Christopher Rådlund
| Christopher Rådlund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1970[1] Göteborg (Sverige) | ||
| Død | 23. sep. 2022[2] (52 år) Oslo (Norge)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker | ||
| Utdannet ved | Högskolan för design och konsthantverk Statens håndverks- og kunstindustriskole Konsthögskolan i Umeå Statens kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Norge Sverige | ||
| Medlem av | Frie Kunster | ||
| Elev av | Jan Valentin Sæther | ||
Christopher Robin Rådlund (født 21. april 1970 i Göteborg, død 23. september 2022 i Oslo[4][5][6]) var en svensk billedkunstner bosatt i Norge siden 1991.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Rådlund var utdannet ved Konstindustriskolan i Göteborg (1988–1991, 1994–1995), Statens Håndverks og Kunstindustriskole i Oslo (1991–1992), Konsthögskolan i Umeå (1992–1995) og Kunstakademiet i Oslo (1995–1998). Ved Kunstakademiet var han elev av Jan Valentin Sæther, som fra 1995 besatte en nyopprettet professorstilling innenfor figurativt maleri.[7] Sæther virket som en «forløser og katalysator» for en gruppe yngre malere som er omtalt som «Sæthergruppen». Rådlund er nevnt blant disse kunstnerne.[8]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Christopher Rådlund var sønn av Kerstin Kolberg og kunstneren og forfatteren Ralph Rådlund. Han vokste opp i Göteborg, men flyttet til Oslo under utdannelsen. I 1998 ble han gift med maler og musiker Stine (Ellen Christine)[9] Mikkelsen. De fikk en sønn, men ble skilt to år senere.[10]
Rådlund arbeidet primært med malerier og grafikk og debuterte på Høstutstillingen i 1994. Han holdt sin første separatutstilling – «Landskap»[11] – i Galleri 27 i Oslo i 1998. Under utstillingen samme sted i 1999, møtte man motiver som også skulle bli sentrale i hans senere produksjon, nemlig visnede roser og landskapsmotiver.[12] En annen gjenganger i hans motiver er skyformasjoner.[13]
Christopher Rådlunds arbeider har en avgrenset palett med noen få hovedfarger og kontraster.[14]
Rådlund utga tidsskriftet Kilden, og var gjesteredaktør i Aorta.
Konsertmaleri[rediger | rediger kilde]
Rådlund samarbeidet med en rekke musikkartister og scenekunstnere. Han samarbeidet i en årrekke med komponisten Marcus Paus, noe som resulterte i flere felles utgivelser og opptredener. Under metal-festivalen Hellfest i 2016 malte han et bilde på scenen under bandet Solefalds opptreden.[10] Han var også festivalkunstner ved Hardanger Musikkfest i 2015 med en lignende opptreden.[15]
St. Olavs gate[rediger | rediger kilde]
Christopher Rådlunds hjem i St. Olavs gate i Oslo var et møtested for flere figurative kunstnere i Norge. Her fant man også Stiftelsen Byens Fornyelse, og her oppsto kulturinstitusjonen Frie Kunster. Rådlund var en av drivkreftene bak Frie Kunster, og var aktiv innenfor kunstretningen retrogardisme. Han var medlem av rådet i Stiftelsen Byens Fornyelse og medvirket i flere av stiftelsens prosjekter, blant annet i arbeidet med en alternativ plan for området Filipstad i Oslo.
Figurationer[rediger | rediger kilde]
Sommeren 2009 var Christopher Rådlund og Axess magasins Johan Lundberg kuratorer for kunstutstillingen Figurationer på Edsviks konsthall i Sollentuna. Utstillingen sammenfalt med lanseringen av boken Figurationer (Atlantis förlag), og ga støtet til en kunstdebatt i Sverige.[trenger referanse]
Afghanistan[rediger | rediger kilde]
Etter et opphold hos de norske styrkene på Meymaneh-basen[10] i Afghanistan i 2013, stilte Rådlund i 2014 ut malerier med motiver derfra i form av utstillingen Fjern Front på Forsvarsmuseet i Oslo.
Illustrasjoner til musikk og litteratur (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 2008: Omslag til BC: Sinecure [15]
- 2018: Omslag til CD-singel av Kari Bremnes: Når du går[15]
- 2021: Omslag til Funeral: Praesentialis in Aeternum [15]
- 2021: Omslag til Eli Storbekken: Tidløse toner [15]
- 2022: Omslag til Damokles: Nights Come Alive [15]
- 2022: Omslag til Marcus Paus: Cabin Fever [15]
- 2022: Omslag til Tirill Mohn: Three Love Songs And A Swan Song [16]
Separatutstillinger[rediger | rediger kilde]
- 1998 Galleri 27, Oslo
- 1999 Galleri 27, Oslo
- 2000 Galleri Bouhlou, Bergen
- 2002 Galleri Semmingsen, Oslo
- 2004 Galleri Linné, Uppsala
- 2004 Galleri Moltrix
- 2005 Galleri Ismene, Trondheim
- 2005 Galleri Jennestad, Sortland
- 2005 Galleri Kleppe, Vågå
- 2005 Galleri Semmingsen, Oslo
- 2005 Ålesund Kunstforening
- 2006 Galleri Ismene, Trondheim
- 2006 Kristiansund Kunstforening
- 2007 Bærum Kunstforening
- 2007 Galleri G, Sandnes
- 2007 Galleri Kunstverket, Oslo
- 2007 Galleri Semmingsen, Oslo
- 2007 Nordic Artworks, London
- 2007 Trygve Lie Gallery, New York
- 2008 Galleri Maertz, Molde
- 2009 Galleri Jennestad, Sortland
- 2009 Galleri Linné, Uppsala
- 2009 Hamsun-uken, Litteraturhuset, Oslo
- 2009 Larvik Kunstforening
- 2010 Galleri Ismene, Trondheim
- 2010 Galleri Semmingsen, Oslo
- 2011 Galleri Agardh Tornvall, Stockholm
- 2011 Festspillutstilling, EKG (Elverum kunstgalleri)
- 2012 KunstHub/Rod Bianco, Oslo
- 2013 «Evil Empires», Internasjonalen, Oslo
- 2013 Kragerø kunstforening
- 2013 Galleri Agardh Tornvall, Stockholm
- 2014 «Fjern front», Forsvarsmuseet, Oslo
- 2014 Artgate Majorstuen
- 2015 «Under himmelen», Galleri G, Sandnes
- 2015 «Fjern front», EKG (Elverum kunstgalleri)
- 2015 «Empires», Galleri A, Oslo
- 2016 Haugesund Kunstforening
- 2016 Galleri Hvelvet/Oseana kunst- og kultursenter, Os
- 2017 Galleri Semmingsen, Oslo
- 2017 Soli Brug, Greåker
- 2018 Peder Balke-senteret, Øste Toten
- 2019 «Mørkt Sirkus», Galleri A, Oslo
- 2020 «Frå Aftonlandi», Galleri Langegården, Bergen
- 2022 Galleri Semmingsen, Oslo
Representert[rediger | rediger kilde]
- Stortinget Oslo
- Göteborg museum
- Kungliga Biblioteket Stockholm
- Statoil
- Høgskolen i Akershus Oslo
- Umeå kommun
- Göteborgs kommun
- Statens kunstråd
- Södertälje konsthall
- Forvarsmuseet Oslo
- Göteborg och Bohusläns landsting
- Det Norske Selskap
Konkurranser og stipender[rediger | rediger kilde]
- Blix-stipendet, København[19]
- 2015: Vant konkurransen om å tegne en minnemynt for Norges Bank i forbindelse med Høyesteretts 200-årsjubileum. Arbeidet ble utført i samarbeid med kreatøren Geir Tandberg Steigan.[20]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Rådlund, Christopher og Paus, Marcus (2006). Domen og elven – mappe med fem litografier av Christopher Rådlund og en CD med korverket Domen og Elven av Marcus Paus. Trondheim: Galleri Ismene.
- Rådlund, Christopher og Lundberg, Johan (2009). Figurationer – Romantik och realism i norskt samtidsmåleri. Stockholm.
- Ibsen, Alexander Z. og Rådlund, Christopher (2012). En sort bok om arkitektur. Oslo: Dreyer. ISBN 978-82-8265-06-01.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 7. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ vartoslo.no, besøkt 19. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Christopher Rådlund». Store Norske Leksikon. Besøkt 7. oktober 2022.
- ^ «Till minne: Christopher Rådlund». DN.SE (svensk). 12. oktober 2022. Besøkt 13. oktober 2022.
- ^ Velle, Vegard (7. oktober 2022). «Den svært populære og klassiske kunstneren Christopher Rådlund (52) er død.». vartoslo.no. Besøkt 13. oktober 2022.
- ^ Statens kunstakademi 100 år. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2009. s. 27. ISBN 9788281540392.
- ^ Håkan Sandell (2002). «Traditionens uppvaknande». Kilden nr. 2: 7–17.
- ^ «Velkommen til verden». Harstad Tidende. 30. august 1997. Besøkt 7. november 2022.
- ^ a b c Andrew Todd (31. oktober 2022). «Christopher Rådlund obituary». The Guardian. Besøkt 6. november 2022.
- ^ Aftenposten, 23. januar 1998, s. 60
- ^ Aftenposten, 12. november 1999, s. 24
- ^ Johan Lundberg (2010). Katalogtekst til utstillingen Aftonland. «Christopher Rådlunds konstnärskap är av den sorten där ett förhållandevis begränsat antal motiv bearbetas och extrapoleras i verk efter verk, år efter år, decennium efter decennium. Det är som om själva återvändandet och upprepandet har ett egenvärde – inte minst i egenskap av immanent kritik av den sorts jakt efter nyhetens behag som i så stor utsträckning har präglat den globala konstscenen under i stort sett hela nittonhundratalet. Därmed framstår också några av Rådlunds återkommande motiv som synnerligen karaktäristiskt för hans konstnärskap, nämligen himlarna och molnen.»
- ^ Jan Martin Berg (2006). Utstillingskatalogen Tradisjon og fornyelse, figurativt samtidsmaleri. Nordnorsk Kunstmuseum. ISBN 82-91834-28-8. «[...]tungt stemningsladet på en måte som kan gi assosiasjoner til både følelsen av fremmedgjøring som man finner i Edward Hoppers bilder og Prins Eugens symbolisme»
- ^ a b c d e f g Moen, Siri Narverud (18. oktober 2022). «Snarvei til skapende sorg – musikken i Christopher Rådlunds kunst.». ballade.no. Besøkt 7. november 2022.
- ^ «Tirill: Albums». Besøkt 13. november 2022.
- ^ CV for Christopher Rådlund
- ^ Katalog for separatutstillingen «Frå Aftonlandi», Galleri Langegården, Bergen 2020
- ^ Katalog for utstillingen Tid, Galleri Semmingsen, 2005
- ^ Opplysninger fra Christopher Rådlund
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Christopher Rådlund: malerier
- 7. juni 2022, Tojes time: Christopher Rådlund mp3