Nasjonalflagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nasjonalflagg foran FN-bygningen i Genève

Nasjonalflagg er et flagg som representerer og symboliserer en nasjon, og som brukes av det sivile samfunnet. Mange lands flagg fins kun av denne typen, og benyttes derved også av de statlige og sjømilitære myndighetene, mens andre land har egne flagg som brukes til de formåla. Nasjonalflagget heves ikke bare av nasjonens myndigheter, men også av innbyggerne. I Norge flagges det særlig på nasjonaldagen og grunnlovsdagen 17. mai. Et nasjonalflagg er vanligvis formgitt med spesifikke betydninger for fargene og symbolene, som også kan brukes separat fra flagget som et symbol på nasjonen. Utformingen av et nasjonalflagg blir noen ganger endret etter forekomsten av viktige historiske hendelser.

Både selvstendige staters flagg og flagg for nasjoner forstått som kulturelle fellesskap omtales som nasjonalflagg. I sistnevnte betydning kan man regne Catalonias, Englands eller Skottland flagg, men også eksempelvis det samiske flagget. Det vitenskapelige studium av faner og flagg, vexillologi, har navn etter vexillum (latin for «fane») som en romersk hær bar i strid.[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Johnson's new chart of national emblems, utgitt ca. 1868.

Historisk sett oppsto flagg som militære faner (standart), brukt som feltskilt. Gjennom historien eksisterer det forskjellige eksempler på slike ur-flagg: de hvite tøybannerne til Zhou-dynastiets hærer på 1000-tallet f.Kr., vexillum-fanene som ble heist av hærene i Romerriket, den svarte fanen som ble båret av Muhammed som senere ble flagget til det abbasidiske kalifatet,[3] og de forskjellige ravnebannere (norrønt hrafnsmerki «rɑvnensˌmerke») som ble hevet av ulike vikinghøvdinger.[4][5] Angelino Dulcert på 1300-tallet publiserte en serie omfattende Portolan-diagrammer, som berømt viste frem flaggene til flere avbildede stater i forbindelse med hans kart – skjønt disse var ikke enhetlig «nasjonale flagg» ettersom noen sannsynligvis var de personlige fanene til den respektive nasjonens herskere.[6][7][8]

Praksisen med å flagge som indikator på opprinnelseslandet utenfor en sammenheng av krigføring ble vanlig med det maritime flagget (skipsflagg). Den nåværende utformingen av flagget til Nederland har sin opprinnelse som en variant av det oransje-hvit-blå Prinsenvlag («Prinsens flagg») på slutten av 1500-tallet, som ble brukt i den nederlandske frihetskrigen (1568–1648). Det utviklet seg tidlig på 1600-tallet som det rød-hvit-blå Statenvlag («Statens flagg»), det maritime flagget til generalstatene i Den nederlandske republikk, noe som gjør det nederlandske flagget til kanskje det eldste trefargeflagget i fortsatt bruk, selv om standardisering av de eksakte fargene er av en langt senere dato.[9][10]

I begynnelsen av 1600-tallet fant Storbritannias flagg, uoffisielt kalt «Union Jack», sin opprinnelse da Jakob VI av Skottland arvet den engelske og irske tronen (som Jakob I). Den 12. april 1606 ble det nye flagget som representerer denne kongelige unionen mellom England og Skottland spesifisert i et kongelig dekret, ifølge hvilket Englands flagg (et rødt kors på hvit duk, kjent som Sankt Georgskors), og Skottlands flagg (et hvitt andreaskors på blå duk, kjent som Saltire eller St. Andrew's Cross), skulle bli sammenføyd og danneStorbritannias første unionsflagg,[11] men da uten sankt Patricks røde kors, som også er et andreaskors. Det fortsatte å være i bruk til 1. januar 1801, da unionen mellom Storbritannias og Irland ble lovformelig inngått og sankt Patricks kors (et rødt diagonalt kors på hvitt) ble satt inn i flagget,[12] noe som ga Union Jack sin nåværende utforming.

Med framveksten av nasjonalistiske følelser fra slutten av 1700-tallet begynte nasjonalflagg også å bli vist i sivile sammenhenger.[13] Bemerkelsesverdig tidlige eksempler inkluderer det amerikanske flagget, som først ble benyttet som skipsflagg i 1777, men deretter begynte å bli vist som et generisk symbol for USA etter den amerikanske revolusjon,[14] og den franske trikoloren, som ble et symbol for Den første franske republikk1790-tallet.[15][16]

De fleste land i Europa standardiserte og kodifiserte utfromingen av sine maritime flagg som nasjonale flagg i løpet av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Spesifikasjonene til Danmarks flagg, Dannebrog,[17] som var basert på et flagg som var i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet, ble kodifisert i 1748 som et rektangulært flagg med bestemte proporsjoner, og det ble supplert med varianten med en splitt eller et hakk i enden, som i orlogsflagget.[18] Flagget til Sveits, som ligner på det danske ved å ha et hvitt kors på rød bunn, skiller seg likevel ut ved å være kvadratisk. Dets historie går tilbake til 1300-tallet som krigsflagg, og da Sveits' føderale grunnlov ble vedtatt i 1848, ble flagget i sin nåværende form offisielt etablert som landets nasjonalflagg.[19]

I Europa ble den rød-hvit-blå trikolor-utformingen av flagget til kongeriket Nederlandene populært, ettersom det ble assosiert med en republikansk styreform gjennom landets lange uavhengighetskrig mot den spanske kronen. Denne assosiasjonen ble kraftig forsterket etter den franske revolusjon i 1789, da Frankrike brukte de samme fargene, men med vertikale i stedet for horisontale striper. Andre land i Europa (som Irland, Romania og Estland) og i Sør- og Mellom-Amerika valgte sine egne trikolorer for å uttrykke tilslutning til prinsippene om frihet, likhet og brorskap, Liberté, égalité, fraternité, slik de er nedfelt i det franske flagget.[20][21]

Det osmanske flagget, den islamske halvmåne og stjerne på rød bunn (nå Tyrkias flagg) ble tatt i bruk i 1844. Andre ikke-europeiske makter fulgte trenden på slutten av 1800-tallet, Japans flagg ble introdusert i 1870. Flagget til Qing-dynastiets Kina fra 1890 og til Beiyangregjeringen fra 1912 og til Republikken Kina fra samme år er annerledes enn dagens kommunistiske flagg i Kina fra 1949. På 1800-tallet introduserte de fleste land i Sør-Amerika flagg da de ble uavhengige (Peru i 1820, Bolivia i 1851, Stor-Colombia i 1819, Brasil i 1822, etc.)

For tiden er det 193 nasjonale flagg i verden,[22] hvorav suverene stater flagges som medlemmer av FN (som også har sitt eget flagg og emblem, men det er ikke et nasjonalflagg).[23][24]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vexillum, Flagspot.net
  2. ^ Rostovtzeff, Michael (1942): «Vexillum and Victory», The Journal of Roman Studies. 32: 92. doi:10.2307/296463. JSTOR 296463
  3. ^ «The Black Flag (al-raya)», The Islamic Imagery Project, The Combating Terrorism Center at West Point
  4. ^ Hrafnhildur Bodvarsdottir (1976): The Function of the Beasts of Battle in Old English Poetry. PhD Dissertation, State University of New York at Stony Brook. s. 112.
  5. ^ «Raven flag (Vikings)», CRWFlags.com
  6. ^ «Narent (Croatia, 14th century)», CRWFlags.com
  7. ^ Irás, Krisztina (2007): «Hungary on Two Portolan Charts by Angelino Dulcert (1325/30, 1339)», Imago Mundi, Vol. 59, No. 2, s. 223-231
  8. ^ «Golden Horde, 1339», Ozoutback.com
  9. ^ «Europe: Netherlands», CIA The World Factbook
  10. ^ Worthington, Daryl (17. oktober 2016): «Why Are So Many Flags Red, White and Blue?», New Historian
  11. ^ «flag of the United Kingdom», Encyclopedia Britannica
  12. ^ «flag of the United Kingdom», Encyclopedia Britannica
  13. ^ Flagg på tysk, fransk og italiensk i Historical Dictionary of Switzerland. 1998;
  14. ^ «History of The American Flag & American Flag Facts», Drexel University
  15. ^ «The French Flag», France Diplomacy
  16. ^ «The French Flag», Élysée
  17. ^ «dannebrog», NAOB
  18. ^ Denmark, Flags of the World
  19. ^ «Swiss flag», Discover Switzerland
  20. ^ «Slåss for frihet, likhet og brorskap», Journalen Oslomet.no 8. mai 2015
  21. ^ «flag - National flags», Encyclopedia Britannica
  22. ^ «United Nations», World Flag Database
  23. ^ «United Nations Emblem and Flag», United Nations
  24. ^ «Maps, Flags, Boundaries», United Nations

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barker, Brian Johnson; Carpenter, Clive (2015): The Complete Guide to Flags of the World, 3. utg., Design Originals
  • Smith, Whitney (1975): Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co, Maidenhead

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) National flags of countries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons