Hurumlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hurumlandet ligger mellom Drammens- og Oslofjorden.
Innkjøringa til Oslofjordtunnelen som forbinder Hurumlandet med Follo på andre sida av Oslofjorden
I bakgrunnen cellulosefabrikken til Södra Cell, i forgrunnen Statkraft saltkraftverk Hurum - verdens første kraftverk basert på osmose. Begge disse er nå nedlagt.

Hurumlandet er ei halvøy og et landskap, som tidligere besto av kommunene Røyken og Hurum, beliggende mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Navnet brukes synonymt med navnet Hurumhalvøya. Fram til 2020 utgjorde Hurumlandet med kommunene Hurum og Røyken den sørligste delen av Buskerud fylke. Kommunene Hurum, Røyken og Asker slo seg da sammen til nye Asker kommune 1.1.2020 og ble del av det nye Viken fylke.

Navnebruk og geografisk avgrensning[rediger | rediger kilde]

Navnet Hurum er svært gammelt, og har trolig blitt brukt om halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden siden eldre jernalder (se artikkel om Hurum). I motsetning til navnene Røyken og Asker har navnet Hurum aldri vært et gårdsnavn. I likhet med navnet Follo har det trolig fra begynnelsen av vært et landskapsnavn.

Det sammensatte navnet Hurumlandet er tidligst kjent brukt i siste halvdel av 1700-tallet, og da i forbindelse med farvannsbeskrivelser. En tidlig anvendelse og geografisk definisjon finnes i Syvende Hefte af de oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst, henhørende til Kaartet No. 7, indbefattende Strækningen af Kysten fra Jomfrueland til den Svendske Grændse, med Langesunds-Fjord op til Skeen, samt hele Christiania-Fjord. Trigonometrisk opmaalt og ved astronomiske Observationer verificeret. Udgivet fra det Kongelige Søekaart-Archiv i 1803. Her står det at «Den med svære Fjelde belagte Halvøe, som adskiller Drammensfjord fra den egentlige Christianiafjord, kaldes Hurumland[1]

I Jens Krafts Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (1822) regnes Hurum sogn og Røyken sogn for å utgjøre det som «gemeenlig» kalles Hurumlandet.[2] Den nordlige avgrensninga av Hurumlandet gis derfor ved ei linje mellom Lahellbukta i Drammensfjorden og Slemmestadbukta i Oslofjorden. Her er halvøya rundt 12,5 kilometer brei. Hurumlandet er på det smaleste mellom Grimsrudbukta i Drammensfjorden og Bestonbukta i Oslofjorden, og er her snaut 5 kilometer brei. Her går også grensa mellom Hurum og Røyken.

Navnesammensetninga Hurumhalvøya ser ut til å ha yngre opphav, og kom ikke i bruk før i andre halvdel av 1800-tallet. Det er først kjent på trykk i 1878.[3] Først i nyere tid ser det ut til å ha kommet mer i bruk, og da først og fremst i media. Navnet Hurumlandet er fortsatt vanligere å bruke.

Fortsatt bruk av navnet etter kommunereformen[rediger | rediger kilde]

Etter sammenslåinga av Hurum, Røyken og Asker kommuner til nye Asker kommune i 2020 har det forekommet at enkelte politikere og medier har unnlatt å bruke navnene Hurum, Røyken og Hurumlandet/Hurumhalvøya.[4] Språkrådet opplyser imidlertid at det også etter kommunesammenslåinga er mulig å bruke de gamle kommunenavnene som geografiske navn, sjøl om de ikke lenger er navn på administrative enheter. Det er derfor korrekt å fortsatt bruke disse navnene, sjøl om de geografiske områdene de refererer til nå altså administrativt ligger i en kommune som heter Asker.[5]

Geografiske forhold[rediger | rediger kilde]

Hurum og Røyken har et samla areal på rundt 275,9 kvadratkilometer. Hurum har 70,4 kilometer fastlandskystlinje og 12,2 kilometer kystlinje på øyer.[6] Røyken har 29,5 kilometer fastlandskystlinje og 16,3 kilometer kystlinje på øyer.[6] Hurumlandet har dermed ei samla fastlandskystlinje på rundt 99,9 kilometer, og 28,5 kilometer kystlinje på øyer.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk sett er Hurumlandet en del av Oslofeltet. De eldste grunnfjellsbergartene (ulike varianter av gneis) finnes i ei stripe langs kysten fra Ersvika til Sandspollen, samt fra Åros til Slemmestad. Disse er rundt én milliard år gamle. Helt nordøst i Røyken, mellom Grodalen og Slemmestad, og i et mindre område ved Nærsnes, finnes sedimentære bergarter (skifer og kalkstein) fra periodene kambrium og ordovicium. Et mindre område med sterkt omdanna sedimentære bergarter finnes ved sjøen mellom Rødtangen og Ersvika, helt sør på Hurumlandet. Disse bergartene kan også gjenfinnes på Ranvikholmen og Tofteholmen. Det aller meste av halvøya er danna av rundt 280 millioner år gammel permisk drammensgranitt, som har en karakteristisk, lyserød farge. Under den vulkanske aktiviteten i permtida ble det også danna områder med gabbro ved Husebykollen på Filtvet, og på øyene Ranvikolmen og Tofteholmen.

Naturtyper[rediger | rediger kilde]

Etter typesystemet Naturtyper i Norge (NiN) kan Hurumlandet på landskapsnivå karakteriseres som et «ås- og fjelltopplandskap», som videre kan inndeles i et småkupert åslandskap med relativt relieff mellom 50 og 200 meter, og et kupert åslandskap med relativt relieff over 200 meter. Omkring Sandungenvassdraget i Hurum og Årosvassdraget og Skitheggavassdraget i Røyken finnes også et åpent dallandskap og lavlandsslette under marin grense, som ligger på rundt 200 meter.

På landskapsdelnivå finnes flere varianter av elveløp, klare innsjøer og humussjøer, fjæresoner i sjøen, aktive ferskvannsdelta, ras- og skredområder, ravinedaler, skogsbekkekløfter og våtmarksmassiver (myr) av ulike typer. Oslofjorden er en lite ferskvannspåvirka fjord, mens Drammensfjorden innafor Svelvikstrømmen er en sterkt ferskvannspåvirka fjord.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Hurumlandet har en variert flora, med mange varmekjære arter. Her vokser blant annet de sjeldne artene misteltein, dragehode og bittergrønn. Dyrelivet omfatter elg, fiskeørn, skarv og ærfugl.

Pr. 2020 finnes det 28 verneområder på Hurumlandet (se Hurum og Røyken).

Befolkning og bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Hurum hadde i 2019 ei befolkning på 9521 personer.[7] Røyken hadde befolkning på 22 365 personer.[trenger referanse] Hurumlandet har altså ei samla befolkning på rundt 31 600 personer. De fleste innbyggerne bor i et av tettstedene.

I Hurum ligger tettstedene Filtvet, Holmsbu, Klokkarstua, Rødtangen, Storsand, Sætre, Tofte og Verket. Sætre og Tofte er de største av disse tettstedene.

I Røyken ligger tettstedene Båtstø, Hyggen, Midtbygda/Røyken, Nærsnes, Slemmestad/Bødalen, Spikkestad og Åros. Slemmestad og Spikkestad er de største av disse tettstedene.

De eldste tettstedene er Holmsbu og Filtvet, som oppsto som strandsteder på 1700-tallet. Verket er et tettsted som vokste fram rundt det tidlige industriforetaket Schimmelmanns glassverk (1779-1832).

De fleste tettstedene vokste fram etter den industrielle revolusjon. Spikkestad og Midtbygda/Røyken oppsto som «stasjonsbyer» etter anlegget av Spikkestadbanen (tidligere tilknytta Drammensbanen) i 1872. Slemmestad/Bødalen, Sætre og Tofte er tettsteder som har vokst fram rundt fabrikker og tungindustri i perioden 1875-1897.

De resterende tettstedene er alle mindre tettsteder som relativt seint utvikla seg til tettsteder, med sekundære, lokale funksjoner som skolested, poststed og dampbåtanløp.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet på Hurumlandet var tidligere sterkt prega av tungindustri. Tettstedet Sætre vokste fram rundt sprengstoffindustrien (etablert 1875), Slemmestad vokste fram rundt sementfabrikken (etablert 1893), og Tofte hadde to cellulosefabrikker (etablert 1897 og 1907). På Sætre og Slemmestad var det meste av industrien nedlagt før 1990. På Tofte drøyde det til 2013 før den siste celluloseproduksjonen ble nedlagt.

I dag er domineres næringslivet på Hurumlandet av virksomheter innen service- og tjenesteyting. Det finnes også fortsatt en del kjemisk industri og gummi-/plast og mineralsk industri.

Et mildt klima og godt jordsmonn legger forholdene godt til rette for landbruk, men næringa jordbruk, skogbruk og fiske sysselsatte kun 0,39 % av de mellom 15-74 år, i 4. kvartal 2018.[8]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Europavei 134 går over Hurumlandet fra grensa mellom Røyken og Lier ved Lahell til grensa mellom Hurum og Frogn i Oslofjordtunnelen.

Fylkesvei 165 går fra Holmen i Asker til Midtbygda i Røyken.

Fylkesvei 167 går fra Asker stasjon til Åsgård i Røyken.

Fylkesvei 281 går rundt sørenden av Hurumlandet, fra Storsand til Klokkarstua.

Fylkesvei 289 går mellom Sætre og Verket i Hurum, og har her fergeforbindelse over Svelvikstrømmen til Svelvik i Drammen kommune.

Fylkesvei 2680 går mellom Holmsbu og Kana i Hurum.

Fylkesvei 2682 går mellom Holmsbu og Liltvet i Hurum.

Fylkesvei 2684 går mellom Lahell i Lier og Ugstad i Hurum.

Fylkesvei 2686 går mellom Slemmestad og Sundbykrysset i Røyken.

Fylkesvei 2688 går mellom Stokker og Bødalen i Røyken.

Fylkesvei 2690 går mellom Auvi og Røyken stasjon i Røyken.

Fylkesvei 2692 går mellom Gullhaug i Røyken og Sætre i Hurum.

Spikkestadbanen går mellom Spikkstad stasjon og Asker stasjon via Røyken stasjon.

Hurumlandet var et av alternativene som ble utreda som mulig plassering av ny hovedflyplass da hovedflyplassen på Fornebu skulle flyttes på 1980-tallet, men ble ikke valgt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinalderen[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av siste istid, rundt 10100 år før nåtid, ble den søndre delen av Hurumlandet isfritt. På det tidspunktet lå brefronten mellom Svelvikstrømmen og Drøbaksundet, og breelvene la igjen den store morenen som krysser tvers over halvøya. Denne morenen regnes som en del av det såkalte Ås-Ski-trinnet. Marin grense i området ligger på rundt 200 moh.

De eldste spor etter mennesker på Hurumlandet er funn av flintgjenstander ved Nåbyvann i Hurum, ca. 163 moh. Tallrike lokaliteter fra eldre steinalder er funnet rundt hele kysten av halvøya. I seinmesolitikum var Hurumlandet en del av den klassiske nøstvetkulturens kjerneområde.

Også fra yngre steinalder er det mange funn fra Hurumlandet. Blant de viktigste funnnene er dyssegraver av traktbegerkulturens type ved Rødtangen i Hurum, og to hellekister fra seinneolitikum ved Verket.[9]

Bronsealderen[rediger | rediger kilde]

I bronsealderen var Hurumlandet en del av den nordiske bronsealderkulturens område. Samtlige fem funn av bronsegjenstander fra perioden på halvøya er gjort i Hurum, og det er ved sørspissen av Hurumlandet den største konsentrasjonen av gravrøyser fra bronsealderen også finnes. Bosetningsspor fra bronsealderen er funnet ved Hov på Hurum.

Jernalderen[rediger | rediger kilde]

Fra den eldre jernalderen er det få og spredte funn fra Hurumlandet. To lokale maktsentre kan muligens identifiseres ut fra gjenstandsfunn og forekomst av store gravhauger: ett rundt gården Hov i Hurum, og ett rundt gårdene Huseby og Villingstad i Røyken. Ved Hov har kontrollen med ferdselen gjennom Svelvikstrømmen trolig vært av stor betydning. Huseby og Villingstad ligger sentralt plassert i Røykens jordbrukslandskap, og er nærmeste nabo til halvøyas eneste kjente bygdeborg på Tjuvkollen.

Den viktigste kilden til kunnskap om den yngre jernalderen på Hurumlandet er gravhaugene og gravfunnene. Det virker som om de fleste navnegårder kjent fra historisk tid hadde egne gårdsgravfelt i denne perioden. Gravskikken var, i alle kjente tilfeller, en branngravsskikk. Få gravhauger på halvøya er arkeologisk undersøkte, og de fleste funna kom til Universitetets Oldsakssamling før 1940.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

I løpet av middelalderen ble Hurumlandet inndelt i to kirkesogn: Hurums sogn og Røykens sogn. Steinkirker ble bygd på Hov i Hurum og Solberg i Røyken i andre halvdel av 1100-tallet og/eller første halvdel av 1200-tallet. Begge kirker er nokså like av størrelse og form, men koret i Hurum kirke avsluttes av en apsis, mens østveggen i Røyken kirkes kor er rett. Gjennom høymiddelalderen fram mot svartedauden fant det trolig sted en betydelig befolkningsvekst på Hurumlandet, noe som gjenspeiles i de mange rud-gårdene som ble rydda i utkanten av de beste jordbruksområdene. Foruten jordbruket, var saltkoking ei viktig tilleggsnæring.

Svartedauden i 1349/1350 ramma Hurumlandet hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka på halvøya ble lagt øde. I seinmiddelalderen gikk gjenryddinga sakte. Først utpå midten av 1600-tallet var trolig folketallet oppe på samme nivå igjen som før pesten. På 1500-tallet begynte trelasteksporten fra Hurumlandet, etter at oppgangssaga ble tatt i bruk.

Adelsfamilien Bolt etablerte seg på Tronstad i Hurum på slutten av 1300-tallet. På 1580-tallet ble gården setegård for adelsfamilien Huitfeldt, som samla seg et betydelig jordegods i Hurum, og i noe mindre grad i Røyken.

Tidlig nytid[rediger | rediger kilde]

Rundt midten av 1600-tallet ble folketallet på Hurumlandet trolig like høyt som det hadde vært før 1350, og fortsatte deretter å vokse jevnt. Jordbruket var hovednæringa for det store flertallet av befolkninga, og hele Hurumlandet hadde drøyt 220 gårdsbruk rundt 1650. Den viktigste binæringa var skogbruk, og enkelte bønder tjente store penger på eksport av trelast til Holland og Danmark, særlig i første halvdel av 1600-tallet. I løpet av 1600-tallet ble så godt som all eikeskogen på Hurumlandet hogd.

Holmsbu ved Drammensfjorden og Filtvet ved Oslofjorden utvikla seg til små tettsteder i løpet av 1700-tallet. Også Verket fikk en liten tettbebyggelse da Schimmelmanns glassverk ble anlagt her i 1779.

Under Napoleonskrigene ble det bygd befestninger både ved Svelviksundet og Drøbaksundet. Ingen av disse befestningene er bevart, men rester etter yngre befestninger finnes på Kinnartangen ved Drøbaksundet, og ved Svelvik befestninger fra 1890-tallet. Begge var underlagt Oscarsborg festning.

Den industrielle revolusjon[rediger | rediger kilde]

Etter at glassverket på Verket ble nedlagt i 1832 drøyde det til 1870-tallet før det igjen ble anlagt noen form for industri på Hurumlandet. Jernbane ble bygd mellom Drammen og Asker i 1872, med stasjoner på Spikkestad og Røyken. I løpet av noen tiår ble det så anlagt ei rekke fabrikker: Sprengstoffabrikk på Sætre i 1875, sementfabrikk på Slemmestad i 1893, og cellulosefabrikker på Tofte og Sagene i 1897 og 1907. Ei rekke andre og mindre industriforetak ble også anlagt, blant annet marmorsliperi (Sagene), teglverk (Spikkestad og Elgeton), klesvarefabrikk (Åros) og steinbrudd (Hyggen).

Kommunesammenslåing i 2020[rediger | rediger kilde]

Kommunesammenslåinga var et ledd i regjeringa Solbergs kommunereform, og sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker kommuner ble vedtatt av de tre kommunestyrene i 2016.

Folkeavstemminga i Hurum[rediger | rediger kilde]

I Hurum ble det gjennomført ei rådgivende folkeavstemming om kommunesammenslåing 9. mai 2016, der velgerne først fikk spørsmålet: "Skal Hurum kommune slå seg sammen med andre kommuner?", med alternativene "Ja" og "Nei". Det andre spørsmålet var: "Om Hurum kommune skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, i hvilken retning ønsker du at vi skal gå?" Her var alternativene: 1) "Vestfjorden (inkludert Hurum, Røyken og Asker)", 2) "Fjordbyen (inkludert Hurum, Drammen, Svelvik, evt. m.fl.)" og 3) "Vet ikke".

Det var 9413 innbyggere i Hurum og av disse var 7563 stemmeberettiga. Alle som fylte 16 år innen utgangen av 2016 hadde stemmerett ved denne folkeavstemminga. Totalt ble det avgitt 2778 stemmer. Det gir ei valgoppslutning på 36,73 %. 571 innbyggere hadde forhåndsstemt i perioden 25. april - 6. mai.

Stemmene fordelte seg slik: 1769 stemmer for JA (63,68 %), 969 stemmer for NEI (34,88 %). 40 stemte BLANKT (1,44 %).

De som stemte JA til kommunesammenslåing, stemte følgende: 1621 stemmer for VESTFJORDEN (91,63 %), 111 stemmer for FJORDBYEN (6,27 %), 37 stemmer for VET IKKE (2,09 %).

De som stemte NEI til kommunesammenslåing, stemte følgende: 171 stemmer for VESTFJORDEN (17,65 %) 177 stemmer for FJORDBYEN (18,27 %), 621 stemmer for VET IKKE (64,09 %).

De som stemte BLANKT, stemte følgende: 22 stemmer for VESTFJORDEN (55 %), 2 stemmer for FJORDBYEN (5 %), 16 stemmer for VET IKKE (40 %).

Ved også å inkludere stemmene til de som stemte NEI til kommunesammenslåing i det såkalte retningsvalget, ble resultatet slik: 1814 stemmer for VESTFJORDEN (65,39 %), 290 stemmer for FJORDBYEN (10,44 %), 674 stemmer for VET IKKE (24,26 %).[10] Ved kun å regne med de som både stemte JA og for VESTFJORDEN ble resultatet 58,35 % for den vedtatte sammenslåinga. Ved å regne med det totale antallet stemmeberettiga, gav imidlertid kun 21,4 % av innbyggerne aktivt uttrykk for at de ønska sammenslåing med Røyken og Asker.

Ingen folkeavstemming i Røyken og Asker[rediger | rediger kilde]

I Røyken og Asker ble det ikke holdt noen folkeavstemming om kommunesammenslåing. I stedet gjennomførte firmaet "Epinion Norge" en såkalt "innbyggerundersøkelse" med telefonintervjuer i de to kommunene. I Røyken ble det gjennomført 808 intervjuer (dvs. ca. 4 % av befolkninga), og i Asker 2054 (dvs. ca. 3,5 % av befolkninga).

Majoriteten av de spurte i Røyken kommune stilte seg positive til ei kommunesammenslutning dersom det skulle bli aktuelt. En andel på 59% av innbyggerne stilte seg positive; der en andel på 23% var svært positive og en andel på 36% var ganske positive. En andel på 11% av innbyggerne stilte seg negative; der en andel på 4% var svært negative og en andel på 7% var ganske negative. En andel på 23% av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative. En andel på 3% svarte at de var positive til ett alternativ, men negative til et annet alternativ, mens en andel på 3% svarte "vet ikke".

Størst oppslutning fikk alternativet «Røyken, Asker og Hurum slår seg sammen» med en andel på 48%. En andel på 24% mente at det beste alternativet var «Røyken og Hurum slår seg sammen», mens en andel på 14% mente at det beste alternativet var «Røyken, Hurum, Asker og Bærum slår seg sammen». En andel på 13% sa at de ville at Røyken kommune skulle fortsette som egen kommune.[11]

De spurte i Asker kommune var delt i holdninga til kommunesammenslåing. Andelene som var positive og negative var tilnærma like store. Totalt sett var det en andel på 34% som stilte seg positive til ei eventuell kommunesammenslåing, der en andel på 10% stilte seg svært positive og en andel på 24% var ganske positive. Andelen som oppgav at de stilte seg negative utgjorde 31%, med en andel på 13% som var svært negative, og en andel på 18% som var ganske negative. En andel på 28% av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative.

Det var en andel på 42% som mente at det beste alternativet var «Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune». En andel på 32 % oppgav at det beste alternativet var at Asker og Bærum slår seg sammen, mens en andel på 22% oppgav at de synes det beste alternativet var at Asker, Røyken og Hurum skulle slå seg sammen.[12]

Delte meninger om sammenslåinga[rediger | rediger kilde]

Etter at alle de tre kommunene hadde vedtatt å slå seg sammen, gjennomførte Firmaet "Opinion" i 2018 en innbyggerundersøkelse, der 3000 personer i Hurum, Røyken og Asker ble spurt om forventninger til kommunesammenslåinga.[13] Av denne framgår det at de spurte på tettstedene Slemmestad og Sætre var mest positive til kommunesammenslåing. De spurte i Asker generelt viste generelt størst motstand mot sammenslåing, særlig i områdene Nesøya og Holmen. I Hurum var motstanden størst i områdene Klokkarstua og Tofte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 26. januar 2020. 
  2. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 26. januar 2020. 
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 26. januar 2020. 
  4. ^ «(+) Temamøte om kommuneplan trakk folk til rådhussalen: – Det er busstilbudet om interesserer oss mest». www.rha.no (norsk). 25. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020. 
  5. ^ «(+) Språkrådet er klar i talen: – Fullt mulig å bruke gamle kommunenavn». www.rha.no (norsk). 29. januar 2020. Besøkt 29. januar 2020. 
  6. ^ a b «01405: Kystlinje, etter type (km) (K) (avslutta serie) 2003 - 2009». PX-Web SSB. Besøkt 26. januar 2020. 
  7. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2019». PX-Web SSB. Besøkt 26. januar 2020. 
  8. ^ SSB antall sysselsatte per næring i Røyken og Hurum 2018
  9. ^ Norgeshistorie.no, Lene Melheim, «Knoklene forteller». Hentet 22. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/mennesker/0304-knoklene-forteller.html.
  10. ^ hurum.kommune.no http://hurum.kommune.no/aktuelt/ja-til-kommunesammenslaing/. Besøkt 7. februar 2020. 
  11. ^ Røyken kommune innbyggerundersøkelse om kommunereform. Epionion Norge 2016.
  12. ^ Asker kommune innbyggerundersøkelse om kommunereform. Epionion Norge. 2016.
  13. ^ Opinion: Nye Asker kommune. Forventninger og holdninger. Innbyggerundersøkelse okt-nov 2018. Gjennomført for nye Asker kommune. Rapport 05.12.2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°32′24″N 10°29′31″Ø