Biskop Eysteins jordebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En side av boken som gjelder Eidsvoll sogn (Eiðsvalla kirkja).

Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra årene 1388-1401, og er skrevet av eller for Eystein Aslaksson, biskop i Oslo og korsbror ved Hallvardskatedralen i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet. Den består, slik den er bevart, av 205 blad.[1] Navnet Rødeboken kommer av at boken tidligere hadde røde permer.[2]

Registrering av Oslo bispedømmes eiendommer[rediger | rediger kilde]

I 1388 startet biskop Eystein en registrering av kirkens eiendommer, et arbeid som skulle ta hele 13 år. Målet var å få oversikt over Oslo bispedømmes eiendommer etter svartedauden. Kirken var en stor jordeier, og avkastningen fra gårder og gårdparter var blant kirkens viktigste inntekter. Nesten 10 000 eiendommer ble oppført. Små gårdparter ble solgt eller slått sammen, og kirken forhandlet med leilendinger om landskyld. Mange gårder ble forlatt; såkalte ødegårder. Håpet var at landskylden skulle bli den samme som før pestepidemien, men dette var ikke mulig grunnet befolkningsnedgangen. Nå var det kjøpers og leiers marked, og store jordeiere som kirken måtte tilpasse seg. Løsningen ble å sette ned landskylden, selge unna gårdparter og slå sammen prestegjeld. Etterhvert fikk imidlertid kirken flere eiendommer. Pestepidemiene ble sett på som Guds straff, og donasjoner strømmet til kirken i løpet av senmiddelalderen. Ved utgangen av middelalderen eide derfor kirken nesten halvparten av all jord i Norge.[3]

Trykte utgaver[rediger | rediger kilde]

Biskop Eysteins jordebok ble utgitt av historiker H. J. Huitfeldt i fire hefter mellom 1873 og 1880 med originaltittel Biskop Eysteins Jordebog (Den Röde Bog). Fortegnelse over Det geistelige Gods i Oslo Bispedömme omkring År 1400. Disse fire heftene er tilgjengelige digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider.

I det videre er transkripsjon av den trykte utgaven gitt, med opprinnelig norrøne betegnelser hvor dette er kjent. Den geistelige inndelingen er gjengitt etter fjerde hefte, mens rekkefølgen er gjort mer geografisk ordnet (fra øst til vest). Lenker til eksisterende og historiske kirkesteder er gjort vha. ulike kilder.
Romerske numeraler er gjengitt fra den trykte utgaven, som antas også å være angitt i originalen. I den trykte utgaven blir f.eks. 14 skrevet som XIIII., men er her skrevet som XIV. ettersom det er den moderne skrivemåten og dessuten gis av formateringen til Wikipedia.

Dioecesis Osloensis[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1396.
Annet hefte, s. 211 - 309
Romerske numeraler: CL. (150) - CLXIII. (163)

  1. til biscops stolsen
  2. kummuna koorsbrødhræ
  3. Sikulandæ prouenta
  4. Hofuinar prebenda
  5. Vlfuinar prebenda
  6. Hielmungar prebenda
  7. Bergs prouenta
  8. Lautina prouenta
  9. Cantoria
  10. Helgha andz altaræ
  1. Kros altare
  1. Marie altare indræ
  2. Clemetz kirkiæ
  3. Kros kirkja
  4. Spitalen ok Lafranz kirkja
  5. Nunnusæter j Oslo

Vestra lutum Osloár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
Første hefte, s. 86 - 115
Romerske numeraler: LX. (60) - LXXXI. (81)

  1. Hœms kirkja
  2. Hofs kirkja
  3. Haugs kirkja
  4. Fiskeims kirkja
  5. Bergs kirkja[4]
  6. Frauna kirkja
  7. Hvals kirkja[5]
  8. Husabjár kirkja[6]
  9. Trandabjár kirkja
  10. Eggja kirkja[7]
  11. Syllingadals kirkja
  12. Skoga kirkja
  13. Sandinar kirkja
  14. Straums kirkja
  15. Hofs kirkja á Huðrimum
  16. Røykinar kirkja
  17. Aska kirkja
  18. Tuneims kirkja
  19. Haslœims kirkja
  20. Akers kirkja
  21. Margaretto dals kirkja
  22. Hofuinar spitall

Østra lutum Osloár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
Første hefte, s. 115 - 139
Romerske numeraler: LXXXII. (82) - XCIV. (94)

  1. Administrativ informasjon
  2. Skeiðis kirkja
  3. Norbjár kirkja
  4. Krákastaða kirkja
  5. Tompta kirkja
  6. Hobøles kirkja
  7. Garða kirkja
  8. Sána kirkja
  9. Vestbjár kirkja
  10. Kroa kirkja
  11. Áss kirkja
  12. Gerðaruða (Roða) kirkja
  13. Nesodda kirkja

Elfarsýslu prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1388, tillegg 1399.
Annet hefte, s. 309 - 358
Romerske numeraler: CLXIV. (164) - CLXXXV. (185)

  1. Molanda kirkja
  2. Miklabýjar kirkja
  3. Þorps kirkja ok Þœknabjár kirkja
  4. Langalanda kirkja ok Staðla kirkja
  5. Rjóðra kirkja, Valla kirkja ok Stein kirkja
  6. Klaufadals kirkja, Sjóvar kirkja, Bakka kirkja ok Bjórlanda kirkja
  7. Þórslanda kirkja, Eykreyjar kirkja, Maria kirkja i Konungello, Niculos kirkja i Konungello ok Yttrabýjár kirkja
  8. Þórisbýjár kirkja
  9. Harundastafs kirkja ok Lukkju kirkja
  10. Holta kirkja
  11. Sólberga kirkja pk Karlabýjar kirkja
  12. Rimalanda kirkja, Jórulanda kirkja, Hjartheims kirkja ok Vistulanda kirkja
  13. Auklanda kirkja
  14. Spikkarjóðrs kirkja
  15. Nóreima kirkja
  16. Auðsmála kirkja ok Grindarjóðs kirkja
  17. Lyngs kirkja ok Forsœla kirkja
  18. Hristarjóðs kirkja ok Befja kirkja
  19. Hœrastaða kirkja
  20. Haukáss kirkja
  21. Skriksvíkr kirkja
  22. Boknes kirkja
  • Rjóðra eller Maggarjóðrs kirkja

Ranríkis prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1391, tillegg 1399.
Annet hefte, s. 358 - 400, tredje hefte, s. 401
Romerske numeraler: CLXXXVI. (186) - CCXV. (215)

  1. Nafarstaða kirkja
  2. Móa kirkja
  3. Krókstaða kirkja i Víken
  4. Heiða kirkja
  5. Sandaruðs (Sanda) kirkja
  6. Aspanga kirkja
  7. Svertuborgar kirkja
  8. Þóseiðis kirkja
  9. Haugbœja kirkja
  10. Foss kirkja
  11. Lýsa kirkja
  12. Bragasetrs kirkja
  13. Brúa kirkja
  14. Askeims kirkja
  15. Ábœjar kirkja
  16. Tossinar kirkja
  17. Berufjarðardals kirkja
  18. Sveinabœjar kirkja
  19. Botna kirkja
  20. Kvilda kirkja
  21. Róeims kirkja
  22. Túneims kirkja
  23. Luðrs kirkja
  24. Skeðjuhofs kirkja ok Vettalanda kirkja
  25. Röllinar kirkja
  26. Tjarneyjar kirkja
  27. Ønyndardals kirkja
  28. Hódals kirkja
  29. Nesinar kirkja
  30. Lumulanda kirkja

Sarpsborg prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Også benevnt Ytri lutan a Borghasysla.
Innsamlet 1397, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 481 - 518
Romerske numeraler: CCXXXIX. (239) - CCLIX. (259)

  1. Vála kirkja
  2. Svindala kirkja
  3. Roða kirkja
  • Tesala kirkja[8]
  1. Þufnar kirkja
  2. Tuna kirkja
  3. Borgar kirkja
  4. Glimeima kirkja
  5. Olafs kirkja i Borg[9]
  1. Niculos kirkja i Borg[10]
  2. Varteiga kirkja
  3. Alnes kirkja[11]
  4. Bergs kirkja
  5. Asaka kirkja
  6. Rodka kirkja
  7. Iddar kirkja
  8. Skjalbergs kirkja
  9. Ingradals kirkja
  10. Ullarøy kirkja
  1. Bjár kirkja[12]
  2. Hvala kirkja
  3. Kolbergs kirkja
  4. Ryggiofs kirkja

Eiðsberg prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Også benevnt Øfra lutan a Borghasysla.
Innsamlet 1401, tillegg 1400.
Første hefte, s. 140 - 181
Romerske numeraler: XCV. (95) - XCVIII. (98)

  1. Administrativ informasjon
  2. Hofvina kirkja
  3. Askeims kirkja
  4. Þrykstaða kirkja

Romerske numeraler: CXXVII. (127) - CXLVIII. (148)

  1. Boðstaða kirkja
  2. Rødanes kirkja
  3. Klunds kirkja
  4. Rymskogs kirkja
  5. Øya markar kirkja
  6. Aramarka kirkja
  7. Digranes kirkja
  8. Rakkastaða kirkja
  9. Gyrðinar kirkja[13]
  10. Nya kirkja[14]
  11. Oss kirkja
  12. Eiðsbergs kirkja
  13. Hœnes kirkja[15]
  14. Hœrolanda kirkja
  15. Folkinsborg kirkja[16]
  16. Treginsborg kirkja
  17. Þenols kirkja
  18. Skygþveita kirkja
  19. Skogs kirkja[17]
  20. Viflastaða kirkja[18]
  21. Spjotabergs kirkja
  22. Helene kirkja

Raumaríkis prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1393, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 401 - 446
Romerske numeraler: CCXVI. (216) - CCXXX. (230)

  1. Ignabakka kirkja
  2. Rœlings kirkja
  3. Leiremsskogs kirkja
  4. Falla kirkja[19]
  5. Byrginar kirkja[20]
  6. Skeiðsmo kirkja
  7. Lakune/Tellefeil
  8. Dals kirkja
  9. Hakadals kirkja
  10. Guðleifs-Asakar kirkja[21]
  11. Gœrdinœr kirkja
  12. Heinini kirkja[22]
  13. Nannastaða kirkja
  14. Bjœrka kirkja
  15. Foss kirkja[23]

Romerske numeraler: XCIX. (99) - CXIII. (113)

  1. Holta kirkja
  2. Hofvinar kirkja
  3. Kjosar kirkja[24]
  4. Eiðsvalla kirkja
  5. Fœgringar kirkja
  6. Urðadals kirkja
  7. Holts kirkja[25]
  8. Lunds kirkja[26]
  9. Furuseters kirkja
  10. Ullinshofs kirkja[27]
  11. Fraunar kirkja
  12. Rifseims kirkja
  13. Asakar kirkja (Ingrið-Asakar)[28]
  14. Imishaus kirkja
  15. Suðreims kirkja

Sóleyja prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1394, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 446 - 481
Romerske numeraler: CXIV. (114) - CXXIV. (124)

  1. Hofs kirkja á Fit
  2. Løykinar kirkja
  3. Heimnes kirkja[29]
  4. Aurs kirkja
  5. Fors kirkja
  6. Hofs kirkja i Soløyum
  7. Vála kirkja
  1. Grofu kirkja
  2. Fyrilunda kirkja[31]
  3. Berga kirkja[32]
  4. Eiðesskogs kirkja
  5. Øyaseters kirkja[33]
  6. Sands kirkja
  7. Ingramos kirkja[34]

Romerske numeraler: CCXXXI. (231) - CCXXXVIII. (238)

  1. Upstaða kirkja
  2. Ullernis kirkja
  3. Straums kirkja
  4. Nes kirkja
  5. Droggones kirkja[35]
  6. Udygjanes (Udynes) kirkja
  7. Frøyofs kirkja[36]
  8. Aulini kirkja[37]

Vestfoldár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Også benevnt Túnsberg.
Innsamlet 1398, tillegg 1401.
Første hefte, s. 42 - 86
Romerske numeraler: XXV. (25) - LIX. (59)

  1. Tunœims kirkja
  2. Bergs kirkja
  3. Kjosa kirkja
  4. Kvelds kirkja
  5. Hwaranes kirkja
  6. Heiðareims kirkja
  7. Þjoðalyngs kirkja
  8. Istra kirkja
  9. Sanda kirkja
  10. Stokka kirkja
  11. Skeiðauga kirkja
  12. Arnadals kirkja
  13. Sœms kirkja
  14. Slagns kirkja
  15. Undreimsdals kirkja
  16. Njotarey kirkja
  17. Tjumo kirkja
  18. Borra kirkja
  19. Nya kirkja
  20. Lauføy kirkja
  21. Vála kirkja
  22. Botna kirkja
  23. Hildistaða kirkja
  24. Ramnes kirkja
  25. Fones kirkja
  26. Vifilstaða kirkja
  27. Andabu kirkja
  28. Kuadal kirkja
  29. Haugagerðis kirkja
  30. Styriualla kirkja
  31. Suarfuastada kirkja
  32. Æftaløytis kirkja
  33. Også oppført under Gjerpen
  34. Heiðingstaða kirkja
  35. Også oppført under Gjerpen
  36. Kaupmantznes kirkja
  37. Tufta kirkja

Første hefte, s. 181 - 192, annet hefte, s. 193 - 211
Romerske numeraler: CXLIX. (149)

  1. Laftantz kirkja i Tunsbergi
  1. Olafs klauster í Túnsberg

Gerpinár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1398, tillegg 1401.
Første hefte, s. 1 - 42
Romerske numeraler: I. (1) - XXIV. (24)

  1. Heiðingstaða kirkja
  2. Også oppført under Vestfold
  3. Æftaløytis kirkja
  4. Også oppført under Vestfold
  5. Heitradals kirkja
  6. Sauða kirkja
  7. Nes kirkja
  8. Bjár kirkja
  9. Gorðina kirkja
  10. Lunda kirkja
  11. Hollini kirkja
  12. Helginar kirkja
  13. Fœnes kirkja
  14. Rumanes kirkja
  15. Meðalheims kirkja
  16. Mikjalsberg kirkja
  17. Soleima kirkja
  18. Kljufa kirkja[39]
  19. Skeiðis kirkja i Bamblum
  20. Moa kirkja i Sandaukedale
  21. Moa kirkja i Eiðangre
  22. Borgastaða kirkja
  23. Gymsøy klausters
  24. ii Baldastaða kirkja[40]
  25. Gerpinar kirkja
  26. Skiða kirkja
  27. Slœimdala kirkja

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879. 
  2. ^ Arkivverket: Oversikt over eiendom og inntekt. Hentet 14.11.16 fra http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Middelalder/Eiendom-og-inntekt
  3. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Etter pesten». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html.
  4. ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Tesal kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ (no) «Borgs kirkesteder (Olavskirken)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «St. Nikolas, Ruinparken (Nikolaikirken)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ (no) «Alnes (Holleby) kirkested / Alnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Bø kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Gyrdinar (Gjulem) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Utanskog kirkested (Nykirke)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Hen kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Folkenborg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Skog (Skau) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Vister (Viflastada) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Faller (Falla) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Borgen (Byrginar) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Gudleiv Asaks kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ a b (no) «Henni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Foss kirkested - Kjerkehaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ (no) «Kjos kirkested - Kjørkjejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Holt kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Lund kirkested - Kjerkejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ (no) «Ullensaker gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ (no) «Asak kirkested (Ingrid-Asak)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ (no) «Hemnes gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ (no) «Mo - Kirkemo kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Furulund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Berg (Berger, Berga) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Øyset kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Jugramo - Mo gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Drognes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Frøyhov kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ (no) «Auli middelalderske kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Tønsaker kirkested - Kjerkejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ (no) «Klyve kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ (no) «Ballestad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]