Kantate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kantate (av latin cantare, «synge») brukes oftest om en vokal komposisjon akkompagnert av instrumenter.[1] Kantaten har som regel mer enn én sats.[1]

Fram til 1500-tallet var det stort sett bare vokalverker som ble regnet som seriøs musikk. Først med instrumentalmusikkens fremmarsj på 1600-tallet ble begrepet «kantate» introdusert som betegnelse for vokale komposisjoner for å skille dem fra instrumentalmusikkens sonater. Kantater kunne blant annet være komponert for en spesiell anledning,[1] for eksempel leilighetsdikt med musikk til kroninger og andre merkedager. En rekke kantater blant annet av Bach, er skrevet for kirkelige høytider.[1] Fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet var kantater for ett eller to soloinstrumenter, en populær form for italiensk kammermusikk. Disse kantatene var gjerne akkompagnert av cembalo og kanskje noen få andre soloinstrumenter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hagerup Bull, Sverre (1951). Musikkens verden. Oslo: Forlaget Musikkens Verden AS. 
musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.