Verket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°36′49″N 10°25′7″Ø

Verket
Verket i Hurum.jpg

Verket
59°36′49″N 10°25′07″Ø

Verket er et lite tettsted og en grunnkretsHurumlandet i Asker kommune i Viken fylke, tidligere i Hurum kommune i Buskerud. Tettstedet ligger ved Drammensfjorden, på østsida av Svelvikstrømmen. Verket har rundt 130 innbyggere, men regnes av Statistisk sentralbyrå som en del av Svelvik tettsted.

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Verket har fått navn etter Schimmelmanns glassverk som ble anlagt her i 1781, og som var i drift fram til 1832.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før glassverket[rediger | rediger kilde]

Den store moreneryggen på Verket har vært et viktig bosetningsområde i eldre og yngre steinalder. Et av de flotteste funna fra eldre steinalder i Norge, ei stor hakke av elghorn, er funnet her. Fra yngre steinalder er det funnet to store hellekister, med skjeletter av menn som ble begravd med flintdolker og steinøkser. Den første av disse gravene ble oppdaga i 1880, og er den første grava fra steinalderen som ble funnet i Norge.

I yngre jernalder og middelalder hørte området der Verket nå ligger til storgården Hov, som ligger nærmere 200 moh. øst for Verket. Her ble Hurum kirke bygd i middelalderen. Området ved Svelvikstrømmen var trolig et strategisk viktig sted for kontroll over ferdselen til sjøs, og et viktig kommunikasjonsknutepunkt. I middelalderen og seinere var det et verdifullt laksefiske i Drammensfjorden sør for Verket.

Noen bebyggelse på Verket er ikke kjent før 1600-tallet, da gården Hov hadde husmenn og strandsittere i Bogen. Ved sundstedet bodde det en fergemann, og på 1700-tallet var det ei lita kro på Verksøya for de veifarende.

Schimmelmanns glassverk[rediger | rediger kilde]

I 1778 beslutta myndighetene i København å anlegge et glassverk på det som ble kalt «Strømsmoen», tilhørende gården Hov. Det var Carsten Anker som tok initiativet til dette, og anlegget var en del av myndighetenes merkantilistiske politikk for å holde Danmark-Norge sjølforsynt med glassvarer. Glassverket ble oppkalt finansministeren, og fikk navnet «Skatmester Schimmelmanns Glasverk».

Glassverket sto ferdig i 1782, og besto av ei vedfyrt glasshytte, ei steinkullfyrt glasshytte en forvalterbolig, åtte våningshus for arbeidere, smie, bakeri og tørkehus, samt bryggeanlegg, lagerhus og bru over til Verksøya. Bygningene var symmetrisk plassert i en firkant rundt «Verksplassen», med forvalterboligen i midten. Verket eide også to jakter til frakt av råstoff og varer. Hele anlegget ble 22. oktober 1782 taksert til en verdi av 13 000 riksdaler - en enorm sum den gang.

Verket ble som et eget lite samfunn i Hurum. Mange av glassblåserne kom fra Tyskland. Arbeiderne ved Verket sto under Verkets egen jurisdiksjon, den såkalte «Hytteretten», og fra og med 1789 hadde glassverket en egen skole for barna deres. I 1801 bodde det i alt 21 familier på Verket, med til sammen 93 mennesker.

Glassverket produserte for det meste flasker («buteljer») og mindre gjenstander av grønt og brunt glass. Økonomien var aldri særlig god, og verket hadde ofte driftsstans i kortere og lengre perioder. Den beste perioden var på 1790-tallet. Etter det gikk det stort sett med tap, og anlegget begynte etter hvert å forfalle. Avisreportasjer fra 1820-tallet kunne fortelle om stor fattigdom og nød blant de gjenværende glassverksarbeiderne og familiene deres. I 1832 ble glassverket nedlagt for godt. Rester av anlegget finnes fortsatt på den såkalte «Bakkeløkka». Forvalterboligen ble lenge eid av Hurum kommune, og blant annet brukt som fattighus. Bygningen er i dag den best bevarte bygningen fra det gamle glassverket. De øvrige våningshusene er alle sterkt ombygd, men ligger fortsatt på sine opprinnelig steder, slik at anleggets symmetriske form fortsatt kan sees.

Oscarsborg med Svelvik befestninger[rediger | rediger kilde]

Allerede under Napoleonskrigene ble det bygd midlertidige kanonstillinger ved Svelvikstrømmen, på Batteriøya på vestsida av strømmen. Som en del av opprustninga av kystforsvaret mot slutten av 1800-tallet ble det i 1896-1900 også bygd kanonstillinger på toppen av moreneryggen ved Verket. Disse fikk navnet «Svelvik befestninger», og var underlagt Oscarsborg festning. I tilknytning til anlegget ble det også oppretta et anlegg for minelegging av Svelviksundet i Dramstadbukta. Den eneste gangen anlegget hadde full bemanning med rundt 300 mann var under nøytralitetsvakta i 1905. Siden forfalt anlegget. Det ble nedlagt i 1934, og i 1997 ble det meste ødelagt av sandtaksdrift. En bygning som huset anleggets orograf ble restaurert på 2000-tallet.

Verket i dag[rediger | rediger kilde]

Verket preges i dag av Svelviksand AS sin omfattende sandtaksdrift i moreneryggen bak tettstedet. Den enorme sandryggen blir mindre og mindre for hvert år som går. I tilknytning til sandtaket ligger Buskerud Betongvarefabrikk.

Fergesambandet Verket-Svelvik er, med sine 184 meter, Norges korteste fergesamband. Overfarten tar rundt fem minutter.