Biskop Eysteins jordebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En side av boken som gjelder Eidsvoll sogn.

Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra omkring år 1390, og er skrevet av eller for Eystein Aslaksson, biskop i Oslo og korsbror ved Hallvardskatedralen i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet. Den består, slik den er bevart, av 205 blad.[1] Navnet Rødeboken kommer av at boken tidligere hadde røde permer.[2]

Registrering av Oslo bispedømmes eiendommer[rediger | rediger kilde]

I 1388 startet biskop Eystein en registrering av kirkens eiendommer, et arbeid som skulle ta hele 13 år. Målet var å få oversikt over Oslo bispedømmes eiendommer etter svartedauden. Kirken var en stor jordeier, og avkastningen fra gårder og gårdparter var blant kirkens viktigste inntekter. Nesten 10 000 eiendommer ble ført opp. Små gårdparter ble solgt eller slått sammen, og kirken forhandlet med leilendinger om landskyld. Mange gårder ble forlatt; såkalte ødegårder. Håpet var at landskylden skulle bli den samme som før pestepidemien, men dette var ikke mulig grunnet befolkningsnedgangen. Nå var det kjøpers og leiers marked, og store jordeiere som kirken måtte tilpasse seg. Løsningen ble å sette ned landskylden, selge unna gårdparter og slå sammen prestegjeld. Etterhvert fikk imidlertid kirken flere eiendommer. Pestepidemiene ble sett på som Guds straff, og donasjoner strømmet til kirken i løpet av senmiddelalderen. Ved utgangen av middelalderen eide derfor kirken nesten halvparten av all jord i Norge.[3]

Trykte utgaver[rediger | rediger kilde]

Biskop Eysteins jordebok ble utgitt i fire hefter mellom 1873 og 1880. Alle er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Dioecesis Osloensis[rediger | rediger kilde]

Gerpinár profastadøme[rediger | rediger kilde]

Vestfoldár profastadøme[rediger | rediger kilde]

  • Heiđingstada kyrkja
  • Eftaløytis kyrkja
  • Tuneims kyrkja
  • Bergs kyrkja
  • Kjosa kyrkja
  • Kvelds kyrkja
  • Hvaranes kyrkja
  • Heiđareims kyrkja
  • Þjođalyngs kyrkja
  • Istra kyrkja
  • Sanda kyrkja
  • Stokka kyrkja
  • Skeiđauga kyrkja
  • Arnadals kyrkja
  • Sæms kyrkja
  • Slagns kyrkja
  • Undreimsdals kyrkja
  • Njotarøy kyrkja
  • Tjumo kyrkja
  • Borra kyrkja
  • Nya kyrkja
  • Lauføy kyrkja
  • Vála kyrkja
  • Botna kyrkja
  • Hildistađa kyrkja
  • Ramnes kyrkja
  • Fones kyrkja
  • Vifilstađa kyrkja
  • Andabu kyrkja
  • Tufta kyrkja

Osloár profastadøme[rediger | rediger kilde]

  • Haugs kyrkja
  • Fiskeims kyrkja
  • Bergs kyrkja
  • Frauna kyrkja
  • Hvals kyrkja
  • Husabjár kyrkja
  • Trandabjár kyrkja
  • Eggja kyrkja
  • Syllingadals kyrkja
  • Skoga kyrkja
  • Sandinar kyrkja
  • Straums kyrkja
  • Hofs kyrkja á Huđrinum
  • Røykinar kyrkja
  • Aska kyrkja
  • Tuneims kyrkja
  • Fraunar kyrkja
  • Skeiđis kyrkja
  • Norbjár kyrkja
  • Krákastađa kyrkja
  • Tompta kyrkja
  • Hobøles kyrkja
  • Garđa kyrkja
  • Sána kyrkja
  • Vestbjár kyrkja
  • Kroa kyrkja
  • Àss kyrkja
  • Gerđauđa (Rođa) kyrkja
  • Nesodda kyrkja

Eidsbergs profastadøme[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879. 
  2. ^ Arkivverket: Oversikt over eiendom og inntekt. Hentet 14.11.16 fra http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Middelalder/Eiendom-og-inntekt
  3. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Etter pesten». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]