Korstegnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Korstegn i en ortodoks begravelse.

Korstegnet eller korsets tegn er en rituell gest og kristent symbol som består i at man beveger hånden i et kors. Praksisen med å gjøre korsets tegn spiller en viktig rolle i flere kirkesamfunn, og kan bli brukt både under gudstjenesten og som en del av ens personlige tilbedelse.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tertullian beskrev korstegnet, og det ser ut til at det i oldkirken ble markert bare med et korstegn på pannen. Noen århundrer senere ble korsets tegn også utført over andre deler av kroppen.

Den katolske og Den ortodokse kirke[rediger | rediger kilde]

Korstegnet er en kristen fromhetspraksis og en bønn særlig utbredt i den katolske og den ortodokse kirke. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «I Faderens, og Sønnens, og den hellige ånds navn. Amen» under utførelsen.

I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at Dismas («den gode røveren») hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.

Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt når man går inn i en kirke og under gudstjenesten, men også i andre sammenhenger. Dette henger sammen med at tegnet oppfattes som en kort bønn som er enkel å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.

Det lille korstegnet[rediger | rediger kilde]

Det lille korstegnet gjøres ved tegne et lite kors med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med hellige oljer. I katolske messer gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når evangeliet leses.

Andre kirker[rediger | rediger kilde]

Martin Luther skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen som en påminnelse om at man er kristen. I dag bruker flere evangeliske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten. I den norske kirke brukes det i forbindelse med dåp og prestens velsignelse av menigheten fra alteret.

I århundrer etter reformasjonen knelte kirkegjengerne og brukte korstegnet når de kom inn i kirken, likeså ved begynnelsen av nattverden og under velsignelsen. Ennå i 1830 knelte de fleste på Vestlandet. I et brev til en biskop på visitas i Gloppen i 1824, foreslo en bonde en forenkling av «den seksfoldige Knælen», dels ble det urolig, dels pga «det forargelige i stillingen som ofte deri blir en følge».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 327), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0

Litteratur[rediger | rediger kilde]