Korstegnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Korstegnet eller korsets tegn er en rituell gest og kristent symbol som består i at man beveger hånden i et kors. Praksisen med å gjøre korsets tegn spiller en viktig rolle i flere kirkesamfunn, og kan både bli brukt under gudstjenesten og være en del av ens personlige tilbedelse.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tertullianus skrev om å gjøre korsets tegn, og det ser ut til at i den tidligste tid ble det bare markert et korstegn på pannen. Noen århundrer senere ble korsets tegn også gjort over andre deler av kroppen.

Den katolske og Den ortodokse kirke[rediger | rediger kilde]

Korstegnet en kristen fromhetspraksis og en bønn som spesielt er utbredt i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «I Faderens, og Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen» mens man gjør dette.

I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan denne forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at Den gode røveren hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.

Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt i forbindelse med at man går inn i en kirke og under gudstjenester, men også i en rekke andre sammenhenger. Dette henger sammen med at den oppfattes som en kort bønn som er enkel å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.

Det lille korstegnet[rediger | rediger kilde]

Det lille korstegnet gjøres ved at et lite kors tegnet med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med hellige oljer. I katolske messer gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når Evangeliet skal leses.

Andre kirker[rediger | rediger kilde]

Martin Luther skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen for å minne seg selv på at man er kristen. I dag bruker flere evangeliske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten. I Den norske kirke brukes det i forbindelse med dåpen og prestens velsignelse av menigheten fra alteret.