Hurumlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hurumlandet ligger mellom Drammens- og Oslofjorden.
Innkjøring til Oslofjordtunnelen som forbinder Hurumlandet med Follo på andre siden av Oslofjorden
I bakgrunnen cellulosefabrikken til Södra Cell, i forgrunnen Statkraft saltkraftverk Hurum - verdens første kraftverk basert på osmose.

Hurumlandet er ei halvøy mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, med havstrekket Breiangen i sør. Den tilhører Buskerud fylke og består av kommunene Røyken og Hurum. Hurumlandet avgrenses av Oslofjorden i øst og Drammensfjorden i vest. På det smaleste, mellom Grimsrudbukta i Drammensfjorden og Bestonbukta i Oslofjorden, er halvøya kun 5 km brei. Tidligere var Hurumlandet kjent for ei rekke industristeder, med sementproduksjon på Slemmestad, dynamittproduksjon på Sætre og celluloseproduksjon på Tofte og Sagene. I dag er næringslivet dominert av mindre bedrifter, og andelen pendlere mot Oslo og Drammen er stor. Et mildt klima og god dyrkingsjord gjør fortsatt landbruk til ei viktig næring, sjøl om det kun sysselsetter et par prosent av befolkninga. Den lange kystlinja mot Oslofjorden og Drammensfjorden er i stor grad nedbygd av tettbygde strøk og hyttefelter.

Naturformer[rediger | rediger kilde]

Hurumlandet består av stort sett granitt-avsetninger i vest og midtpartiene, men kambrosilurske avsetninger av skifer og sandstein i et belte i sør og øst. Helt i sør er det også noe kalkstein og et hevet parti fra ordovicium, samt gangbergarter og kvartsittpartier. Området ligger helt øst i Oslofeltet. Berggrunnen er svært variert med rester av en gammel vulkan sentralt og i Ersvika, samt mye rød drammensgranitt i sentrale områder. Hurumlandet har kystbarskog og et rikt planteliv, spesielt på Tofteholmene.

Hurumlandet har uforholdsmessig mange av Buskeruds vernede naturområder, grunnet den meget rike og varierte biologien sør på halvøya i møtet mellom forskjellige og ofte unike berggrunner, med viktige plantearter og skogsmiljøer. Her vokser blant annet de sjeldne misteltein, dragehode og bittergrønn. Dyrelivet omfatter elg, fiskeørn, skarv og ærfugl. I sør langs en kyststrekning på 5-10 kilometer er det hele åtte naturvernområder – regnet fra sørvest mot sørøst: Holtnesdalen naturreservat, Solfjellåsene naturreservat (kalksteinsbiotoper), Haraldsfjellet naturreservat (kalksteinsbiotoper), Sandbukta-Østnestangen naturreservat (planteliv), Ersvikskjær naturreservat (fugleliv), Tofteskogen naturreservat, Ranvikholmen naturreservat (planteliv) og Tofteholmen naturreservat (planteliv). Lengre mot nordøst ligger Storskjær naturreservat utenfor Storsand.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av siste istid ble den søndre delen av Hurumlandet isfritt rundt 10 100 år før nåtid. Ved det tidspunktet lå brefronten mellom Svelviksundet og Drøbaksundet, og breelvene la igjen den store morenen som krysser tvers over halvøya. Den regnes som en del av det såkalte Ås-Ski-trinnet. Marin grense i området ligger på rundt 200 moh.

De eldste spor etter mennesker, i form av flintgjenstander, er funnet ved Nåbyvann i Hurum, ca. 163 moh. Tallrike lokaliteter fra eldre steinalder er funnet rundt hele kysten av halvøya. I seinmesolitikum var Hurumlandet en del av den klassiske nøstvetkulturens kjerneområde.

Også fra yngre steinalder er det mange funn fra Hurumlandet. Blant de viktigste funna er dyssegraver av traktbegerkulturens type ved Rødtangen i Hurum, og to hellekister fra seinneolitikum ved Verket i Hurum.[1]

I bronsealderen var Hurumlandet en del av den nordiske bronsealderkulturens område. Samtlige fem funn av bronsegjenstander fra perioden på halvøya er gjort i Hurum, og det er ved sørspissen av Hurumlandet den største konsentrasjonen av gravrøyser fra bronsealderen også finnes.

Fra eldre jernalder er det få og spredte funn fra Hurumlandet. To lokale maktsentre kan muligens identifiseres ut fra gjenstandsfunn og forekomst av store gravhauger: ett rundt gården Hov i Hurum, og ett rundt gårdene Huseby og Villingstad i Røyken. Ved Hov har kontrollen med ferdselen gjennom Svelvikstrømmen trolig vært av stor betydning. Huseby og Villingstad ligger sentralt plassert i Røykens jordbrukslandskap, og er nærmeste nabo til halvøyas eneste kjente bygdeborg på Tjuvkollen.

Den viktigste kilden til kunnskap om den yngre jernalderen på Hurumlandet er gravhaugene og gravfunnene. Det virker som om de fleste navnegårder kjent fra historisk tid hadde egne gårdsgravfelt i denne perioden. Gravskikken var, i alle kjente tilfeller, en branngravsskikk. Få gravhauger på halvøya er arkeologisk undersøkte, og de fleste funna kom til Universitetets Oldsakssamling før 1940.

I middelalderen ble Hurumlandet delt i to kirkesogn: Hurums sogn og Røykens sogn. Steinkirker ble bygd på Hov i Hurum og Solberg i Røyken i andre halvdel av 1100-tallet og/eller første halvdel av 1200-tallet. Begge kirker er nokså like av størrelse og form, men koret i Hurum kirke avsluttes av en apsis, mens østveggen i Røyken kirkes kor er rett. Gjennom høymiddelalderen fram mot Svartedauden fant det trolig sted en betydelig befolkningsvekst på Hurumlandet, noe som gjenspeiles i de mange rud-gårdene som ble rydda i utkanten av de beste jordbruksområdene. Foruten jordbruket, var saltkoking ei viktig tilleggsnæring.

Svartedauden i 1349/1350 ramma Hurumlandet hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka på halvøya ble lagt øde. I seinmiddelalderen gikk gjenryddinga sakte. Først utpå midten av 1600-tallet var trolig folketallet oppe på samme nivå igjen som før pesten. På 1500-tallet begynte trelasteksporten fra Hurumlandet, etter at oppgangssaga ble tatt i bruk.

Adelsfamilien Bolt etablerte seg på Tronstad i Hurum på slutten av 1300-tallet. På 1580-tallet ble gården setegård for adelsfamilien Huitfeldt, som samla seg et betydelig jordegods i Hurum, og i noe mindre grad i Røyken.

Under Napoleonskrigene ble det bygd befestninger både ved Svelviksundet og Drøbaksundet. På Verket i vest ved Drammensfjorden er det rester av de yngre Svelvik befestninger fra 1890-tallet, som hørte inn under Oscarsborg festning.

Samferdsel og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Europavei 134 går over Hurumlandet til tunnelen under Oslofjorden ved Drøbak. Dessuten går Spikkestadbanen helt i nord med stasjon i Røyken. Hurumlandet var et av stedene som ble utredet som plassering for ny hovedflyplass til erstatning for Fornebu, men tapte til fordel for Gardermoen. Det er ferge fra Verket på Hurumlandet til Svelvik.

Tettstedene Røyken, Slemmestad, Åros, Sætre og Tofte ligger på Hurumlandet. Det er betydelig industritradisjon på Hurumlandet. I Sætre har Dyno Industrier fra gammelt av en sprengstoffabrikk, mens tettstedet Tofte har en lang industrihistorie med Hurum fabrikker og Södra Cell Tofte (tidligere Tofte Cellulosefabrikk). Her ligger også verdens første saltkraftverk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgeshistorie.no, Lene Melheim, «Knoklene forteller». Hentet 22. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/mennesker/0304-knoklene-forteller.html.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°32′24″N 10°29′31″Ø