemål. Kirkemusikken tolker og formidler kristen tro. Den er menighetens felles svar på Guds tale til menneskene, støtter og gir næring til det åndelige livet i menigheten.
Kirken er et sted der man synger og spiller for den treenige Gud. Kirkemusikken kommer til uttrykk på ulike måter: i gudstjenester og kirkelige handlinger, i kor og konserter, i hjemmet og i ulik pedagogisk virksomhet.
To hovedgrupper
[rediger | rediger kilde]Kirkemusikk kan deles inn i to hovedgrupper:
Kirkemusikk knyttet til sang
[rediger | rediger kilde]De viktigste former er hymne, kantate, koral, motett, messe, oratorium, pasjon, rekviem og lovsang.
Kirkemusikk som står alene
[rediger | rediger kilde]Noen viktige former er bryllupsmarsj, interludium, preludium, postludium, sørgemarsj.
Tidlig kirkemusikk
[rediger | rediger kilde]Her finner vi begrep som gregoriansk sang og kirketonearter. Inntil renessansen skrev komponistene nesten bare kirkemusikk. I Norge finnes eksempel på musikk fra middelalderen i Olavsmusikken.
Store komponister
[rediger | rediger kilde]Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Georg Friedrich Handel, Girolamo Frescobaldi, og Palestrina er noen av de mest kjente komponistene. Men også de store komponister av klassisk musikk skrev kirkemusikk.
Norske kirkemusikere
[rediger | rediger kilde]Av norske kirkemusikere kan nevnes Ludvig Mathias Lindeman, Ludvig Nielsen, Arild Sandvold, Knut Nystedt, Egil Hovland, Bjarne Sløgedal, Eilert Hægeland og Trond Kverno.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Kirkemusikk» i Store norske leksikon