Svalbard globale frøhvelv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 78°14′23″N 15°29′43″Ø

Ankomst til frøhvelvet.
Inngangstunellen til anlegget.
Lagring av frø i kasser inne i én av fjellhallene. Hver kasse rommer maksimalt 400 frøprøver.[1]

Svalbard globale frøhvelv er en frøbank i fjellet Platåberget, i nærheten av LongyearbyenSpitsbergen, Svalbard. Anlegget åpnet i 2008 og har plass til 4,5 millioner frøprøver fra nytteplanter fra hele verden. Lageret skal sikre at plantene ikke dør ut i lokale eller globale katastrofer, og for at frøene skal holde seg i mange år holder fjellhallene lav luftfuktighet og en temperatur på minus 18 grader.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Frøhvelvet er etablert for at genbanker rundt om i verden skal kunne oppbevare en sikkerhetskopi av frøsamlingene sine,[2] og dermed sikre at mat- og nytteplanter ikke utryddes i lokale eller globale katastrofer som krig, terrorisme og naturkatastrofer.

Ved å lagre frøene i et område med permafrost sikrer man at frøene vil være nedfrosset selv ved strømbrudd. Longyearbyen har dessuten en stabil politisk og geologisk situasjon og godt utbygd infrastruktur – frøbanken er etablert bare en kilometer fra Svalbard lufthavn, Longyear.

Ideen om en større, internasjonal frøbank på Svalbard har eksistert i mange år. Allerede i 1984 etablerte Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster et sikkerhetslager for nordiske plantefrø i den nedlagte Gruve 3.[2] En virkelig internasjonal frøbank lot seg imidlertid ikke realisere blant annet på grunn av usikkerhet knyttet til eiendomsretten til genressurser. Dette ble avklart da Den internasjonale plantetraktaten trådte i kraft i 2004, og NoragricUniversitetet for miljø- og biovitenskap begynte da å arbeide med en forstudie for etablering av frøbanken.[2][3]

Anlegget stod ferdig mot slutten av 2007, og ble offisielt åpnet 26. februar 2008.[4] På åpningen deltok 200 inviterte gjester, deriblant fredsprisvinner Wangari Maathai, statsminister Jens Stoltenberg og EU-president José Manuel Barroso.[4][5]

Deponering og uttak[rediger | rediger kilde]

Genbanker over hele verden sender duplikater av alle sine frø til Svalbard. Hvert land eller institusjon eier sitt eget materiale, men i tilfelle en internasjonal krisesituasjon skulle oppstå kan det gjøres tilgjengelig for alle.[4]

Ved åpningen i 2008 inneholdt frølageret 278 000 frøprøver, for det meste ris og hvete.[4] I september 2009 hadde beholdningen økt til 423 899 frøtyper fra 219 land.[6] I 2015 hadde tallet kommet opp i 860 000 frøprøver fra 64 ulike genbanker.[7]

Det første uttaket skjedde i 2015. Frøsamlingen til International Center for Agricultural Research in the Dry Areas (ICARDA) var lokalisert i Aleppo og ble ødelagt under Den syriske borgerkrigen. Forskningssenteret hadde samlet frø fra 148 000 matplanter tilpasset tørre områder. Heldigvis var sikkerhetskopier av rundt 80 % av samlingen sendt til Svalbard.[7]

Anlegget[rediger | rediger kilde]

Aluminiumsposer med frøprøver.

Anlegget består av tre adskilte fjellhaller som befinner seg drøyt 120 meter inne i fjellet. De er sprengt ut i fjellet der Gruve 3 lå tidligere.[8] Plasseringen rundt 130 meter over havoverflaten sikrer anlegget mot havnivåstigning,[1] og hallene er konstruert for å tåle et jordskjelv opp mot 10 på Richters skala.[9]

Hver av de tre hallene har plass til rundt 1,5 millioner frøprøver. Hver prøve består av rundt 500 frø i en lufttett aluminiumspose. Prøvene er samlet i kasser med maks 400 prøver per kasse. Kassene forsegles av genbanken som sender prøvene.[1]

Fjellhallene holder en naturlig temperatur på minus 3–6 grader,[3] men kjøles ytterligere ned til minus 18 grader.[1] Den lave temperaturen demper frøenes utvikling og konserverer dem i årevis. Ved behov kan frøene tines opp fra lagringstemperaturen og igjen spire.

Frøhvelvet kostet rundt 50 millioner kroner å føre opp,[5] dette ble dekket av den norske stat. Statsbygg sto for oppføring, og har også det løpende ansvaret for det tekniske anlegget og sikker­heten i frøhvelvet.[10] Lagringen finansieres gjennom et eget fond derblant andre Bill & Melinda Gates Foundation har bidratt med 30 millioner kroner.[8] Lagringen er dermed gratis for sluttbrukerne.

Anlegget eies av Landbruks- og matdepartementet, som samarbeider med Nordisk genressursenter (NordGen) og Global Crop Diversity Trust om den daglige driften.[11][10]

Sagt om Svalbard globale frøhvelv[rediger | rediger kilde]

  • Terje Riis-Johansen: «Noahs Ark på Svalbard»
  • José Manuel Barroso: «Dette blir en frossen edens hage. Et sted der livet kan bevares for all fremtid uansett hva som skjer rundt om i verden. Norge skal ha stor takk og ros for dette initiativet»[4].

Kunstutsmykning[rediger | rediger kilde]

Utsmykning på inngangspartiet

Kunstverket Perpetual repercussion av Dyveke Sanne utsmykker inngangspartiet til Svalbard globale frøhvelv. Landbruks- og matdepartementet omtalte i en pressemelding i januar 2008 kunstverket slik[12]:

«Taket og deler av fronten i det synlige inngangspartiet er fylt med trekanter av høyreflekterende, syrefast stål i forskjellige størrelser. Sammen med andre lysbrytende elementer som dichroisk speilglass og prismer, vil disse kaste omgivelsene og lyset tilbake i alle retninger. Bygget vil reflektere sollys og lys, alt etter årstid og tid på døgnet. I mørketiden vil andre lyskilder overta. Lyset utgjør en komplementær størrelse til det mørke som er gravd ut i permafrosten innenfor, og vil være med å signalisere frøhvelvets posisjon til enhver tid.»

Kunstprosjektet ble produsert og gjennomført av Kunst i offentlige rom (KORO). Verket ble hedret med Norsk lyspris for beste utendørsbelysning i 2009.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Mer om det fysiske anlegget». Regjeringen.no. 30. januar 2015. Besøkt 17. april 2016. 
  2. ^ a b c Even Bratberg (2007). «Svalbard globale frøhvelv: Det perfekte frølager». Ås Nytt (12, 2007). 
  3. ^ a b «Study to Assess the Feasibility of Establishing a Svalbard Arctic Seed Depository for the International Community». Center for International Environment and Development Studies (Noragric), Agricultural University of Norway & Nordic Gene Bank (14. september 2004).
  4. ^ a b c d e Tore Ulabrand Johansen (26. februar 2008). «- En frossen edens hage». VG.no. Besøkt 26. februar 2008. 
  5. ^ a b Nordlys: DiCaprio kommer kanskje til Svalbard, presentert 19. januar 2008
  6. ^ Dagbladet.no: Velkommen til Noas Ark
  7. ^ a b «Historisk dag for frøhvelvet på Svalbard». VG. 20. september 2015. Besøkt 17. april 2016. 
  8. ^ a b «For varmt i frølageret på Svalbard». NRK Troms. 14. mai 2010. Besøkt 17. april 2016. 
  9. ^ «En moderne Noas ark». NRK. 27. februar 2008. Besøkt 17. april 2016. 
  10. ^ a b «Fem år med frosne frø». Svalbardposten. 22. februar 2013. Besøkt 17. april 2016. 
  11. ^ «Fortsetter å eie frøene». Regjeringen.no. 30. januar 2015. Besøkt 17. april 2016. 
  12. ^ Landbruks- og matdepartementet: Svalbard Globale frøhvelv: Kunsten er på plass, 29. januar 2008
  13. ^ «Svalbard Globale frøhvelv: Tildelt Norsk lyspris 2009». Regjeringen.no. 3. november 2009. Besøkt 17. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]