Dannebrog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Danmarks flagg)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Dannebrog» omdirigeres hit. For annen bruk, se Dannebrog (andre betydninger).
Dannebrogen i vind

Dannebrog er Danmarks flagg som ifølge legenden falt ned fra himmelen under et av Valdemar Seiers slag i Estland. Flagget er rødt med et hvitt kors som går helt ut til kantene av flagget, og den vertikale korsarmen er forskjøvet mot stangen. Dannebrog betyr danenes fane eller rødfarget fane.[1][2] Det regnes som verdens eldste offisielle nasjonalflagg i kontinuerlig bruk. Det var også Norges flagg i unionstiden med Danmark til 1814. Det selvstendige Norge innførte samme år som et foreløpig norsk flagg Dannebrog med Norges riksvåpen i kantonen, det øvre feltet nærmest stangen. Korsutformingen på det danske flagget ble senere overtatt av de andre nordiske landene; Sverige, Norge, Finland, og Island, og av de selvstyrte områdene Åland og Færøyene. Flere regioner med tilknytning til Norden har offisielt eller uoffisielt tatt i bruk varianter av nordiske korsflagg.

Design[rediger | rediger kilde]

Dannebrogs proporsjoner er 28:37 (med en slitkant). Uten slitkant er det 28:34.

Den offisielle røde fargen på Dannebrog kalles på dansk normalt bare dannebrogsrød. Det tekniske navnet på fargen er pantone 186C (og fargen på orlogsflagget pantone 194C).

Pantone 186C svarer i RGB-farger til R224 G024 B054 og HEX-koden er #E31836.

Pantone 194C svarer i RGB-farger til R172 G002 B052 og HEX-koden er #AC0234.

Andre data ifølge standardiseringsvirksomheten Dansk Standard:

I en ordning fra 1748 er målene for handelsflagget fastsatt[3] og de samme målene gjelder for Dannebrog. Målene er illustrert i figuren til høyre (28:34).

Når man øker bakkanten (til 28:37 med en slitkant), så er det dels fordi man vil ha noe å klippe av når flagget blir slitt, dels er det en påvirkning fra vimplene, dels så er forkanten på et flagg mer utstrakt enn bakkanten, og derfor bør flaggets sentrum være forskjøvet mot stangen for at det skal se riktig ut på avstand. Sett fra et historisk perspektiv var flagget i begynnelsen firkantet (etter solkorset) og ble først ved reformasjonen endret til det nåværende utseendet med galgekors. De firkantede versjonene kan blant annet sees hos Gelre (se nedenfor) samt i mange tidlige danske militære faner.

Forholdet mellom flaggstang og dannebrogs høyde bør være 1:5 (10 m flaggstang – dannebrog 200 cm høyt)

Ved flagging på halv stang (begravelser) skal underkanten av flagget være midt på flaggstangen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge legenden ble ikke flagget laget av mennesker, men falt ned fra himmelen under Slaget ved Lyndanisse (i dag Tallinn i Estland) den 15. juni 1219, som i dag kalles valdemarsdag. Korstoget i 1219 var med en mektig hær som estlenderne ikke kunne stå seg imot. Det er usikkerhet om hvorvidt tid og sted er korrekt.[4] Blant danskenes allierte under dette slaget var Malteserordenen, hvis flagg ble overtatt av danskene under navnet Dannebrog.[5] Malteserordenen er også kjent som johanitterordenen, og kom til Danmark ca. 1160.

Danmark er det første eksempelet på at et helt land ble skattlagt til inntekt for korstogene, idet Valdemar den store bevilget ordenen en penning i årlig skatt av hver eneste husholdning. Privilegiet medførte at johanitternes hovedkloster i Antvorskov ved reformasjonen i 1536 var Danmarks nest rikeste (etter Sorø).[6]

Den eldste kilden sier: «Dansker i året 1208 kjempet i Livland, i dagens Estland på et sted som kalles Felin, og (da de nesten var slått) ydmykt påkalte Guds hjelp, da oppnådde de den nåde, at de straks mottok et flagg, som falt ned fra himmelen, tegnet med et hvitt kors på en ullduk.»

Tradisjonen forteller videre at et himmelsk røst samtidig fortalte at danskene ville seire under dette tegnet, noe som de også gjorde.[7] Det er usikkert hva som egentlig skjedde under slaget ved Lyndanisse eller slaget ved Fellin, og kildene er først skrevet ned 300 år etter begivenhetene skulle ha funnet sted.[4] Flaggets utforming minner imidlertid om den tyske Johannitterordenens ordensdrakt; riddere fra denne korsfarerordenen deltok i invasjonen av Estland, og har muligens vært avgjørende for slagets utfall. Det tidligere italienske kongehuset Savoias våpen stammer sannsynligvis også fra Johannitterordenen; det er nesten identisk med Dannebrog og sees fortsatt på offisielle bygninger fra kongedømmets tid 1860-1946, som i den franske regionen Haute-Savoie, stedet hvor slekten Savoia stammer fra.

Latvias flagg, som dog ikke er avbildet som et kors, kan også spore sine rød-hvite farger tilbake til slaget ved Felin. Det er grunn til å tro at dette er to begivenheter som kan være blandet sammen.

Dannebrog er bevitnet av den nederlandske herolden Gelre (1334-1375) som i verket «Armorial Gelre» blant annet gjengir et våpen for «die conincen van danmark» som viser riksvåpenet med 3 leoparder knyttet med en gyllen hjelm med hermelinskledde og påfugleokkuperte vesselhorn samt et kvadratisk Dannebrogflagg.[8] Likeledes i Bellenville-våpenboken 1380-90 finnes et skjold med et kors med navnet Denenbroce over. På Bayeux-tapetet fra omkring 1068 fører baktroppen et rødt flagg med et hvitt kors, muligens danske slektninger til Vilhelm Erobreren som i front fører Sankt Georg-korset i slaget ved Hastings i 1066. Ioannis Skylitzis Krønike fra Biblioteca Nacional, Madrid, viser væringer fra Miklagaard omkring år 1100 med et rødt flagg med et hvitt kors. Dermed er både flagget og navnet dokumentert senest fra Valdemar Atterdags tid og kan stamme fra de estiske korstogene bare 150 år tidligere.

Den tidligste kilden som sikkert dokumenterer det røde flagget med hvitt kors som symbol for Danmark, er den nederlandske våpenboken «Gelre» (Wapenboek Gelre) fra midten av 1300-årene. Våpenboken avbilder rundt 1700 våpen for europeisk adel, blant dem det danske kongevåpen. Som en del av skjoldets tilbehør vises en lansespiss med en kvadratisk dannebrogsfane.

Dannebrog er også dokumentert som symbol for Danmark i kong Erik av Pommerns store unionssegl fra 1398. Seglet viser våpenet for Kalmarunionen, sammensatt av våpnene for de nordiske rikene og for Pommern. I Danmarks våpen med de tre blå løver på gull i skjoldets øvre (heraldisk) høyre felt bærer den øverste løven et lite dannebrogsflagg. Korset som deler skjoldet har også vært tolket som et dannebrogskors, men det er mer sannsynlig at det viser til det unionsflagget som Erik forsøkte å innføre for Kalmarunionen, et rødt kors på gul bunn.

I borgerkrigen grevefeiden, anvendte den ene parten et stripet flagg, blått, gult og rødt i riksvåpenets farger, og den andre parten, den seirende, brukte et rødt-hvitt korsflagg med fire like lange armer.

Ravnen[rediger | rediger kilde]

Det er hevdet at i oldtiden het Danmarks flagg Ravnen, og det er påstått at dette skal ha vært rødt (det vil si rødgult) med en buet under- og bakkant med frynser. I flagget skal det ha vært en svart (eller mørkeblå) ravn, og langs kantene en bord. Kildebelegget for disse påstandene er tynt og er visstnok bare en tolking av en stilisert figur på en mynt.

Knut den store av Danmark skal ha ført en ravnefane i slaget ved Ashington i Essex i 1016,[9] men det vites ikke om den fanen generelt ble brukt av den danske kongeslekten. Danebroge og navnet Dannebrog har sikkert en lengre forhistorie. Ravn-fanen eller Ravnebanneret, blir fremdeles brukt av åsatroende i Danmark.

Roskilde Museum har en stump av en bronse-vindfløy med en ravn som gnager på en menneskeknokkel. Det påstås at det ble sagt om flagget Ravnen at når den slo med vingene, så spådde det seier for danerne.

Ravnen på flagget er av noen blitt antatt å symbolisere den mytologiske gudekongen Odins ravner, Hugin eller Munin.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ graenseforeningen.dk Arkivert 5. juni 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ denstoredanske.dk
  3. ^ Forordning om Coffardi-Skibes og Commis-Farernes samt de octrojerede Compagniers Skibes Flag og Giøs, samt Vimpeler og Fløie af 11. juli 1748
  4. ^ a b "Dannebrog" av Hans Christian Bjerg, s.12, ISBN 87-7739-906-4.
  5. ^ Desmond Seward. The Monks of War. The Military Orders. London 2000, The Folio Society. s. 257; Illustrasjoner mot s. 170 og 186.
  6. ^ Kurt Villads Jensen: Korstogene (s. 51), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2
  7. ^ Opplysningen stammer fra Peder Olsen (Petrus Olai), en munk fra franciskanerklosteret i Roskilde, som på et løst blad som etter sigende ble skrevet 1527 opplyser Andetsteds haves efterretning om, at da troende danske i den samme Valdemar den Andens tid i året 1208 kæmpede i Livland på det sted, som kaldes Fellin, og (da de næsten var slåede), ydmygt påkaldte Guds hjælp – da opnåede den nåde, at de straks modtog et flag, som faldt ned fra himlen, tegnet med et hvidt kors på en ulden dug, og de hørte en røst i luften, som sagde, at når det blev løftet højt i luften, skulle de visselig vinde fuldstændig sejr over de slagne fjender, hvad der også skete. Men dette flag plejer i almindelighed at kaldes Dannebrog Det menes at Peder Olsen har hatt en eldre skriftlig kilde som belegg. Senere har han i annen sammenheng udokumentert skrevet tilføyelsen «riktig 1219» og dermed omdatert begivenheten i tid og sted, jvf Lind, s. 24f.
  8. ^ Lind 2001, s. 23.
  9. ^ Johnny E. Balsved (2001). Flagets historie. Flådens historie. Besøkt 2016-12-29

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dannebrog&oldid=21523648»