Solkorset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hjulkors)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sol- eller hjulkors er et likearmet kors i en sirkel.

Solkors eller hjulkors er et likearmet kors innskrevet i en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen. Solkorset er en av de eldste og mest utbredte grafiske figurene som finnes, og er kjent som magisk-religiøst symbol og dekorelement i alle store kulturer og over hele verden.

I Norge forekommer solkors blant annet på helleristninger, som innvielseskorskirkevegger, på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og bumerker, da i varianter med tilleggsstreker. I Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning fordi Vidkun Quisling valgte symbolet som emblen for sitt nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig i Norge.

Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, påvirket av tysk historietolkning under romantikken. Et mer nøytralt og treffende navn er hjulkors.

Gammel bruk[rediger | rediger kilde]

En formvariant av solkors brukt som katolsk innvielseskors i Slidredomen, en steinkirke fra 1100-tallet i Vestre Slidre.
Irske eller keltisk høykors skal etter sigende ha blandet det gamle solsymbolet med det kristne krusifikset.

Kombinasjonsfiguren av kors og sirkel ble brukt som symbol i neolittisk tid. Denne figuren har vært tolket som symbol for en forening av to motsetninger, tilsvarende yin og yang i Det fjerne østen. Det er også blitt hevdet at solkorset kan ha representert bare solen eller solen kombinert med en forestilling om et såkalt livets tre.

Kombinasjonen av en sirkel og et likearmet kors (gresk kors) er ganske enkel å konstruere. Denne sammensatte figuren kan derfor ha hatt forskjellig mening, symbolikk og funksjon i forskjellige kulturer og tidsaldre. Slik variasjon i symbolikk er en typisk egenskap ved mange gamle og utbredte grafiske tegn.

Sirkler med kors risset inn i stein er blitt avdekket i paleolittiske huler i Pyreneene. På CallanishbautaeneYtre Hebridene, den mest kjente megalittiske stedet i Skottland, finnes kryssende veger av stående bautasteiner som strekker seg fra en sirkels omriss. Sirkel med kors finnes skåret inn i stein eller malt på steintøy, som hos Samarakulturen i Volga. Figuren opptrer på så forskjellige steder som Pyreneene i Europa, Anatolia, Mesopotamia, det iranske platå og byene i Mohenjo-Daro og Harappa i Indusdalen.

I bronsealderens Europa finnes kors i sirkler på flere objekter som er blitt identifisert som kultobjekter, eksempelvis «miniatyrstandarden» med et innlegg i rav som viser en korsform når det blir holdt opp mot lyset, datert til nordisk bronsealder, oppbevart i Det danske Nationalmuseet i København. Sirkelen med korset brukt i bronsealderen har også blitt knyttet til vognens eikehjul som på den tid hadde fire eiker. Denne teknologiske nyvinning nådde Europa på midten av 2000-tallet f.Kr. Når sirkelen med korset ble brukt i en kultur som feiret en vogn med en solfigur på, kan sirkel med kors ha symbolisert vognhjul og/eller sol.

Symbolbruk[rediger | rediger kilde]

Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.[1] Sirkelen kan ha vært brukt både som praktisk kjennetegn og i magiske, religiøse, seremonielle eller lignende sammenhenger. Både sirkelen, det likearmede korset og sirkelen med kors i, har derfor trolig hatt varierende betydning for de personer som har brukt disse figurene. Det har for eksempel vært antatt at sirkelen kan tolkes som å «avspeile seg selv ved å gå tilbake til seg». Dette kan så tolkes enda videre som en slange som biter seg selv i halen, eller som noe som fungerer i en evig, sluttet bevegelse eller annen tilstand.

Sirkelen gjenfinnes i de tidligste kulturfunn, på naturformasjoner og gjenstander, ved ferdselsårer og på bosteder. Sirkelen, både med og uten kryssende linjer som midtpunkt, har sannsynligvis ofte vært tolket som solen eller noe som er nært knyttet til solen, selv om figuren da mangler strålene som ses på ytterkanten til solskiven.[1] Eksempelvis er det et meteorologisk tegn for solskinn.[2]

Med et likearmet kors inne i sirkelen oppstår en figur som kan kalles et hjulkors, et solhjul eller et solkors. Kombinasjonen av både kors og sirkel kan oppfattes som et enda sterkere tegn sammen enn hver for seg.[3] Sirkelen med korset kan av noen bli tolket som et såkalt kosmisk tegn. Dette kan så – med litt fantasi – igjen tolkes enda lenger; så som at figuren skal stå for en form for totalitet. Da kan den øverste halvdelen bety himmelen med elementene ild og luft, og den nedre halvdelen bety jorda med elementene jord og vann.[4]

Det er flere måter å tolke denne typen figurer på. En tolkningsmåte er å forholde seg strengt til tolkninger som kan sannsynliggjøres ut fra allment tilgjengelig, historisk kildemateriale. En annen tolkningsmåte er å bruke ren teori, fantasi, poesi, andre litterære virkemidler eller lignende og legge inn en mening og symbolikk som fortoner seg riktig for fortolkeren.

Solkorset i Norge[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid og middelalderen[rediger | rediger kilde]

I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt 1500–500 f.Kr.. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved Sporaneset i Rauland, hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til jordbruk og kanskje også til fruktbarhetskultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på Tvitekkja i Rauland.[5] Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i Nordenskal ha vært oppfattet som en form for «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og (Odin)som en himmelgud.

Med innføringen av kristendommen fra og med rundt år 1000 e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en kirke ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var Kristi eiendom. Figuren ble brukt som et innvielsessymbol og kunne tolkes som å skulle holde demoner eller onde makter borte.[6]Uvdal stavkirke i Buskerud står et større solkors utenfor veggen.

Vi finner hjulkorset i mange norske bumerker. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.

Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Nasjonal Samlings partikjennetegn 1933–1945 ble kalt sol- eller olavskors og var i fargene gult på rød bunn. Dette symboliserte både gammel, nordisk, «arisk» kultur, og riksvåpenets farger.[7]
Symboler som de nazistiske nyhedningene mente hadde røtter i eldgamle runer og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av arier, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, hagal-rune, «viking-hakekors» og keltisk kors.

I 1933 ble solkorset[8] i de «nasjonale» fargene gull på rødt (fra Norges riksvåpen) innført som offisielt merke for Vidkun Quislings nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS).[7] For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige. I litteraturen som NS utga, ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset».[9] Etter at NS i lov av 12. mars 1942 ble «statsbærende parti»,[10] ble solkorsmerket båret av en stilisert ørn («solørn») med utspilte vinger (etter tysk forbilde) tatt i bruk som statssymbol og et alternativ til riksvåpenet. Blant annet erstattet det riksvåpenet på tjenestemerker fra høsten 1942. Ørnen kan ses på som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne.

Det var uenighet i NS om symbolet. For den hedenske venstrefløyen, anført av Hans S. Jacobsen, var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk.[11][12]

Etter 1945 er solkorset lite blitt brukt i Norge på grunn av forbindelsene til NS.

Ibestad kommune[rediger | rediger kilde]

Ibestads kommunevåpen viser et hjulkors (kors med bøyd armer) hentet fra en sarkofagstein funnet etter den gamle Ibestad kirke fra 1200- eller 1300-tallet.[14]

Da Ibestad kirke i Troms ble restaurert i 1967, ble det funnet en sarkofagstein under gulvet. Ibestad kirkested stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet. Den har et hjulkors som relieffmotiv. Dette motivet ble senere til Ibestads kommunevåpen, med sølvfargeblå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt ved kgl.res. den 19.12.1986 med denne beskrivelsen (blasoneringen): I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Liungman, C. G. (1974): Symboler, Sverige. Side 197
  2. ^ Symbol på yr.no Arkivert 24. mars 2009 hos Wayback Machine.
  3. ^ Østmoe, Åsta Kostveit (1997): Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Oslo. 3. oppl. 2003. Side 53
  4. ^ Walker, Barbara G. (1988): The Woman’s Dictionary of Symbols and Sacred Objects. New York. Side 7.
  5. ^ Østmoe, Åsta Kostveit: Kors i kake, skurd i tre. Side 54
  6. ^ Dahlby, Frithiof: De heliga technens hemlighet. Stockholm 1963. Side 52
  7. ^ a b Harald E. Lund: Solkorset : en kort betraktning bygget på historiske overleveringer og oldfunn, Rikspropagandaledelsen (Nasjonal Samling), 1943
  8. ^ Oddvar K. Høidal (1988). 'Quisling: En studie i landssvik' (Revidert utgave 2002 utg.). Oslo: Orion. s. 153. ISBN 82-458-0528-9.  [[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter vikinghøvdingenes livgarde, og partiets hilsen var det gammelnordiske «heil og sæl»]
  9. ^ NorgesLexi Arkivert 19. april 2009 hos Wayback Machine., oppslagsord «Solkors»
  10. ^ a b Statsbærende parti et nazibegrep
  11. ^ Oddvar K. Høidal (1988). 'Quisling: En studie i landssvik' (Revidert utgave 2002 utg.). Oslo: Orion. s. 61. ISBN 82-458-0528-9.  [[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.]
  12. ^ Terje Emberland (2003). 'Religion og rase'. Oslo: Humanist Forlag AS. ISBN 82-90425-53-8. 
  13. ^ [1]
  14. ^ Ibestad kommune om kommunevåpenet

Litteratur[rediger | rediger kilde]