Steinkorsene i Eivindvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°58′52″N 5°4′31″Ø

Steinkorsene i Eivindvik er avbildet i Gulen kommune sitt kommunevåpen.

Steinkorsene i Eivindvik er to kors av stein som står i Eivindvik i Gulen kommune. De to korsene var begge mellom 2,5 og tre meter høye, men det ene korset ble ødelagt av trefelling 27. april 2012.[1] Mellom korsene er det en slette. Den fremste autoriteten på norsk middelalderhistorie, professor Knut Helle mener at dette er stedet Gulatinget ble holdt fra 900-1300. Ifølge et sagn skal det også ha stått et tredje kors i området.[2]

Fra gammelt av skal det ha vært munker i området som skal ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger i året for å velsigne avlingene.

SitatMunkene siges have i gammel tid paa begge korsmesser holdt deres processioner med kors og fane om disse kors, og da signet ager og eng.[2]Sitat

Olavskorset[rediger | rediger kilde]

Korset ved Gulen kirke etter at det knakk
Steinkorset ved Gulen kyrkje
Steinkorset på Krossteigen.
Restene av korset ble bevart i en kasse

Restene av det ene korset står ved kirkegårdsmuren ved Gulen kirke. Dette korset var et keltisk kors som var 285 cm høyt, fram til det ble ødelagt. Bunnen av korset står igjen, mens toppen knakk av. Toppen har runde armhuler og rette armer.[3] Ifølge et sagn skal dette korset ha blitt reist av Olav den hellige i 1023. Sagnet sier også at det skal ha vært en såkalt Olavskilde, altså et oppkomme av vann som skal ha fått helbredende kraft etter at Olav hadde vært i kontakt med det, i tilknytning til korset. Tidligere stod det et kar av kleberstein ved korset. Dette karet er nå flyttet inn i kirken og blir brukt som døpefont.

Biskop Fridtjov Birkeli skrev en bok om norske steinkors, og omtalte der dette korset som et kors av «norsk-keltisk» type. Han mente at «Korset er så forseggjort at en prest fra «keltisk» område må ha forestått utførelsen av det.» Han sier også at korset ifølge en tradisjon opprinnelig skal ha stått nede med sjøen, og at dette sammen med karet som i dag er døpefont, tyder på at det har funnet sted massedåp nede ved sjøen.[3]

Korset i Krossteigen[rediger | rediger kilde]

Noen hundre meter fra kirken, på en plass som kalles Krossteigen, står et kors som er 265 cm høyt. Dette er et kors i det Birkeli kategoriserer som «norsk-anglisk» type. Han sier også at dette korset har et klart fremmend preg og bærer preg av en dyktig steinhogger. Korset er plassert slik at solen aldri er vekke fra det i løpet av året. Når solen snur ved vintersolverv, står steinen slik at solen akkurat lyser opp hele korset.[2] Birkeli hevder at korset er formet som det mest «angliske korset» vi har i landet, og beskriver det med elegante buer mellom armene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frykta tre skulle øydeleggje steinkross - trefelling delte krossen i to - NRK Sogn og Fjordane
  2. ^ a b c På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande - 2. Sogn Side 67.
  3. ^ a b c Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge. Side 55.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aaraas,Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd; Forsund, Finn Borgen, På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande – 2. Sogn, Selja Forlag, Førde, 2000. ISBN 82-91722-14-5
  • Birkeli, Fridtjov , Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995. ISBN 82-543-0692-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]