Læreren som ikke ble

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Læreren som ikke ble
År2013
TekstOlav Anton Thommessen
KomponistMarcus Paus
SpråkNorsk

Læreren som ikke ble er en operamonolog av Marcus Paus med en libretto av Olav Anton Thommessen, som ble utgitt som del av en estetisk debatt om tonalitet i samtidsmusikken. Den hadde premiere på konserten «Paus & Paus» i Universitetets aula under Oslo Operafestival i 2013, der operaverk av Marcus og Ole Paus ble fremført, med operasanger Knut Stiklestad i tittelrollen.[1][2] Verket ble utgitt på platen Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021) sammen med Requiem av Marcus og Ole Paus, og Trisyn av Marcus Paus og Cornelius Jakhelln. Verket var også med i første episode av podcastserien Paus og Castle blir kloke på musikklivet i 2021.

Tema[rediger | rediger kilde]

Monologen bygger på et brev komposisjonsprofessor Olav Anton Thommessen skrev til sin tidligere student Marcus Paus i 2006. Thommessen har vært en av Norges fremste modernistiske komponister siden 1970-årene, er kjent sin bruk av atonalitet og var Paus’ mentor på musikkhøgskolen. Paus, som på den tiden selv omtalte seg som «ikke-modernist»,[3] ble tidlig i 2000-årene kjent for sin vektlegging av tonalitet og for å ta til orde for større stilistisk mangfold i samtidsmusikken; hans arbeider har blitt beskrevet som «en reaksjon mot eldre norske samtidskomponister, men han er ingen fullstendig konservativ».[4] Paus sa i et intervju i 2020 at han følte at han måtte gjøre opprør mot fordommer mot tonalitet og tradisjonelt musikkhåndverk i samtidsmusikken rundt årtusenskiftet,[5] men har senere nyansert sitt syn på modernismen, og har etterhvert selv blitt omtalt som en eklektisk, lyrisk modernist.[6]

I verket kritiserer den 60 år gamle læreren sin 26 år gamle tidligere student for hans tonale musikk og holdninger til musikk. En lang forklaring av hvorfor studenten har misforstått hva det innebærer å være en skapende kunstner ender med ordene «jeg ønsker ikke noe mer verbal kontakt med deg».[7]

Kjære Marcus! Jeg skriver til deg på bakgrunn av din presentasjon i Norsk Komponistforening, der du forsøkte å fungere som et 'friskt pust' inn i et miljø du tenker deg er på avveie. Det var fornærmende og pubertetsmessig gjort. Og jeg sender deg et knippe med mine egne verk (verk som du overhodet ikke har tatt deg bryet med å sette deg inn i!). Vi er ikke så forskjellige, men det at du overhodet ikke lot deg undervise, er for meg et personlig nederlag. De holdningene du fekterte i din presentasjon bevidner at du overhodet ikke forstår hva det innebærer å være en 'skapende' kunstner. (...) Jeg ønsker ikke noe mer verbal kontakt med deg

Læreren som ikke ble[8]

Fremføringshistorie og mottakelse[rediger | rediger kilde]

Verket hadde premiere på konserten «Paus & Paus» i Universitetets aula under Oslo Operafestival i 2013, der operaverk av Marcus og Ole Paus ble fremført, med operasanger Knut Stiklestad i tittelrollen.[1][2]

Operamonologen spilte en sentral rolle i en debatt om estetikk i musikktidsskriftet Ballade i 2015, som ble utløst av en anmeldelse av Paus' Paukekonsert av Thommessen. Verket har blitt oppfattet som emblematisk for en generasjonskonflikt mellom samtidskomponister i synet på stilistisk mangfold og tonalitet rundt årtusenskiftet.[9][10][11][12]

Verket er med på platen Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021) sammen med Requiem av Marcus og Ole Paus, og Trisyn av Marcus Paus og Cornelius Jakhelln. Verket var også med i første episode av podcastserien Paus og Castle blir kloke på musikklivet i 2021, der Paus sa at han ser på brevet som et tidsdokument.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Suksess med seteropera». Østlendingen. 4. oktober 2013. 
  2. ^ a b «Opera til folket i hele oktober». Kulturkompasset. 4. oktober 2013. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 26. desember 2021. 
  3. ^ Bjørnskau, Erik (2. januar 2008). «– Musikk er språk». Aftenposten. 
  4. ^ Riley, Danny (21. november 2017). «Nordic uproar: The Guide to contemporary Norwegian music». Bachtrack. 
  5. ^ Green, Edward (2020). «Interview with Composer Marcus Paus». Iconi. 2 (3): 56–67. doi:10.33779/2658-4824.2020.3.056-067. 
  6. ^ Erikson, Trond (30. april 2015). «Marcus Paus: Lyrisk modernisme». Den Klassiske Musikkbloggen. Arkivert fra originalen 29. desember 2020. Besøkt 26. desember 2021. «Om det i det hele tatt er noe som kan defineres som en lyrisk modernist, så kan det kanskje passe på Marcus Paus (...) Marcus Paus har vist at å skape noe nytt, spennende og vakkert ikke var forbeholdt de gamle mestere» 
  7. ^ Ibsen, Alexander Z. (11. oktober 2013). «Brøt med klisjeene». Minerva. Arkivert fra originalen 15. november 2018. Besøkt 26. desember 2021. 
  8. ^ Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021)
  9. ^ Paus, Marcus (3. mars 2015). «En 'riktig' stil?». Ballade. 
  10. ^ Olav Anton Thommessen, Annen-gangs er som regel annen-rangs, Ballade, 3.3.2015
  11. ^ Alexander Zlatanos Ibsen, Tonal provokasjon Arkivert 16. mars 2015 hos Wayback Machine., Minerva, 4. mars 2015
  12. ^ Torstein Aagaard-Nilsen, Alt er lov – heldigvis?, Ballade, 4.3.2015
  13. ^ Paus og Castle blir kloke på musikklivet, episode 1, 18 desember 2021