Hurumlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hurumlandet ligger mellom Drammens- og Oslofjorden.
Innkjøring til Oslofjordtunnelen som forbinder Hurumlandet med Follo på andre siden av Oslofjorden
I bakgrunnen cellulosefabrikken til Södra Cell, i forgrunnen Statkraft saltkraftverk Hurum - verdens første kraftverk basert på osmose.

Hurumlandet er et landskap og en halvøy mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, med havstrekket Breiangen og Ytre Oslofjord i sør. Hurumlandet består av bygdene Røyken og Hurum og ligger i det større landskapet Buskerud; fra 2020 er landskapet administrativt en del av den sammenslåtte storkommunen Asker og Viken fylke. På det smaleste, mellom Grimsrudbukta i Drammensfjorden og Bestonbukta i Indre Oslofjord, er halvøya kun 5 km bred.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

På Hurumlandet ligger det flere steder som tradisjonelt har fungert som jordbruksbygder, industri- og feriesteder. I Slemmestad stod sementproduksjonen sterkt, i Sætre hadde Dyno Industrier en sprengstoffabrikk, og Tofte har lange industritradisjoner med Hurum fabrikker og Södra Cell Tofte (tidligere Tofte Cellulosefabrikk). På Tofte ligger også verdens første saltkraftverk.

I dag er næringslivet på halvøya dominert av virksomheter innen service og tjenesteyting, men og turisme er fortsatt en viktig næringsvei flere steder på halvøya.

Et mildt klima og godt jordsmonn legger forholdene til rette for landbruk, men næringen jordbruk, skogbruk og fiske sysselsatte kun 0,39 % av de mellom 15-74 år, 4. kvartal 2018[1].

Samferdsel og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Langs kysten av Hurumlandet ligger tettstedene Slemmestad, Nærsnes, Båtstø, Åros, Sætre, Storsand, Filtvet, Tofte, Rødtangen, Holmsbu, Verket, Gjerdal og Hyggen.

I forbindelse til stedene langs kysten er det opparbeidet kyststier flere steder og det finnes en rekke strender og badeplasser.

I innlandet på halvøya ligger Bødalen, Midtbygda, Røyken, Spikkestad, Klokkarstua og Kana.

Europavei 134 går over Hurumlandet via Oslofjordtunnelen under fjorden til Drøbak i Frogn kommune.

Spikkestadbanen krysser Hurumlandet nord.

Hurumlandet var et av alternativene som ble utredet som mulig plassering av ny hovedflyplass da hovedflyplassen på Fornebu skulle flyttes på 1990-tallet.

Det er fergeforbindelse fra Verket på Hurumlandet til Svelvik i Drammen kommune.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinalder (cirka 10 000 fvt. - 1800 fvt.)[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av siste istid, rundt 10100 år før nåtid, ble den søndre delen av Hurumlandet isfritt. På det tidspunktet lå brefronten mellom Svelvikstrømmen og Drøbaksundet, og breelvene la igjen den store morenen som krysser tvers over halvøya. Denne morenen regnes som en del av det såkalte Ås-Ski-trinnet. Marin grense i området ligger på rundt 200 moh.

De eldste spor etter mennesker på Hurumlandet er funnet av nøn flintgjenstander ved Nåbyvann i Hurum, ca. 163 moh. Tallrike lokaliteter fra eldre steinalder er funnet rundt hele kysten av halvøya. I seinmesolitikum var Hurumlandet en del av den klassiske nøstvetkulturens kjerneområde.

Også fra yngre steinalder er det mange funn fra Hurumlandet. Blant de viktigste funnnene er dyssegraver av traktbegerkulturens type ved Rødtangen i Hurum, og to hellekister fra seinneolitikum ved Verket.[2]

Bronsealderen (1800 fvt. - 500 fvt.)[rediger | rediger kilde]

I bronsealderen var Hurumlandet en del av den nordiske bronsealderkulturens område. Samtlige fem funn av bronsegjenstander fra perioden på halvøya er gjort i Hurum, og det er ved sørspissen av Hurumlandet den største konsentrasjonen av gravrøyser fra bronsealderen også finnes.

Jernalderen (500 fvt. - 1050 evt.)[rediger | rediger kilde]

Fra eldre jernalder er det få og spredte funn fra Hurumlandet. To lokale maktsentre kan muligens identifiseres ut fra gjenstandsfunn og forekomst av store gravhauger: ett rundt gården Hov i Hurum, og ett rundt gårdene Huseby og Villingstad i Røyken. Ved Hov har kontrollen med ferdselen gjennom Svelvikstrømmen trolig vært av stor betydning. Huseby og Villingstad ligger sentralt plassert i Røykens jordbrukslandskap, og er nærmeste nabo til halvøyas eneste kjente bygdeborg på Tjuvkollen.

Den viktigste kilden til kunnskap om den yngre jernalderen på Hurumlandet er gravhaugene og gravfunnene. Det virker som om de fleste navnegårder kjent fra historisk tid hadde egne gårdsgravfelt i denne perioden. Gravskikken var, i alle kjente tilfeller, en branngravsskikk. Få gravhauger på halvøya er arkeologisk undersøkte, og de fleste funna kom til Universitetets Oldsakssamling før 1940.

Middelalderen (1066 - 1537)[rediger | rediger kilde]

I middelalderen ble Hurumlandet delt i to kirkesogn: Hurums sogn og Røykens sogn. Steinkirker ble bygd på Hov i Hurum og Solberg i Røyken i andre halvdel av 1100-tallet og/eller første halvdel av 1200-tallet. Begge kirker er nokså like av størrelse og form, men koret i Hurum kirke avsluttes av en apsis, mens østveggen i Røyken kirkes kor er rett. Gjennom høymiddelalderen fram mot Svartedauden fant det trolig sted en betydelig befolkningsvekst på Hurumlandet, noe som gjenspeiles i de mange rud-gårdene som ble rydda i utkanten av de beste jordbruksområdene. Foruten jordbruket, var saltkoking ei viktig tilleggsnæring.

Svartedauden i 1349/1350 ramma Hurumlandet hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka på halvøya ble lagt øde. I seinmiddelalderen gikk gjenryddinga sakte. Først utpå midten av 1600-tallet var trolig folketallet oppe på samme nivå igjen som før pesten. På 1500-tallet begynte trelasteksporten fra Hurumlandet, etter at oppgangssaga ble tatt i bruk.

Adelsfamilien Bolt etablerte seg på Tronstad i Hurum på slutten av 1300-tallet. På 1580-tallet ble gården setegård for adelsfamilien Huitfeldt, som samla seg et betydelig jordegods i Hurum, og i noe mindre grad i Røyken.

Napoleonskrigene (1807 - 1814)[rediger | rediger kilde]

Under Napoleonskrigene ble det bygd befestninger både ved Svelviksundet og Drøbaksundet. På Verket i vest ved Drammensfjorden er det rester av de yngre Svelvik befestninger fra 1890-tallet, som hørte inn under Oscarsborg festning.

Natur[rediger | rediger kilde]

Hurumlandet har flere vernede naturområder, grunnet den meget rike og varierte biologien sør på halvøya i møtet mellom forskjellige og ofte unike berggrunner, med viktige plantearter og skogsmiljøer. Her vokser blant annet de sjeldne misteltein, dragehode og bittergrønn. Dyrelivet omfatter elg, fiskeørn, skarv og ærfugl. I sør langs en kyststrekning på 5-10 kilometer er det hele åtte naturvernområder – regnet fra sørvest mot sørøst: Holtnesdalen naturreservat, Solfjellåsene naturreservat (kalksteinsbiotoper), Haraldsfjellet naturreservat (kalksteinsbiotoper), Sandbukta-Østnestangen naturreservat (planteliv), Ersvikskjær naturreservat (fugleliv), Tofteskogen naturreservat, Ranvikholmen naturreservat (planteliv) og Tofteholmen naturreservat (planteliv). Lengre mot nordøst ligger Storskjær naturreservat utenfor Storsand.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk sett er Hurumlandet en del av Oslofeltet. De eldste grunnfjellsbergartene (ulike varianter av gneis) finnes i ei stripe langs kysten fra Ersvika til Sandspollen, samt fra Åros til Slemmestad. Helt nordøst i Røyken, mellom Grodalen og Slemmestad, og i et mindre område ved Nærsnes, finnes kambro-siluriske bergarter (skifer og kalkstein). Et mindre område med sterkt omdanna kambro-siluriske bergarter finnes ved sjøen mellom Rødtangen og Ersvika, helt sør på Hurumlandet. Disse bergartene kan også gjenfinnes på Ranvikholmen og Tofteholmen. Det aller meste av halvøya er danna av permisk drammensgranitt, som har en karakteristisk, lyserød farge. Under den vulkanske aktiviteten i Perm ble det også danna områder med gabbro ved Husebykollen på Filtvet, og på øyene Ranvikolmen og Tofteholmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [file:///C:/Users/andre/Downloads/LonnstakerBosted.htm «SSB antall sysselsatte per næring i Røyken og Hurum 2018»] Sjekk |url=-verdien (hjelp). Besøkt 2. januar 2020. 
  2. ^ Norgeshistorie.no, Lene Melheim, «Knoklene forteller». Hentet 22. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/mennesker/0304-knoklene-forteller.html.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°32′24″N 10°29′31″Ø