Biskop Eysteins jordebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En side av boken som gjelder Eidsvoll sogn (Eiðsvalla kirkia).

Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok (også kjent som Rødeboken og Raudeboka) er en viktig informasjonskilde om kirkelige inntekter og jordeiendomsforhold på Østlandet i middelalderen. Manuskriptet til jordeboken skal være fra årene 1388-1401, og er skrevet av eller for Eystein Aslaksson, biskop i Oslo og korsbror ved Hallvardskatedralen i Oslo. Rødeboken oppbevares nå i Riksarkivet. Den består, slik den er bevart, av 205 blad.[1] Navnet Rødeboken kommer av at boken tidligere hadde røde permer.[2]

Registrering av Oslo bispedømmes eiendommer[rediger | rediger kilde]

I 1388 startet biskop Eystein en registrering av kirkens eiendommer, et arbeid som skulle ta hele 13 år. Målet var å få oversikt over Oslo bispedømmes eiendommer etter svartedauden. Kirken var en stor jordeier, og avkastningen fra gårder og gårdparter var blant kirkens viktigste inntekter. Nesten 10 000 eiendommer ble oppført. Små gårdparter ble solgt eller slått sammen, og kirken forhandlet med leilendinger om landskyld. Mange gårder ble forlatt; såkalte ødegårder. Håpet var at landskylden skulle bli den samme som før pestepidemien, men dette var ikke mulig grunnet befolkningsnedgangen. Nå var det kjøpers og leiers marked, og store jordeiere som kirken måtte tilpasse seg. Løsningen ble å sette ned landskylden, selge unna gårdparter og slå sammen prestegjeld. Etterhvert fikk imidlertid kirken flere eiendommer. Pestepidemiene ble sett på som Guds straff, og donasjoner strømmet til kirken i løpet av senmiddelalderen. Ved utgangen av middelalderen eide derfor kirken nesten halvparten av all jord i Norge.[3]

Trykte utgaver[rediger | rediger kilde]

Biskop Eysteins jordebok ble utgitt av historiker H. J. Huitfeldt i fire hefter mellom 1873 og 1880 med originaltittel Biskop Eysteins Jordebog (Den Röde Bog). Fortegnelse over Det geistelige Gods i Oslo Bispedömme omkring År 1400. Disse fire heftene er tilgjengelige digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider.

I det videre er transkripsjon av den trykte utgaven gitt, med opprinnelig norrøne betegnelser hvor dette er kjent. Den geistelige inndelingen er gjengitt etter fjerde hefte, mens rekkefølgen er gjort mer geografisk ordnet (fra øst til vest). Lenker til eksisterende og historiske kirkesteder er gjort vha. ulike kilder.
Romerske numeraler er gjengitt fra den trykte utgaven, som antas også å være angitt i originalen. I den trykte utgaven blir f.eks. 14 skrevet som XIIII., men er her skrevet som XIV. ettersom det er den moderne skrivemåten og dessuten gis av formateringen til Wikipedia.

Dioecesis Osloensis[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1396.
Annet hefte, s. 211 - 309
Romerske numeraler: CL. (150) - CLXIII. (163)

  1. til biscops stolsen
  2. kummuna koorsbrødhræ
  3. Sikulandæ prouenta
  4. Hofuinar prebenda
  5. Vlfuinar prebenda
  6. Hielmungar prebenda
  7. Bergs prouenta
  8. Lautina prouenta
  9. Cantoria
  10. Helgha andz altaræ
  1. Kros altare
  1. Marie altare indræ
  2. Clemetz kirkiæ
  3. Kros kirkia
  4. Spitalen ok Lafranz kirkia
  5. Nunnusæter j Oslo

Vestra lutum Osloár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
Første hefte, s. 86 - 115
Romerske numeraler: LX. (60) - LXXXI. (81)

  1. Hœms kirkia
  2. Hofs kirkia
  3. Haugs kirkia
  4. Fiskeims kirkia
  5. Bergs kirkia[4]
  6. Frauna kirkia
  7. Hvals kirkia[5]
  8. Husabjár kirkia[6]
  9. Trandabjár kirkia
  10. Eggja kirkia[7]
  11. Syllingadals kirkia
  12. Skoga kirkia
  13. Sandinar kirkia
  14. Straums kirkia
  15. Hofs kirkia á Huðrinum
  16. Røykinar kirkia
  17. Aska kirkia
  18. Tuneims kirkia
  19. Haslœims kirkia
  20. Akers kirkia
  21. Margaretto dals kirkia
  22. Hofuinar spitall

Østra lutum Osloár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet omkring 1390, tillegg 1399.
Første hefte, s. 115 - 139
Romerske numeraler: LXXXII. (82) - XCIV. (94)

  1. Administrativ informasjon
  2. Skeiðis kirkia
  3. Norbjár kirkia
  4. Krákastaða kirkia
  5. Tompta kirkia
  6. Hobøles kirkia
  7. Garða kirkia
  8. Sána kirkia
  9. Vestbjár kirkia
  10. Kroa kirkia
  11. Áss kirkia
  12. Gerðaruða (Roða) kirkia
  13. Nesodda kirkia

Elfarsýslu prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1388, tillegg 1399.
Annet hefte, s. 309 - 358
Romerske numeraler: CLXIV. (164) - CLXXXV. (185)

  1. Molanda kirkia
  2. Miklabýjar kirkia
  3. Þorps kirkia ok Þœknabjár kirkia
  4. Langalanda kirkia ok Staðla kirkia
  5. Rjóðra kirkia, Valla kirkia ok Stein kirkia
  6. Klaufadals kirkia, Sjóvar kirkia, Bakka kirkia ok Bjórlanda kirkia
  7. Þórslanda kirkia, Eykreyjar kirkia, Maria kirkia i Konungello, Niculos kirkia i Konungello ok Yttrabýjár kirkia
  8. Þórisbýjár kirkia
  9. Harundastafs kirkia ok Lukkju kirkia
  10. Holta kirkia
  11. Sólberga kirkia pk Karlabýjar kirkia
  12. Rimalanda kirkia, Jórulanda kirkia, Hjartheims kirkia ok Vistulanda kirkia
  13. Auklanda kirkia
  14. Spikkarjóðrs kirkia
  15. Nóreima kirkia
  16. Auðsmála kirkia ok Grindarjóðs kirkia
  17. Lyngs kirkia ok Forsœla kirkia
  18. Hristarjóðs kirkia ok Befja kirkia
  19. Hœrastaða kirkia
  20. Haukáss kirkia
  21. Skriksvíkr kirkia
  22. Boknes kirkia
  • Rjóðra eller Maggarjóðrs kirkia

Ranríkis prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1391, tillegg 1399.
Annet hefte, s. 358 - 400, tredje hefte, s. 401
Romerske numeraler: CLXXXVI. (186) - CCXV. (215)

  1. Nafarstaða kirkia
  2. Móa kirkia
  3. Krókstaða kirkia i Víken
  4. Heiða kirkia
  5. Sandaruðs (Sanda) kirkia
  6. Aspanga kirkia
  7. Svertuborgar kirkia
  8. Þóseiðis kirkia
  9. Haugbœja kirkia
  10. Foss kirkia
  11. Lýsa kirkia
  12. Bragasetrs kirkia
  13. Brúa kirkia
  14. Askeims kirkia
  15. Ábœjar kirkia
  16. Tossinar kirkia
  17. Berufjarðardals kirkia
  18. Sveinabœjar kirkia
  19. Botna kirkia
  20. Kvilda kirkia
  21. Róeims kirkia
  22. Túneims kirkia
  23. Luðrs kirkia
  24. Skeðjuhofs kirkia ok Vettalanda kirkia
  25. Röllinar kirkia
  26. Tjarneyjar kirkia
  27. Ønyndardals kirkia
  28. Hódals kirkia
  29. Nesinar kirkia
  30. Lumulanda kirkia

Sarpsborg prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Også benevnt Ytri lutan a Borghasysla.
Innsamlet 1397, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 481 - 518
Romerske numeraler: CCXXXIX. (239) - CCLIX. (259)

  1. Vála kirkia
  2. Svindala kirkia
  3. Roða kirkia
  • Tesala kirkia[8]
  1. Þufnar kirkia
  2. Tuna kirkia
  3. Borgar kirkia
  4. Glimeima kirkia
  5. Olafs kirkia i Borg[9]
  1. Niculos kirkia i Borg[10]
  2. Varteiga kirkia
  3. Alnes kirkia[11]
  4. Bergs kirkia
  5. Asaka kirkia
  6. Rodka kirkia
  7. Iddar kirkia
  8. Skjalbergs kirkia
  9. Ingradals kirkia
  10. Ullarøy kirkia
  1. Bjár kirkia[12]
  2. Hvala kirkia
  3. Kolbergs kirkia
  4. Ryggiofs kirkia

Eiðsberg prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Også benevnt Øfra lutan a Borghasysla.
Innsamlet 1401, tillegg 1400.
Første hefte, s. 140 - 181
Romerske numeraler: XCV. (95) - XCVIII. (98)

  1. Administrativ informasjon
  2. Hofvina kirkia
  3. Askeims kirkia
  4. Þrykstaða kirkia

Romerske numeraler: CXXVII. (127) - CXLVIII. (148)

  1. Boðstaða kirkia
  2. Rødanes kirkia
  3. Klunds kirkia
  4. Rymskogs kirkia
  5. Øya markar kirkia
  6. Aramarka kirkia
  7. Digranes kirkia
  8. Rakkastaða kirkia
  9. Gyrðinar kirkia[13]
  10. Nya kirkia[14]
  11. Oss kirkia
  12. Eiðsbergs kirkia
  13. Hœnes kirkia[15]
  14. Hœrolanda kirkia
  15. Folkinsborg kirkia[16]
  16. Treginsborg kirkia
  17. Þenols kirkia
  18. Skygþveita kirkia
  19. Skogs kirkia[17]
  20. Viflastaða kirkia[18]
  21. Spjotabergs kirkia
  22. Helene kirkia

Raumaríkis prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1393, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 401 - 446
Romerske numeraler: CCXVI. (216) - CCXXX. (230)

  1. Ignabakka kirkia
  2. Rœlings kirkia
  3. Leiremsskogs kirkia
  4. Falla kirkia[19]
  5. Byrginar kirkia[20]
  6. Skeiðsmo kirkia
  7. Lakune/Tellefeil
  8. Dals kirkia
  9. Hakadals kirkia
  10. Guðleifs-Asakar kirkia[21]
  11. Gœrdinœr kirkia
  12. Heinini kirkia[22]
  13. Nannastaða kirkia
  14. Bjœrka kirkia
  15. Foss kirkia[23]

Romerske numeraler: XCIX. (99) - CXIII. (113)

  1. Holta kirkia
  2. Hofvinar kirkia
  3. Kjosar kirkia[24]
  4. Eiðsvalla kirkia
  5. Fœgringar kirkia
  6. Urðadals kirkia
  7. Holts kirkia[25]
  8. Lunds kirkia[26]
  9. Furuseters kirkia
  10. Ullinhofs kirkia
  11. Fraunar kirkia
  12. Rifseims kirkia
  13. Asakar kirkia (Ingrið-Asakar)[27]
  14. Imishaus kirkia
  15. Suðreims kirkia

Sóleyja prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1394, tillegg 1400.
Tredje hefte, s. 446 - 481
Romerske numeraler: CXIV. (114) - CXXIV. (124)

  1. Hofs kirkia á Fit
  2. Løykinar kirkia
  3. Heimnes kirkia[28]
  4. Aurs kirkia
  5. Fors kirkia
  6. Hofs kirkia i Soløyum
  7. Vála kirkia
  1. Grofu kirkia
  2. Fyrilunda kirkia[30]
  3. Berga kirkia[31]
  4. Eiðesskogs kirkia
  5. Øyaseters kirkia[32]
  6. Sands kirkia
  7. Ingramos kirkia[33]

Romerske numeraler: CCXXXI. (231) - CCXXXVIII. (238)

  1. Upstaða kirkia
  2. Ullernis kirkia
  3. Straums kirkia
  4. Nes kirkia
  5. Droggones kirkia[34]
  6. Udygjanes (Udynes) kirkia
  7. Frøyofs kirkia[35]
  8. Aulini kirkia[36]

Vestfoldár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Også benevnt Túnsberg.
Innsamlet 1398, tillegg 1401.
Første hefte, s. 42 - 86
Romerske numeraler: XXV. (25) - LIX. (59)

  1. Tunœims kirkia
  2. Bergs kirkia
  3. Kjosa kirkia
  4. Kvelds kirkia
  5. Hwaranes kirkia
  6. Heiðareims kirkia
  7. Þjoðalyngs kirkia
  8. Istra kirkia
  9. Sanda kirkia
  10. Stokka kirkia
  11. Skeiðauga kirkia
  12. Arnadals kirkia
  13. Sœms kirkia
  14. Slagns kirkia
  15. Undreimsdals kirkia
  16. Njotarey kirkia
  17. Tjumo kirkia
  18. Borra kirkia
  19. Nya kirkia
  20. Lauføy kirkia
  21. Vála kirkia
  22. Botna kirkia
  23. Hildistaða kirkia
  24. Ramnes kirkia
  25. Fones kirkia
  26. Vifilstaða kirkia
  27. Andabu kirkia
  28. Kuadal kirkia
  29. Haugagerdis kirkia
  30. Styriualla kirkia
  31. Suarfuastada kirkia
  32. Æftaløytis kirkia
  33. Også oppført under Gjerpen
  34. Heiðingstaða kirkia
  35. Også oppført under Gjerpen
  36. Kaupmantznes kirkia
  37. Tufta kirkia

Første hefte, s. 181 - 192, annet hefte, s. 193 - 211
Romerske numeraler: CXLIX. (149)

  1. Laftantz kirkia i Tunsbergi
  1. Olafs klauster í Túnsberg

Gerpinár prófastdœmi[rediger | rediger kilde]

Innsamlet 1398, tillegg 1401.
Første hefte, s. 1 - 42
Romerske numeraler: I. (1) - XXIV. (24)

  1. Heiðingstaða kirkia
  2. Også oppført under Vestfold
  3. Æftaløytis kirkia
  4. Også oppført under Vestfold
  5. Heitradals kirkia
  6. Sauða kirkia
  7. Nes kirkia
  8. Bjár kirkia
  9. Gorðina kirkia
  10. Lunda kirkia
  11. Hollini kirkia
  12. Helginar kirkia
  13. Fœnes kirkia
  14. Rumanes kirkia
  15. Meðalheims kirkia
  16. Mikjalsberg kirkia
  17. Soleima kirkia
  18. Kljufa kirkia[38]
  19. Skeiðis kirkia i Bamblum
  20. Moa kirkia i Sandaukedale
  21. Moa kirkia i Eiðangre
  22. Borgastaða kirkia
  23. Gymsøy klausters
  24. ii Baldastaða kirkia[39]
  25. Gerpinar kirkia
  26. Skiða kirkia
  27. Slœimdala kirkia

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Gundersens bogtrykkeri. 1879. 
  2. ^ Arkivverket: Oversikt over eiendom og inntekt. Hentet 14.11.16 fra http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Middelalder/Eiendom-og-inntekt
  3. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Etter pesten». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html.
  4. ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Tesal kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ (no) «Borgs kirkesteder (Olavskirken)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «St. Nikolas, Ruinparken (Nikolaikirken)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ (no) «Alnes (Holleby) kirkested / Alnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Bø kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Gyrdinar (Gjulem) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Utanskog kirkested (Nykirke)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Hen kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Folkenborg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Skog (Skau) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Vister (Viflastada) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ (no) «Faller (Falla) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Borgen (Byrginar) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Gudleiv Asaks kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ a b (no) «Henni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Foss kirkested - Kjerkehaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ (no) «Kjos kirkested - Kjørkjejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Holt kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Lund kirkested - Kjerkejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ (no) «Asak kirkested (Ingrid-Asak)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ (no) «Hemnes gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ (no) «Mo - Kirkemo kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ (no) «Furulund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Berg (Berger, Berga) kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Øyasæter kirkested - Kirketomta». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Jugramo - Mo gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Drognes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Frøyhov kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Auli middelalderske kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ (no) «Tønsaker kirkested - Kjerkejordet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Klyve kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ (no) «Ballestad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]