Maurice Ravel
| Maurice Ravel Joseph Maurice Ravel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joseph Maurice Ravel 7. mars 1875[1][2][3][4]  Ciboure (Frankrike)[5][6][7] | ||
| Død | 28. des. 1937[1][3][8][9] (62 år) Paris (Frankrike)[10][6] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, pianist, komponist | ||
| Far | Pierre-Joseph Ravel[5] | ||
| Mor | Marie Ravel[5] | ||
| Søsken | Édouard Ravel | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[11] | ||
| Gravlagt | Levallois-Perret Cemetery | ||
| Medlem av | Kungliga Musikaliska Akademien Société musicale indépendante | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome Ridder av Æreslegionen Grammy Hall of Fame Award (1991) | ||
| Periode | Impresjonisme | ||
| Sjangre/ former | Opera, klassisk musikk, Impresjonisme | ||
| Instrument | Piano, hammerklaver | ||
| Elev av | Claude Debussy | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Joseph Maurice Ravel (1875–1937) var en fransk komponist, pianist og dirigent. Han er særlig kjent for sitt orkesterverk Boléro. Han er også kjent for Gaspard de la nuit (Nattens fantom), ofte omtalt som verdens vanskeligste stykke for solo piano, og for sitt arrangement av Musorgskijs Bilder fra en utstilling.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ravel ble født den 7. mars 1875 i Ciboure i Frankrike (nær Biarritz, en del av den franske baskiske regionen, mot grensen til Spania). Hans mor var baskisk, mens hans far var en sveitsisk oppfinner og forretningsmann. Hans foreldre oppmuntret hans musikalske utfoldelser og sendte ham til Paris-konservatoriet. I studieårene i Paris menget Ravel seg med en gruppe unge komponister som refererte til seg selv som «Apachene» på grunn av sin ville oppførsel. Gruppen var godt kjent for sin omgang med alkohol.
Musiker[rediger | rediger kilde]
Ved Paris-konservatoriet studerte Ravel under Gabriel Fauré. Han ble også sterkt påvirket av Debussys impresjonistiske stil. I tillegg ble han inspirert av musikk fra hele verden, blant annet amerikansk jazz, asiatisk musikk og tradisjonelle folkeviser fra hele Europa. Ravel var ikke religiøs, og trolig ateist. Han mislikte andre komponisters «overreligiøsitet», som Wagners, og foretrakk heller klassisk mytologi som inspirasjonskilde.
Ravel ble aldri gift, men han hadde flere lengre forhold. Han var også kjent for å frekventere bordellene i Paris.[trenger referanse]
Under første verdenskrig hadde ikke Ravel anledning til å verve seg grunnet sin alder og svake helse, og ble i stedet ambulansesjåfør.
I 1932 var Ravel innblandet i en bilulykke som reduserte ham sterkt. Hans produktivitet dalte dramatisk. I 1937 gjennomgikk han en operasjon som han håpet skulle bedre hans helsetilstand, men operasjonen var mislykket og han døde like etter.
Da den amerikanske komponisten George Gershwin møtte Ravel, sa Gershwin at han skulle likt å studere med den franske komponisten hvis det var mulig. Ravel skal ha svart: «Hvorfor skulle du være en annenrangs Ravel når du kan være en førsteklasses Gershwin?»[trenger referanse]
Igor Stravinskij refererte en gang til Ravel som «den sveitsiske urmaker», med klar hentydning til intrikatheten og presisjonen i Ravels verker.[trenger referanse]
Den 17. desember 1937 begav Ravel seg til klinikken til den berømte nevrokirurgen Clovis Vincent, for en skalleoperasjon på grunn av en mistenkt hjernesvulst. Før operasjonen sa han sin siste entydig forståelige setning: «Ich sehe aus wie ein Maure» (Jeg ser ut som en maurer).[12] Man fant ingen svulst ved operasjonen 19. desember. Da Ravel våknet fra narkosen, kalte han formodentlig på sin bror, sank imidlertid snart inn i dypt koma, som han ikke våknat fra. Morgene 28. desember 1937 sluttet hans hjerte å slå.
Den 30. desember ble han begravet på gravlunden i Levallois-Perret vest i Paris, ved siden av sine foreldre.
I 1961 ble et antarktisk fjell oppkalt etter ham, Ravel Peak, på Alexander-I-øya.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Pavane pour une infante defunte (Pavane for en død prinsesse)
- Daphnis et Chloé (Daphne og Chloé)
- Ma Mère L'Oye (Gåsemor)
- Gaspard de la nuit (Nattens fantom)
- Rapsodie Espagnole (Spansk rapsodi)
- Valses nobles et sentimentales (Noble og sentimentale valser)
- Shéhérazade (ouverture de feerie)
- Jeux d'eau
Ravels mest berømte musikkstykke, Bolero, ble skrevet i 1928. Gaspard de la nuit og Valses nobles et sentimentales har vært inspirasjonen for Adam Donaldson Powells fjerde diktsamling Three Legged Walz fra 2006.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ fødselsattest, earchives.le64.fr, oppført som Joseph Maurice Ravel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Maurice Joseph Ravel, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MEHI – Media Art Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c fødselsattest, earchives.le64.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12805, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ EB-12 / Ravel, Maurice[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001782, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 3418[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frank Thadeusz. Nebel im Kopf (1 utg.). Hamburg: Spiegel-Verlag Rudolf Augstein GmbH & Co. KG. s. 130.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Maurice Ravel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maurice Ravel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maurice Ravel på Internet Movie Database
- (da) Maurice Ravel på Filmdatabasen
- (en) Maurice Ravel hos The Movie Database
- (en) Maurice Ravel hos Internet Broadway Database
- (en) Maurice Ravel på Apple Music
- (en) Maurice Ravel på Discogs
- (en) Maurice Ravel på MusicBrainz
- (en) Maurice Ravel på Spotify
- (en) Maurice Ravel på Songkick
- (en) Maurice Ravel på Last.fm
- (en) Maurice Ravel på AllMusic
- Epitonic.com: Maurice Ravel med lydklipp fra Gaspard De La Nuit