Olav Anton Thommessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Olav Anton Thommessen
Thommessen olavanton 2.jpg
Født 16. mai 1946
Oslo
Utdannet ved Indiana University
Yrke Komponist
Nasjonalitet Norge

Olav Anton Thommessen (født 16. mai 1946 i Oslo) er en norsk komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Thommessen er sønn av ambassadør Knut Thommessen (1911–1981) og fulgte farens omflakkende diplomatvirksomhet, tok en bachelorgrad i komposisjon i USA (1969, ved Westminster Choir College og Indiana University), fulgt av studier med Piotr Perkowski (Warszawa, 1970), og under Werner Kaegi og Otto Laske (Utrecht, 19711972). Han ble lektor i 1973 ved den nystartede Norges musikkhøgskole, førsteamanuensis i 1977 og professor i 1994.[1]

Thommessen er en produktiv komponist, som benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som lærer for musikkstudenter og sitt arbeid for å spre informasjon om nyere norsk musikk.[2]

Fra 1972 gjorde Thommessen seg mer og mer gjeldende som komponist med fremførelser ved festivaler og kjente orkestre: Litt lyd ble uttatt til ISCM - Verdensmusikkdager i London i 1972, Opp-Ned urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1973 og Gjensidig fikk Samtida Musiks Kvalitetspris og ble fremført ved Festspillene i Bergen i 1973. Etter dette gjennombruddet fikk Thommessen en rekke bestillinger. Stabsarabesk, En Plakatopera, Maldoror, Det Hemmelige Evangeliet, Overtonen, Et Konsertkammer er viktige verk fra denne perioden, samt en tidlig utgave av Hermafroditen, fremført ved Vadstena-Akademin i 1976. [3]

På begynnelsen av 1980-tallet begynte Thommessen å benytte "kjent" stoff og sitater som utgangspunkt for noen av sine verker. De første verkene tilhørende hans helaftens konsert-opera Et Glassperlespill ble til: Fra et Glassperlespill, med temaer fra Beethoven og Verdi, urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1980, Makrofantasi over Grieg's a-moll av Bergen Filharmoniske Orkester i 1981 og Beyond Neon av The Minnesota Symphony Orchestra i 1982. Gjennom Prisme ble komponert i 1983. Som festspillkomponist i Bergen i 1985 fikk han bl.a. fremført klaververket EingeBACHt og den endelige versjon av operaen Hermafroditen, som Kungliga Svenska Operan hadde urfremført i Stockholm tidligere på året. Samme år ble scenemusikken til Romeo og Julie skrevet til åpningsforestillingen ved Det Norske Teaterets nybygg, The Emerald Tablet urfremført på Høvikodden og Gnostic Fragments og The Phantom of Light ble bestilt av Svenska Rikskonserter.

I løpet av siste halvdel av 1980-tallet skrev Thommessen en rekke større verk: trompetkonserten The Second Creation, operaen Hertuginnen dør, bratsjkonserten Ved Komethodet, synthesizerkonserten Fra Oven og orgel og cellokonserten Gjennom Prisme. Dette førte til flere priser: Kritikerprisen for 1987. Familien Wilhelm Hansens Legat (1987), Lindemanprisen for 1989. For Gjennom Prisme mottok han Årets Verk 1989 i Norsk Komponistforening, en 2. Pris ved Rostrum i Paris og Nordisk Råds Musikkpris 1990. [4]

I 2005 ble Thommessens konsertopera Et Glassperlespill fremført i sin helhet for første gang. Verket består av seks selvstendige enkeltverker som til sammen danner en helaftens «konsertopera»: Prolog, Makrofantasi over Griegs a-moll, Hinsides Neon, Koralsymfoni over Beethovens 8. symfoni, Gjennom Prisme og Aposteose. [5]

Blant Thommessens nyere verk kan nevnes kammeroperaen Kristi Brud (2012), Tuba Mirum (2012), Felix Remix, strykekvartett nr. 4 (2014) og A symphonic scherzo for strings and orchestra (2015).

Thommessen har vært medlem av styret for Ny Musikk, Norsk Komponistforening og Statens Musikkråd, og var med på å starte Norsk Musikkinformasjon der han var styreformann 197985.

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Litt lyd for kor og orkester, op. 8, 1971
  • Opp-Ned for orkester, op. 13, 1972–73
  • Gjensidig for to stemmer og instrumenter, op. 14, 1973
  • Stabsarabesk for blåsere, op. 15, 1974 (orkesterversjon ved A. Bukkvoll, Barbaresk, op. 15b, 1977) + (Brassbandversjon ved Ørjan Matre)
  • Hermafroditen, ballettopera, op. 18, 1970/80
  • Stabat mater speciosa for kor, op. 28, 1977
  • En plakatopera for musikk for sjustemmig kor og orkester, op. 32, 1978
  • Melologer og monodramaer. En ordløs kammeropera, op. 32, no. 2, 1979/82
  • The Second Creation. An orchestral drama for trumpets, op. 32 nr. 4, 1988
  • Et glassperlespill. Neo-rococo borgerromantikk: En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester, op. 34 nr. 2, 1979–82
  • Ekko av et ekko for vokalsolo, fløyte, klaver og slagverk, op. 36 nr. 2, 1980
  • Makrofantasi over Griegs a-moll, op. 39 nr. 1, 1980
  • Beyond Neon. Post-commercial Sound Sculptures for horn og symfoniorkester, op. 41
  • Gjennom prisme. En dobbelkonsert for cello, orgel og orkester, op. 44 nr. 1, 1982/83
  • EingeBACHt. InnBACHt parafrase over Toccata i G-dur, første sats for klaver, op. 47 nr. 1, 1984
  • L'éclat approchant for synthesizer og kammerorkester, op. 52 nr. 1, 1986
  • Hertuginnen dør. En skrekkopera, op. 56 nr. 1, 1987
  • The Phantom of Light. A Miniature Concerto for cello og to blåsekvintetter, op. 62 nr. 1, 1990
  • Edda-Da. Monodrama for skuespiller og pianist, op. 63a, 1991
  • Ved Komethodet, orkesterdrama for bratsj, engelsk horn, altstemme, kor og orkester, op. 64 nr. 4, 1993–94
  • Kassandra. Eit konsertdrama for skodespelarinne med orkester, op. 69, 1996
  • Music for Vandals for 13 treblåsere og kontrabass, op. 76, 1998
  • Corelli Machine for strykere, op. 82, 2002
  • Veslemøy synsk – en GRIEGsk musi-collage over Arne Garborgs HAUGTUSSA for mezzosopran og klaver, 2007
  • Motett over Wergeland (2008)
  • Smykke eller saga : Pianokonsert nr. 3 (2009)
  • Kristi Brud (2012)
  • Tuba Mirum (2012)
  • Felix Remix, strykekvartett nr. 4 (2014)
  • A symphonic scherzo for strings and orchestra (2015)
  • Purpose: For symphonic wind orchestra (2015)


Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Sagstad, Ila Brass Band, Klang (!) (2012)
  • Ernst Simon Glaser, Zvezdochka in orbit (2012)
  • Forsvarets Stabsmusikkorps, A Tribute to the Northern Winds (2011)
  • Veslemøy synsk (2011)
  • Oslo-filharmonien, Peter Herresthal, Bull's Eye ; Please accept my ears ; Cantabile (2006)
  • Corelli Machine (2006)
  • Einar Henning Smebye, Guri Egge, Songs from the Last Century (2006)
  • Christian Eggen, Oslo Sinfonietta, Norges Musikkhistorie - Bind 5 (2001)
  • Kyberia, Navigations (2000)
  • Peter Herresthal, Partita für Paul 1. sats (1998)
  • Peter Herresthal, Please Accept my Ears! (1998)
  • Jeg er flerspors - variasjoner over Olav Anton Thommessen (1998)
  • Håkon Austbø, Juni Dahr, Edda-Da (1995)
  • Oslo Sinfonietta (1993)
  • Gaute Vikdal, Skygger (1992)
  • Frode Thorsen (1991)
  • Ensemble K 4 Live at Henie-onstad Art Center (1990)
  • Frantisek Veselka, New Norwegian Violin Music, Vol.II (1990)
  • Frantisek Veselka, New Norwegian Violin Music, Vol.I (1990)
  • Oslo-filharmonien, A Glass bead from above (1990)
  • Jeunesses Musicales World Orchestra, Scandinavian Tour 1988 (1988)
  • Geir Henning Braaten, Norwegian Pianorama (1984)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Anton Thommessen i Store norske leksikon.
  2. ^ Idar Karevold i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ http://www.komponist.no/person/olav-anton-thommessen/
  4. ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002070913213185861753
  5. ^ http://www.ballade.no/sak/et-eget-arhundre-olav-anton-thommessen-et-glassperlespill/
  6. ^ Stor musikkpris til Olav Anton Thommesen – www.ballade.no 1. november 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]